Lånt fra ffffound.
tirsdag 3. august 2010
mandag 2. august 2010
"[...] people on trains take books out of their bags or their pockets and retreat into solitary worlds. Each time the book comes out it is like a sign held up. Leave me alone, I am reading, says the sign. What I am reading is more interesting than you could possibly be."
-Fra J.M.Coetzees "Elisabeth Costello"
-Fra J.M.Coetzees "Elisabeth Costello"
fredag 30. juli 2010
Mine lesevaner
Som leser er jeg: en alteter og helt fraværende. (Selv om det siste kanskje ikke bare gjelder meg som leser, men meg generelt.) At jeg er altetende betyr ikke at jeg liker alt jeg leser, men at jeg er åpen for alt (bortsett fra krim, mer om det senere) og svært sjeldent gir opp en bok uten å lese den ferdig (det har skjedd et par ganger, f.eks klarte jeg ikke å komme meg gjennom Bram Stokers Dracula. Blodfobien min vant over viljen). Jeg leser forresten overalt; på bussen, i senga, på dass, på biblioteket, i stua, på caféer, mens jeg spiser, sittende og stående, tilogmed gående. Bøker er et av yndligstemaene mine, jeg kan snakke og snakke i evigheter om bøker og av og til forteller jeg anekdoter som jeg aldri selv har blitt fortalt, men som jeg har lest i en bok, ikke med vilje og viten, det er bare det at det at ting jeg leser blander seg med virkeligheten. Dessuten synes jeg ofte bøker er mer interessante enn folk. Det er vannvittig klisjé, men sånn har jeg det.
Som blogger er jeg: redd for å skrive for mye personlig. Ikke fordi jeg er redd for hva folk skal synes om meg, men fordi jeg er redd for å selge sjela. Å skrive ting som ikke gavner meg som eventuelle fremtidige arbeidsgivere kunne komme til å lese, bryr jeg meg derfor ikke så veldig mye om. Å skrive om personlige og nære og altfor fine ting, orker jeg derimot ikke gjøre fordi jeg føler at det av en aller annen grunn ville gjort at alt sammen ble mindre verdt og mindre spesielt.
Sist leste bok: Dag Solstads Forsøk på å beskrive det ungjennomtrengelige. En bok jeg kom til å lese fordi jeg, etter snart en måned i København, ble lei av å bare lese engelsk og dansk, hvor jeg så begynte å lete etter en norsk bok i bokhyllene til Marie og dette var den eneste boka jeg fant. Hvilket ikke var et dårlig catch, bare sånn at det er sagt, for jeg er jo fan av Dag Solstad. Jeg liker de lange setningene og alle digresjonene.
Sist kjøpte bok/bøker: De tre siste bøkene jeg kjøpte var kaffebordsbøker og en Moleskine-bok, og det må vel sies å være uinteressant når det gjelder dette spørreskjemaet. Derfor: den siste skjønnlitterære boken jeg kjøpte var Hotell New Hampshire av John Irving for fem kroner i en bruktbutikk. Jeg er egentlig ikke så opptatt av å eie bøker, med mindre de er helt fantastiske og har nydelig cover, sånn at de samtidig kan fungere som (meningsfull) pynt, eller når det å bestille dem fra nett går fortere enn å be biblioteket bestille dem, eller når jeg, som i dette tilfellet, er veldig into en forfatter og boka er sykt billig. Etter at jeg har lest dem kan jeg jo alltids bare gi dem videre.
Favorittkrimforfatter: Ja, vet jeg sa at jeg er alteter, men krim leser jeg ikke. Jeg synes krim er kjedelig og uinteressant. Med unntak av bøker som handler om ekte kriminalitet, som f.eks bøkene om Blekingegadebanden eller boka om Toska som jeg leste for et par uker siden.
Jeg leser alt av: Francesca Lia Block, Kjell Askildsen og Jeffrey Eugenides. En stund holdt jeg på å lese alt av Haruki Murakami, men nå har jeg fått nok fordi jeg nesten ble litt gal i hodet av så mange av bøkene hans på bare ett-to år. Dessuten har jeg, klisjéaktig og som så mange andre i verden, lest alle Harry Potter-bøkene minst ti ganger hver. Og som barn leste jeg alt av Astrid Lindgren.
Jeg leser helst ikke (genre/forfatter): Anne B. Ragde. Jeg har hata Anne B. Ragde helt siden jeg var barn og leste en av barnebøkene hennes. Men på den tiden var ikke dama noe så kjent. Det var ikke før jeg var på hytta alene for noen år siden og lette etter en bok å lese i at jeg fant denne boka i bokhylla og så at det var Anne B. Ragde som hadde skrevet den. Eureka! Ikke rart jeg hata den. En forfatter til som jeg fant ut at jeg ikke likte allerede som barn er Gunnar Stålesen. Jeg leste en av barnebøkene hans og det har ført til at jeg absolutt ikke gidder å lese han nå heller. Og ikke faen om jeg noensinne leser ett eneste ord av William S. Burroughs igjen. Ikke Per Petterson heller.
