Innlegg om kaffebordbøker og trivialiteter

Etter å ha gått forbi Taschen-bokhandel i Strøget to kvelder på rad (og vært superturist og spist belgiske vaffler med banan og nutellapålegg) og tenkt at hit, hit MÅ jeg på dagtid en gang, kom jeg meg omsider dit på mandag formiddag, etter mye stress og om og men fordi jeg sykla meg vill og dessuten blir helt stressa av Strøget by day, - alle er så sykt gale når de shopper- og etter å ha gått forbi en fyr på gata som tok penger for å la folk veie seg på badevekta si*. Her så jeg en bok jeg alltid har ønska meg uten at jeg visste at den faktisk eksisterte, en bok med detaljerte tegninger og navn på alle menneskets kroppsdeler, for fem hundre danske spenn kunne den bli min, jeg kjøpte den ikke, litt fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle få den med meg hjem på sykkelen, og fordi jeg ikke tror at jeg kan bruke en halv tusenlapp på en coffeetable-bok, eller, for å være helt ærlig er nok det den største grunnen. Likevel, femhundre kroner er ingenting i forhold til hva Mario Testinos bok koster, eller kommer til å koste er vel riktigere å si da Taschen kunne informere meg om at en måtte sette seg på venteliste for å få denne coffeetable-boka, en coffeetable-bok med bilder av Kate Moss, sykt fine, jeg så noen av dem i et blad for noen uker siden, hvor de skrev om boka, og jeg syntes de var sykt fine, og de er sykt fine, og jeg bladde i boka inni Taschen-butikken, et signert eksemplar som ikke var til salgs, bare et Taschen-butikkeksemplar sånn at interesserte kunne se den og sette seg på venteliste, og det er nå jeg skal si dere hvor mye den kosta, for det er nemlig den dyreste boka jeg noensinne har bladd i, den kosta nemlig 3.5000 danske kroner. Hvilket er noe sånt som 4.000 norske kroner. Ja, tretusenfemhundre danske kroner kostet den. Sykt mye! Jeg døde nesten. Jeg visste ikke at bøker kunne koste så jævla mye. Det er faktisk helt insane. Selv om denne boka kommer til å bli gitt ut i begrensede eksemplarer. Uæh. Jeg er dypt fascinert. Over at det finnes ventelister på bøker og at de kan koste så mye. Selv om jeg vet at det er annerledes med fotografibøker og tekstbøker. Anyway, jeg kjøpte ikke den. Jeg kjøpte faktisk ingen av bøkene deres fordi jeg ble helt overvelda, litt fordi at etter at jeg så Mario Testino/Kate Moss-boka ble så paff at jeg tenkte uæh, hva gjør jeg her, jeg har ikke råd til noe som helst her, alt annet er sikkert like dyrt, jeg må ut herfra, dette er det samme som å forville seg inn i en Gucci-butikk. Hvilket faktisk er så og si naboen til Taschen. Sammen med Mulberry, Burberry og Louis Vuitton.

Dagen etter var jeg derimot ikke så paff lenger, og etter noen timer vandrende i Statens Museum for Kunst, gikk jeg inn i bokbutikken deres og kikket på ting, litt forstyrret av et amerikansk bestevennpar (jeg hørte "You're not my bestfriend anymore, you know, when you're moving away from me you'll only be my ex-bestfriend" riktignok) som breia seg sykt over det hele, ikke fordi de var feite, men fordi de egla seg inn overalt, dessuten satte de seg på gulvet og tømte to kurver med postkort og var helt ville og det var sykt irriterende, men jeg ble ikke sur, fordi jeg fant en bok full av pingviner som var sykt fin og kosta noe jeg hadde råd til, som jeg litt etter, utenfor, sittende på en benk og drikke appelsinjuice og spise eple, fant ut var en Taschen-bok, hvilket førte til at jeg bestemte meg for å sykle til Taschen-butikken og gi den en sjanse til. Noe jeg gjorde, men ikke før Ea, olivenpizza med hvitløkssaus i Pisserenna og kjøp av en rød/hvit husmorkjole i Wasteland (elsker denne butikken selv om de bare spiller Californication) som bloggefitta hadde dødd for. En annen grunn til at jeg dro på Taschen igjen var at jeg denne gangen hadde med meg Ea og jeg måtte bare vise han tretusenfemhundrekronersboka og fordi jeg så vidt så Terryworld-boka der dagen før, som jeg fant ut ikke var så dyr, faktisk så billig at jeg måtte kjøpe den, og fordi jeg liker en haug av bildene hans, men etter å ha bladd mer i boka hjemme ble jeg egentlig litt flau, delvis fordi jeg er sykt prippen, eller, ok, ikke bare delvis, absolutt bare fordi jeg er prippen. Ellers ikke fordi noe.

Jeg har faktisk sett så sykt mange nakne kropper i dag at dere aner ikke. Først på Statens Museum for Kunst, deretter i Terryworld-boka. Jeg har sett all verdens nakne kropper (føles det nesten som). Jeg har sett så sykt mange bilder og skulpturer og malerier at jeg er helt ør i hodet. Pluss lest gjennom femti bokbaksider på et bibliotek for å finne en bok å lese, noe som er mye vanskeligere her fordi de teiper et slags klistremerke med tittel og forfatter på alle bokryggene, og det er sikkert vel og bra på et vis, men det gir meg ingen sjanse til å se hva slags omslag boken egentlig har, hvilket har mye å si fordi det er lettere å skille bøkene fra hverandre når de ser forskjellige ut. I stedet må jeg ta ut en etter en for å se og det tar hundre år og jeg fant ikke en gang noen bøker jeg hadde kjempelyst til å lese før vi syntes vi måtte dra og handle inn til middag, så jeg endte opp med en bok som heter Snake som jeg ikke aner noe om, jeg bare vet at den heter Snake, og en bok til som jeg syntes virket ganske interessant, men som jeg har en mistanke om er en krimbok, og derfor ikke like interessant hvis det er tilfellet, dessuten har jeg også en mistanke om at den innebærer en masse beskrivelser av blod, for folka i boka er visst inni et sykehus, og på forsiden er det bilde av en pose med blod på en stang, og nå orker jeg ikke gå og finne den i veska for å fortelle dere hva den heter en gang fordi jeg ble litt dizzy bare av å tenke på det. Og apropos sykehus, så må jeg gjøre litt sykehusresearch til boka mi, hun ene hovedpersonen havner på sykehuset og våkner opp fra en bevisstløshet, og her kommer det at jeg lurer på noe, men jeg vil ikke si hva, for da røper jeg hva som fikk henne inn på sykehuset og det er ikke noe gøy. Forresten hadde jeg tenkt til å fortsette litt med den i morgen, men det er umulig hvis jeg ikke legger meg nå, så so long, it's all gone, Pete Tong!








*Trodde jeg da, men jeg gikk forbi der senere og så at det hele dreide seg om å vedde om hvor mye tilfeldige folk veier.