I hylla for faglitteratur leter jeg etter: bøker om Antarktis og Arktis; om ekspedisjoner, geografi og alle dyrene som lever der, vegetarianisme/veganisme, universet, hvaler og andre sjødyr, spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser, religion, matkultur, matindustri/landbruk og helse.
I tillegg til norsk leser jeg gjerne: engelsk og dansk. En gang lånte jeg en bok på tysk, men det var nå det eneste. Jeg fikk aldri lest den før jeg måtte levere den tilbake. Jeg burde prøve meg på nytt igjen. Å lese bøker er en veldig god måte å lære seg språk på, og jeg vil jo gjerne lære meg tysk skikkelig.
Øverst i min å-lese-stabel ligger akkurat nå: Dagstelegrafen av Klaus Rifbjerg, Beat the Reaper av Josh Bazell og Den ukendte terrorist av Richard Flanagan. De to første lånte jeg tilfeldig på biblioteket. Jeg måtte bare raske med meg noe før vi skulle av sted på butikken og handle inn til middag. Den sistnevnte kjøpte min kjæreste for tyve kroner i går og jeg fikk lyst til å lese den. I tillegg leser jeg en bok om haier og rokker.
Øverst på min bok-ønkeliste akkurat nå: jeg har i det siste vært innom Taschen-butikken flere ganger og akkurat bladd gjennom katalogen deres, så jeg ønsker meg Mario Testino-boka med sykt fine bilder av Kate Moss, anatomiboka og Hiroshigeboka, men de er sykt dyre og jeg kommer ikke til å eie noen av dem med det første, dessuten er de kaffebordsbøker alle sammen. Av skjønnlitteratur ønsker jeg meg alltid Francesca Lia Block-bøker, det er fortsatt bøker av henne som jeg ikke har lest, men det må jeg jo, og jeg kan gjerne ha alle bøkene hennes i hylla.
På antikvariater leter jeg etter: vakre bøker av forfattere jeg vet fra før av at jeg liker.
Jeg finner ut hva jeg skal lese: av lengre bokanmeldelser i seriøse tidsskrift (f.eks NyTid; jeg har funnet mange bra bøker ved hjelp av anmeldelsene deres, tilogmed yndlingsboka mi A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers av Xialou Guo), etter hva yndlingsforfatterne mine sier de leser, noen ganger etter covere (på loppemarkeder og bruktsjapper hvor bøker bare koster 5 kr kan jeg godt kjøpe bøker bare pga tiltalende covere), etter anbefalinger fra folk jeg vet har god smak, etter bøker jeg får i gave og etter hva som regnes som klassikere som alle bare MÅ lese.
Som blogger er jeg: redd for å skrive for mye personlig. Ikke fordi jeg er redd for hva folk skal synes om meg, men fordi jeg er redd for å selge sjela. Å skrive ting som ikke gavner meg som eventuelle fremtidige arbeidsgivere kunne komme til å lese, bryr jeg meg derfor ikke så veldig mye om. Å skrive om personlige og nære og altfor fine ting, orker jeg derimot ikke gjøre fordi jeg føler at det av en aller annen grunn ville gjort at alt sammen ble mindre verdt og mindre spesielt.
Sist leste bok: Dag Solstads Forsøk på å beskrive det ungjennomtrengelige. En bok jeg kom til å lese fordi jeg, etter snart en måned i København, ble lei av å bare lese engelsk og dansk, hvor jeg så begynte å lete etter en norsk bok i bokhyllene til Marie og dette var den eneste boka jeg fant. Hvilket ikke var et dårlig catch, bare sånn at det er sagt, for jeg er jo fan av Dag Solstad. Jeg liker de lange setningene og alle digresjonene.
Sist kjøpte bok/bøker: De tre siste bøkene jeg kjøpte var kaffebordsbøker og en Moleskine-bok, og det må vel sies å være uinteressant når det gjelder dette spørreskjemaet. Derfor: den siste skjønnlitterære boken jeg kjøpte var Hotell New Hampshire av John Irving for fem kroner i en bruktbutikk. Jeg er egentlig ikke så opptatt av å eie bøker, med mindre de er helt fantastiske og har nydelig cover, sånn at de samtidig kan fungere som (meningsfull) pynt, eller når det å bestille dem fra nett går fortere enn å be biblioteket bestille dem, eller når jeg, som i dette tilfellet, er veldig into en forfatter og boka er sykt billig. Etter at jeg har lest dem kan jeg jo alltids bare gi dem videre.
Favorittkrimforfatter: Ja, vet jeg sa at jeg er alteter, men krim leser jeg ikke. Jeg synes krim er kjedelig og uinteressant. Med unntak av bøker som handler om ekte kriminalitet, som f.eks bøkene om Blekingegadebanden eller boka om Toska som jeg leste for et par uker siden.
Jeg leser alt av: Francesca Lia Block, Kjell Askildsen og Jeffrey Eugenides. En stund holdt jeg på å lese alt av Haruki Murakami, men nå har jeg fått nok fordi jeg nesten ble litt gal i hodet av så mange av bøkene hans på bare ett-to år. Dessuten har jeg, klisjéaktig og som så mange andre i verden, lest alle Harry Potter-bøkene minst ti ganger hver. Og som barn leste jeg alt av Astrid Lindgren.
Jeg leser helst ikke (genre/forfatter): Anne B. Ragde. Jeg har hata Anne B. Ragde helt siden jeg var barn og leste en av barnebøkene hennes. Men på den tiden var ikke dama noe så kjent. Det var ikke før jeg var på hytta alene for noen år siden og lette etter en bok å lese i at jeg fant denne boka i bokhylla og så at det var Anne B. Ragde som hadde skrevet den. Eureka! Ikke rart jeg hata den. En forfatter til som jeg fant ut at jeg ikke likte allerede som barn er Gunnar Stålesen. Jeg leste en av barnebøkene hans og det har ført til at jeg absolutt ikke gidder å lese han nå heller. Og ikke faen om jeg noensinne leser ett eneste ord av William S. Burroughs igjen. Ikke Per Petterson heller.
I hylla for faglitteratur leter jeg etter: bøker om Antarktis og Arktis; om ekspedisjoner, geografi og alle dyrene som lever der, vegetarianisme/veganisme, universet, hvaler og andre sjødyr, spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser, religion, matkultur, matindustri/landbruk og helse.
I tillegg til norsk leser jeg gjerne: engelsk og dansk. En gang lånte jeg en bok på tysk, men det var nå det eneste. Jeg fikk aldri lest den før jeg måtte levere den tilbake. Jeg burde prøve meg på nytt igjen. Å lese bøker er en veldig god måte å lære seg språk på, og jeg vil jo gjerne lære meg tysk skikkelig.
Øverst i min å-lese-stabel ligger akkurat nå: Dagstelegrafen av Klaus Rifbjerg, Beat the Reaper av Josh Bazell og Den ukendte terrorist av Richard Flanagan. De to første lånte jeg tilfeldig på biblioteket. Jeg måtte bare raske med meg noe før vi skulle av sted på butikken og handle inn til middag. Den sistnevnte kjøpte min kjæreste for tyve kroner i går og jeg fikk lyst til å lese den. I tillegg leser jeg en bok om haier og rokker.
Øverst på min bok-ønkeliste akkurat nå: jeg har i det siste vært innom Taschen-butikken flere ganger og akkurat bladd gjennom katalogen deres, så jeg ønsker meg Mario Testino-boka med sykt fine bilder av Kate Moss, anatomiboka og Hiroshigeboka, men de er sykt dyre og jeg kommer ikke til å eie noen av dem med det første, dessuten er de kaffebordsbøker alle sammen. Av skjønnlitteratur ønsker jeg meg alltid Francesca Lia Block-bøker, det er fortsatt bøker av henne som jeg ikke har lest, men det må jeg jo, og jeg kan gjerne ha alle bøkene hennes i hylla.
På antikvariater leter jeg etter: vakre bøker av forfattere jeg vet fra før av at jeg liker.
Jeg finner ut hva jeg skal lese: av lengre bokanmeldelser i seriøse tidsskrift (f.eks NyTid; jeg har funnet mange bra bøker ved hjelp av anmeldelsene deres, tilogmed yndlingsboka mi A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers av Xialou Guo), etter hva yndlingsforfatterne mine sier de leser, noen ganger etter covere (på loppemarkeder og bruktsjapper hvor bøker bare koster 5 kr kan jeg godt kjøpe bøker bare pga tiltalende covere), etter anbefalinger fra folk jeg vet har god smak, etter bøker jeg får i gave og etter hva som regnes som klassikere som alle bare MÅ lese.
torsdag 29. juli 2010
Taschen overalt
Jeg fant ut at Taschen jo ikke bare selger den dyreste boka jeg noensinne har tatt på, men at de også har solgt det tyvende århundredes dyreste bok, på auksjon for 300.000 dollar. Hvilket er sykt mye hvis det skjedde før finanskrisen og den sykt lave dollarkursen, og "bare" mye hvis det skjedde etterpå. Still. Jeg fant forresten en ny bok jeg alltid har ønska meg uten å vite det, en stor bok med alt av Hiroshige i deilig papir. Akkurat som den andre boka jeg fant som jeg ønsker meg -anatomiboka-, var også denne for dyr for min del. Pluss jeg ville ikke fått plass til den på sykkelen, eller kanskje jeg kunne orket det hvis jeg var på vei rett hjem, men det var jeg ikke; vi var på vei til Christiania for å drikke kirsebærsaft.
onsdag 28. juli 2010
Prosjekt 5/6 om dagen: dag 6 , dag 7 og oppsummering
DAG 6
1. En banan.
2. Et glass vitaminjuice. Samme som dagen før.
3. Reddiker på brødskiver/knekkebrød.
4. og 5. En pastarett med blomkål og tomatsaus og rå blomkål.
6. Pærejuice. Ikke fra konsentrat faktisk.
Når sant skal sies tror jeg ikke nr. 3 kan counte som en. Det var faktisk bare to reddiker til sammen som jeg kutta opp i skiver. Men jeg klarte i hvertfall fem frukt og grønt, og det er ikke bare i Norge at det er fem, men også i ett eller annet engelskspråklig land som sannsynligvis er Storbrittannia, fordi det stod '1 of five a day' på flaska til pærejuicen. Eller kanskje den var fra et annet land også skrev de bare på engelsk selv om de ikke snakker engelsk der fordi den skulle selges i Danmark, jeg vet ikke, for jeg har ikke flasken her, jeg bare leste det sånn fort inne i kiosken hvor jeg kjøpte den fordi vi måtte gå og rekke en kinofilm. Poenget er at selv om jeg ikke klarte seks om dagen denne dagen, så gjør det ikke noe, for fem om dagen er ikke så galt det heller.
DAG 7
1. En banan.
2. Ett glass grapefruktjuice. Ikke fra konsentrat.
3. Rester fra blomkålsretten dagen før.
4. Et eple.
5. Appelsinjuice. Fra konsentrat.
6., 7. og 8. Mexican Green Chilli Rice (Arroz Verde), hvilket er navnet på retten som det står i boka og som jeg ikke gadd å ta meg bryet med å oversette. Uansett, den inneholdt syyyykt mye spinat, og frisk persille, frisk koriander og grønn chilli. Veldig sunn, altså.
Og dermed er jeg kommet til veis ende med dette prosjektet. I gjennomsnitt på disse syv dagene jeg har skrevet ned alt frukt og grønt jeg har spist, har jeg spist 6,9 frukt og grønt om dagen. Jeg kan med andre ord godt si at jeg klarer både den norske 5 om dagen og den danske 6 om dagen. Ikke var det spesielt vanskelig heller. Jeg tenkte ikke gjøre noen effort, ikke i stor grad. Av og til måtte jeg velge en frukt i stedet for et knekkebrød som mellommåltid, og kanskje drakk jeg litt mer juice enn jeg pleier å gjøre. Men then again, jeg spiste mye mindre is og drakk mye mindre kaffe. Dessuten var noeav juicen lagd av konsentrat, men det er jo lett å gjøre noe med. Bare å bytte det med juice lagd av ikke-konsentrat. Som f.eks. grapefruktjuicen. Anyways, nå har jeg bevist at 6 om dagen er LETT ASS!
1. En banan.
2. Et glass vitaminjuice. Samme som dagen før.
3. Reddiker på brødskiver/knekkebrød.
4. og 5. En pastarett med blomkål og tomatsaus og rå blomkål.
6. Pærejuice. Ikke fra konsentrat faktisk.
Når sant skal sies tror jeg ikke nr. 3 kan counte som en. Det var faktisk bare to reddiker til sammen som jeg kutta opp i skiver. Men jeg klarte i hvertfall fem frukt og grønt, og det er ikke bare i Norge at det er fem, men også i ett eller annet engelskspråklig land som sannsynligvis er Storbrittannia, fordi det stod '1 of five a day' på flaska til pærejuicen. Eller kanskje den var fra et annet land også skrev de bare på engelsk selv om de ikke snakker engelsk der fordi den skulle selges i Danmark, jeg vet ikke, for jeg har ikke flasken her, jeg bare leste det sånn fort inne i kiosken hvor jeg kjøpte den fordi vi måtte gå og rekke en kinofilm. Poenget er at selv om jeg ikke klarte seks om dagen denne dagen, så gjør det ikke noe, for fem om dagen er ikke så galt det heller.
DAG 7
1. En banan.
2. Ett glass grapefruktjuice. Ikke fra konsentrat.
3. Rester fra blomkålsretten dagen før.
4. Et eple.
5. Appelsinjuice. Fra konsentrat.
6., 7. og 8. Mexican Green Chilli Rice (Arroz Verde), hvilket er navnet på retten som det står i boka og som jeg ikke gadd å ta meg bryet med å oversette. Uansett, den inneholdt syyyykt mye spinat, og frisk persille, frisk koriander og grønn chilli. Veldig sunn, altså.
Og dermed er jeg kommet til veis ende med dette prosjektet. I gjennomsnitt på disse syv dagene jeg har skrevet ned alt frukt og grønt jeg har spist, har jeg spist 6,9 frukt og grønt om dagen. Jeg kan med andre ord godt si at jeg klarer både den norske 5 om dagen og den danske 6 om dagen. Ikke var det spesielt vanskelig heller. Jeg tenkte ikke gjøre noen effort, ikke i stor grad. Av og til måtte jeg velge en frukt i stedet for et knekkebrød som mellommåltid, og kanskje drakk jeg litt mer juice enn jeg pleier å gjøre. Men then again, jeg spiste mye mindre is og drakk mye mindre kaffe. Dessuten var noeav juicen lagd av konsentrat, men det er jo lett å gjøre noe med. Bare å bytte det med juice lagd av ikke-konsentrat. Som f.eks. grapefruktjuicen. Anyways, nå har jeg bevist at 6 om dagen er LETT ASS!
tirsdag 27. juli 2010
Innlegg om kaffebordbøker og trivialiteter
Etter å ha gått forbi Taschen-bokhandel i Strøget to kvelder på rad (og vært superturist og spist belgiske vaffler med banan og nutellapålegg) og tenkt at hit, hit MÅ jeg på dagtid en gang, kom jeg meg omsider dit på mandag formiddag, etter mye stress og om og men fordi jeg sykla meg vill og dessuten blir helt stressa av Strøget by day, - alle er så sykt gale når de shopper- og etter å ha gått forbi en fyr på gata som tok penger for å la folk veie seg på badevekta si*. Her så jeg en bok jeg alltid har ønska meg uten at jeg visste at den faktisk eksisterte, en bok med detaljerte tegninger og navn på alle menneskets kroppsdeler, for fem hundre danske spenn kunne den bli min, jeg kjøpte den ikke, litt fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle få den med meg hjem på sykkelen, og fordi jeg ikke tror at jeg kan bruke en halv tusenlapp på en coffeetable-bok, eller, for å være helt ærlig er nok det den største grunnen. Likevel, femhundre kroner er ingenting i forhold til hva Mario Testinos bok koster, eller kommer til å koste er vel riktigere å si da Taschen kunne informere meg om at en måtte sette seg på venteliste for å få denne coffeetable-boka, en coffeetable-bok med bilder av Kate Moss, sykt fine, jeg så noen av dem i et blad for noen uker siden, hvor de skrev om boka, og jeg syntes de var sykt fine, og de er sykt fine, og jeg bladde i boka inni Taschen-butikken, et signert eksemplar som ikke var til salgs, bare et Taschen-butikkeksemplar sånn at interesserte kunne se den og sette seg på venteliste, og det er nå jeg skal si dere hvor mye den kosta, for det er nemlig den dyreste boka jeg noensinne har bladd i, den kosta nemlig 3.5000 danske kroner. Hvilket er noe sånt som 4.000 norske kroner. Ja, tretusenfemhundre danske kroner kostet den. Sykt mye! Jeg døde nesten. Jeg visste ikke at bøker kunne koste så jævla mye. Det er faktisk helt insane. Selv om denne boka kommer til å bli gitt ut i begrensede eksemplarer. Uæh. Jeg er dypt fascinert. Over at det finnes ventelister på bøker og at de kan koste så mye. Selv om jeg vet at det er annerledes med fotografibøker og tekstbøker. Anyway, jeg kjøpte ikke den. Jeg kjøpte faktisk ingen av bøkene deres fordi jeg ble helt overvelda, litt fordi at etter at jeg så Mario Testino/Kate Moss-boka ble så paff at jeg tenkte uæh, hva gjør jeg her, jeg har ikke råd til noe som helst her, alt annet er sikkert like dyrt, jeg må ut herfra, dette er det samme som å forville seg inn i en Gucci-butikk. Hvilket faktisk er så og si naboen til Taschen. Sammen med Mulberry, Burberry og Louis Vuitton.
Dagen etter var jeg derimot ikke så paff lenger, og etter noen timer vandrende i Statens Museum for Kunst, gikk jeg inn i bokbutikken deres og kikket på ting, litt forstyrret av et amerikansk bestevennpar (jeg hørte "You're not my bestfriend anymore, you know, when you're moving away from me you'll only be my ex-bestfriend" riktignok) som breia seg sykt over det hele, ikke fordi de var feite, men fordi de egla seg inn overalt, dessuten satte de seg på gulvet og tømte to kurver med postkort og var helt ville og det var sykt irriterende, men jeg ble ikke sur, fordi jeg fant en bok full av pingviner som var sykt fin og kosta noe jeg hadde råd til, som jeg litt etter, utenfor, sittende på en benk og drikke appelsinjuice og spise eple, fant ut var en Taschen-bok, hvilket førte til at jeg bestemte meg for å sykle til Taschen-butikken og gi den en sjanse til. Noe jeg gjorde, men ikke før Ea, olivenpizza med hvitløkssaus i Pisserenna og kjøp av en rød/hvit husmorkjole i Wasteland (elsker denne butikken selv om de bare spiller Californication) som bloggefitta hadde dødd for. En annen grunn til at jeg dro på Taschen igjen var at jeg denne gangen hadde med meg Ea og jeg måtte bare vise han tretusenfemhundrekronersboka og fordi jeg så vidt så Terryworld-boka der dagen før, som jeg fant ut ikke var så dyr, faktisk så billig at jeg måtte kjøpe den, og fordi jeg liker en haug av bildene hans, men etter å ha bladd mer i boka hjemme ble jeg egentlig litt flau, delvis fordi jeg er sykt prippen, eller, ok, ikke bare delvis, absolutt bare fordi jeg er prippen. Ellers ikke fordi noe.
Jeg har faktisk sett så sykt mange nakne kropper i dag at dere aner ikke. Først på Statens Museum for Kunst, deretter i Terryworld-boka. Jeg har sett all verdens nakne kropper (føles det nesten som). Jeg har sett så sykt mange bilder og skulpturer og malerier at jeg er helt ør i hodet. Pluss lest gjennom femti bokbaksider på et bibliotek for å finne en bok å lese, noe som er mye vanskeligere her fordi de teiper et slags klistremerke med tittel og forfatter på alle bokryggene, og det er sikkert vel og bra på et vis, men det gir meg ingen sjanse til å se hva slags omslag boken egentlig har, hvilket har mye å si fordi det er lettere å skille bøkene fra hverandre når de ser forskjellige ut. I stedet må jeg ta ut en etter en for å se og det tar hundre år og jeg fant ikke en gang noen bøker jeg hadde kjempelyst til å lese før vi syntes vi måtte dra og handle inn til middag, så jeg endte opp med en bok som heter Snake som jeg ikke aner noe om, jeg bare vet at den heter Snake, og en bok til som jeg syntes virket ganske interessant, men som jeg har en mistanke om er en krimbok, og derfor ikke like interessant hvis det er tilfellet, dessuten har jeg også en mistanke om at den innebærer en masse beskrivelser av blod, for folka i boka er visst inni et sykehus, og på forsiden er det bilde av en pose med blod på en stang, og nå orker jeg ikke gå og finne den i veska for å fortelle dere hva den heter en gang fordi jeg ble litt dizzy bare av å tenke på det. Og apropos sykehus, så må jeg gjøre litt sykehusresearch til boka mi, hun ene hovedpersonen havner på sykehuset og våkner opp fra en bevisstløshet, og her kommer det at jeg lurer på noe, men jeg vil ikke si hva, for da røper jeg hva som fikk henne inn på sykehuset og det er ikke noe gøy. Forresten hadde jeg tenkt til å fortsette litt med den i morgen, men det er umulig hvis jeg ikke legger meg nå, så so long, it's all gone, Pete Tong!
*Trodde jeg da, men jeg gikk forbi der senere og så at det hele dreide seg om å vedde om hvor mye tilfeldige folk veier.
Dagen etter var jeg derimot ikke så paff lenger, og etter noen timer vandrende i Statens Museum for Kunst, gikk jeg inn i bokbutikken deres og kikket på ting, litt forstyrret av et amerikansk bestevennpar (jeg hørte "You're not my bestfriend anymore, you know, when you're moving away from me you'll only be my ex-bestfriend" riktignok) som breia seg sykt over det hele, ikke fordi de var feite, men fordi de egla seg inn overalt, dessuten satte de seg på gulvet og tømte to kurver med postkort og var helt ville og det var sykt irriterende, men jeg ble ikke sur, fordi jeg fant en bok full av pingviner som var sykt fin og kosta noe jeg hadde råd til, som jeg litt etter, utenfor, sittende på en benk og drikke appelsinjuice og spise eple, fant ut var en Taschen-bok, hvilket førte til at jeg bestemte meg for å sykle til Taschen-butikken og gi den en sjanse til. Noe jeg gjorde, men ikke før Ea, olivenpizza med hvitløkssaus i Pisserenna og kjøp av en rød/hvit husmorkjole i Wasteland (elsker denne butikken selv om de bare spiller Californication) som bloggefitta hadde dødd for. En annen grunn til at jeg dro på Taschen igjen var at jeg denne gangen hadde med meg Ea og jeg måtte bare vise han tretusenfemhundrekronersboka og fordi jeg så vidt så Terryworld-boka der dagen før, som jeg fant ut ikke var så dyr, faktisk så billig at jeg måtte kjøpe den, og fordi jeg liker en haug av bildene hans, men etter å ha bladd mer i boka hjemme ble jeg egentlig litt flau, delvis fordi jeg er sykt prippen, eller, ok, ikke bare delvis, absolutt bare fordi jeg er prippen. Ellers ikke fordi noe.
Jeg har faktisk sett så sykt mange nakne kropper i dag at dere aner ikke. Først på Statens Museum for Kunst, deretter i Terryworld-boka. Jeg har sett all verdens nakne kropper (føles det nesten som). Jeg har sett så sykt mange bilder og skulpturer og malerier at jeg er helt ør i hodet. Pluss lest gjennom femti bokbaksider på et bibliotek for å finne en bok å lese, noe som er mye vanskeligere her fordi de teiper et slags klistremerke med tittel og forfatter på alle bokryggene, og det er sikkert vel og bra på et vis, men det gir meg ingen sjanse til å se hva slags omslag boken egentlig har, hvilket har mye å si fordi det er lettere å skille bøkene fra hverandre når de ser forskjellige ut. I stedet må jeg ta ut en etter en for å se og det tar hundre år og jeg fant ikke en gang noen bøker jeg hadde kjempelyst til å lese før vi syntes vi måtte dra og handle inn til middag, så jeg endte opp med en bok som heter Snake som jeg ikke aner noe om, jeg bare vet at den heter Snake, og en bok til som jeg syntes virket ganske interessant, men som jeg har en mistanke om er en krimbok, og derfor ikke like interessant hvis det er tilfellet, dessuten har jeg også en mistanke om at den innebærer en masse beskrivelser av blod, for folka i boka er visst inni et sykehus, og på forsiden er det bilde av en pose med blod på en stang, og nå orker jeg ikke gå og finne den i veska for å fortelle dere hva den heter en gang fordi jeg ble litt dizzy bare av å tenke på det. Og apropos sykehus, så må jeg gjøre litt sykehusresearch til boka mi, hun ene hovedpersonen havner på sykehuset og våkner opp fra en bevisstløshet, og her kommer det at jeg lurer på noe, men jeg vil ikke si hva, for da røper jeg hva som fikk henne inn på sykehuset og det er ikke noe gøy. Forresten hadde jeg tenkt til å fortsette litt med den i morgen, men det er umulig hvis jeg ikke legger meg nå, så so long, it's all gone, Pete Tong!
*Trodde jeg da, men jeg gikk forbi der senere og så at det hele dreide seg om å vedde om hvor mye tilfeldige folk veier.
mandag 26. juli 2010
Prosjekt 5/6 om dagen: dag 4 og dag 5
5/6 frukt og grønt om dagen er ikke så veldig vanskelig. Se bare på de to siste dagene siden siste bloggpost:
DAG 4
1. En banan.
2. Paprikabiter og salat på knekkebrødene. As usual.
3. En masse kirsebær.
4. En porsjon kremet brokkolisuppe. Rester fra dagen før.
5. En halv avocado.
6. og 7. En masse bakte guløtter, kartoffler, løk og blomkål (til middag sammen med hvitløksbakt malle).
Syv, liksom! Syv frukt og grønt! Eller, ok, nærmere seks egentlig, siden jeg tviler på at jeg spiste så mange kirsebær at det er nok til én, og heller ikke nok paprika og salat til at det er nok til én, men hvis vi slår de sammen er det i hvertfall én, og da spiste jeg i hvertfall 6 om dagen denne dagen, og det er jo det målet er!
DAG 5
1. Et glass vitaminjuice. Lagd av 60 % forskjellige fruktkonsentrat og 20 % gulrotsaft.
2. En banan.
3. Masse kirsebær og blåbær!
4. , 5. og 6. Tortillamiddag med bl.a stekt blomkål og løk (og sopp, men det tells jo ikke?) og rå agurk, paprika og reddiker.
7. Selleri- og gulrotsticks med tzaziki-dipp. Er ikke det sunt, så vet ikke jeg.
Sykt flink denne dagen også. Ikke bare at jeg spiste 7 om dagen, men også at så mye av det var rått, og rå grønnsaker er i hvertfall sunt. Ingen tvil om det. Og alle bærene (kombinert med at jeg ikke har røyka på dagesvis): jeg har ikke en eneste fri radikal igjen i min kropp. Yeah!
DAG 4
1. En banan.
2. Paprikabiter og salat på knekkebrødene. As usual.
3. En masse kirsebær.
4. En porsjon kremet brokkolisuppe. Rester fra dagen før.
5. En halv avocado.
6. og 7. En masse bakte guløtter, kartoffler, løk og blomkål (til middag sammen med hvitløksbakt malle).
Syv, liksom! Syv frukt og grønt! Eller, ok, nærmere seks egentlig, siden jeg tviler på at jeg spiste så mange kirsebær at det er nok til én, og heller ikke nok paprika og salat til at det er nok til én, men hvis vi slår de sammen er det i hvertfall én, og da spiste jeg i hvertfall 6 om dagen denne dagen, og det er jo det målet er!
DAG 5
1. Et glass vitaminjuice. Lagd av 60 % forskjellige fruktkonsentrat og 20 % gulrotsaft.
2. En banan.
3. Masse kirsebær og blåbær!
4. , 5. og 6. Tortillamiddag med bl.a stekt blomkål og løk (og sopp, men det tells jo ikke?) og rå agurk, paprika og reddiker.
7. Selleri- og gulrotsticks med tzaziki-dipp. Er ikke det sunt, så vet ikke jeg.
Sykt flink denne dagen også. Ikke bare at jeg spiste 7 om dagen, men også at så mye av det var rått, og rå grønnsaker er i hvertfall sunt. Ingen tvil om det. Og alle bærene (kombinert med at jeg ikke har røyka på dagesvis): jeg har ikke en eneste fri radikal igjen i min kropp. Yeah!
lørdag 24. juli 2010
Prosjekt 5/6 om dagen: dag 3
DAG 3
1. En banan - oppi müslien med tørkede eplebiter og soyamelk.
2. Halvparten av en stor galiamelon, eller mindre, for jeg spiste den sammen med Ea.
3. Paprika på knekkebrød med pålegg. Som sagt, man skal ikke kimse av det.
4. og 5. To glass banan-, ananas- og kokosnøttsmoothie. Den samme som på dag 2.
6. Spinat- og fetaostpairester fra i går.
7. Et eple.
8. og 9. To porsjoner kremet brokkolisuppe. Hvis ikke det er supersunt, så vet ikke jeg! For ja, den var selvfølgelig lagd fra scratch, hva tar dere meg for?
Woho, jeg tror jeg trygt kan si at denne dagen fylte de 6 om dagen, selv om paprikaen kanskje er litt for lite til å fylle én frukt og grønt og vi ble enige i går om at spinaten i paien heller ikke er nok til å fylle ut én frukt og grønt. Men selv uten de punktene er dette godt over 6 om dagen. Sykt bra!
Jeg har dessuten funnet ut at løk faktisk er godt for noe. Den har ganske (alt er relativt) folat, magnesium, fosfor og en del mer kalium enn jeg trodde, og det er bra for sistnevnte senker blodtrykket og minsker risikoen for slag og nyreslitasje. Og nå leste jeg at grønnsaker generelt inneholder mye kalium, så puh! Ingen vil jo ha slag. Ikke nyreslitasje heller.
1. En banan - oppi müslien med tørkede eplebiter og soyamelk.
2. Halvparten av en stor galiamelon, eller mindre, for jeg spiste den sammen med Ea.
3. Paprika på knekkebrød med pålegg. Som sagt, man skal ikke kimse av det.
4. og 5. To glass banan-, ananas- og kokosnøttsmoothie. Den samme som på dag 2.
6. Spinat- og fetaostpairester fra i går.
7. Et eple.
8. og 9. To porsjoner kremet brokkolisuppe. Hvis ikke det er supersunt, så vet ikke jeg! For ja, den var selvfølgelig lagd fra scratch, hva tar dere meg for?
Woho, jeg tror jeg trygt kan si at denne dagen fylte de 6 om dagen, selv om paprikaen kanskje er litt for lite til å fylle én frukt og grønt og vi ble enige i går om at spinaten i paien heller ikke er nok til å fylle ut én frukt og grønt. Men selv uten de punktene er dette godt over 6 om dagen. Sykt bra!
Jeg har dessuten funnet ut at løk faktisk er godt for noe. Den har ganske (alt er relativt) folat, magnesium, fosfor og en del mer kalium enn jeg trodde, og det er bra for sistnevnte senker blodtrykket og minsker risikoen for slag og nyreslitasje. Og nå leste jeg at grønnsaker generelt inneholder mye kalium, så puh! Ingen vil jo ha slag. Ikke nyreslitasje heller.
Abonner på:
Innlegg (Atom)