Lediggang er roten til alt ondt

Ja, for her våkner jeg midt på dagen og det har blitt så sent at jeg ikke får riktig gjort noe nyttig. Jeg har høytrykksspylt gjerder, vegger, garasjer og malt, malt, malt hver dag i 10 dager nå, og det ser man, og jeg var jo ute i går og kom ikke hjem før klokken 8 i dag morges, så hvorfor har jeg så dårlig samvittighet? Hvorfor føler jeg meg så jævla lat og nyttesløs? Jeg burde "få lov" av meg selv til å ta fri én eneste dag.

Blæh.

Jeg som har sommerferie! Og på fredag drar jeg på hytta for å begynne på en veldig annerledes jobb. Jeg begynner å grue meg litt. Helt alene i ingenmannsland i indre Østfold. 7 km til nærmeste butikk som jeg ikke vet veien til. Ingen busser, ingen bil, ikke en gang den bittelille båten, for den ligger på land og det er ingen sjanse for at jeg kommer til å klare å få den ut på vann alene. Laptop og skrivebøker og plenty av penner. Få bøker, og lite musikk. Men joggeskoene tar jeg med! Proviant -bestående av knekkebrød, rismelk og hermetikk med tomatbønner og mais, som jeg må passe sirlig på ikke blir tomt før jeg drar tilbake til Kristiansand med tog etter 3 uker. Om jeg må sørge for en proviant av sigaretter også har jeg ikke bestemt meg for ennå. Etter å ha kuttet ut alle animalske produkter uten vanskeligheter, har jeg nemlig fått det for meg at jeg kanskje kan klare å kutte ut annet óg:

RØYK
SUKKER
KOFFEIN

Vel, vi får nå se. Sukker er vanskelig når selv tomatbønner og mais på boks inneholder det. Men her er det ikke snakk om å erstatte sukker med tulle-sukker som Splenda og Sukrin eller hva faen det jævelskapet heter. Jævelskapet som ikke bare ødelegger for deg, men også for miljøet.

Haha, der klarte jeg IGJEN å dreie emnet over på mat. Hvilket fører meg til at jeg burde spise lunsj nå. Og kanskje få malt en gjerdeplanke eller to.

Post til Kathleen

Høres ut som en selvhjelpsbok, ja, det er vel kanskje det da, men den er fiiin og den er skrevet/lagd av en av mine favorittdamer, Miranda July, og en til, Harrell Fletcher, som jeg ikke har noen kjentskap til fra før av. Hvis du ikke visste det, så er det altså July som har lagd den fantastiske filmen Me and You and Everyone We Know (hun spilte i den også, btw). Å, jeg elsker den! Og til tross for min anti-kjøpe-ideologi, så måtte jeg altså bare ha denne filmen i hylla, og nå også denne boka, i tillegg til at jeg fortsatt venter på at novellesamlingen hennes, No One Belongs Here More Than You, skal dumpe ned i postkassa.

Vel, det var ikke bare Learning To Love You More som havnet i postkassa mi i dag (bokstavelig talt så gjorde den egentlig ikke det, men lappen som jeg tok med til nærmeste post-i-butikk), men også boken More. Now. Again. (skrevet av enda en av mine yndlingsdamer, nemlig Elizabeth Wurtzel), NyTid (fuck you, Posten, den skulle vært her på freeedag!), som jeg akkurat har begynt å abbonemere på, og brev fra Julie! KJEMPE-lenge (og vært litt skeptisk også). Jeg har jo vært forelska i Indy siden jeg så de gamle filmene første gang i 10-11 års-alderen. Gøy, gøy!

Knuste ballbinge med stjålet dumper

Med både dumper og gravemaskin drev tyver med villmannskjøring i Vågsbygd natt til fredag.

KRISTIANSAND: Fredag formiddag stod dumperen forlatt ved grusbanen ved Karuss barneskole. I løpet av natten hadde tyvene kjørt tvers gjennom ballbingen på stedet, før villmannskjøringen endte i en grushaug.

- Dumperen ble først stjålet fra Østre Rigedalen. Den ble så kjørt opp til Fiskåvann i Vågsbygd, opplyser stasjonssjef ved Vågsbygd politistasjon, Svein Erik Olsen, til fvn.no.

Ved Fiskåvann ble dumperen forlatt, og byttet ut med en gravemaskin.

- Tyvene har da tatt seg inn i en gravemaskin som stod på anleggsområdet der, og kjørt rundt i denne, forteller Olsen.

Motoren på gravemaskinen ble ødelagt, men dette stoppet ikke gjerningspersonene.

- Dumperen ble så tatt i bruk igjen. Den ble kjørt ned til Karuss hvor de kjørte over en ballbinge, og ødela den, sier stasjonssjefen.

Så langt har politiet få konkrete spor etter villmannskjøringen. Ingen er så langt pågrepet eller mistenkt.

- Vi har ikke pågrepet noen i forbindelse med dette, og er interessert i publikums hjelp, opplyser Olsen.

Kristiansand kommune har anmeldt skadeverket på ballbingen. Skadeverket på gravemaskinen er også anmeldt til Vågsbygd politistasjon.

http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article586009.ece

----

Nei, det var ikke meg! Riktignok fyllekjørte jeg, men på noe så kjedelig som min rustne, gamle skranglesykkel fra 80-tallet, og jeg var riktignok sinna, men mer på teite dørvakter som valgte å opprettholde 20-årsgrense bare for Vilde og meg enn på småunger med fotball.

Å, sa jeg teit? Det var vel mer jeg som var teit i går. Jeg er dessuten et bankkort fattigere. Enten mistet jeg det i går eller så har jeg bare glemt det et sted her hjemme etter å ha skrevet kontonummeret mitt på en masse regninger (for alle bøkene jeg har kjøpt, og det fortsetter å komme flere!). Æsj, dette er andre gang på under ett år. Kanskje banken tror at jeg har en masse småsøsken som trenger falske legg (tydeligvis trenger også jeg det!)?

Wonderwoman

Helledussen, jeg er overrasket over hvor mye viljekraft jeg faktisk har. Det hadde jeg helt glemt. Jeg vet at jeg var en flinkis som sov 4 timer (max 5) hver natt i mine yngre tenåringsår fordi det var altfor mye å gjøre til å kaste bort tid på søvn (dessuten, jeg klarte det uten kaffe!), men det er lenge siden. Da 10.klasse startet var all energien borte, og siden da har jeg i grunnen bare vært en dvask slabbedask. Hva har jeg gjort på de årene? Skulket som faen, for så deretter å droppe ut av videregående (og karakterene på de fagene jeg faktisk har tatt er ikke noe å skryte av), fått fyken fra flere jobber (eller, sjefene var egentlig ganske greie, jeg fikk lov til å si opp selv - under tvang), slitt sofaen, hvis det da ikke var bare fyll og faen.

Inntil de siste par månedene. For jeg ble lei. Jeg ble møkkalei av å være bestevenner med folk som jeg dagene derpå såvidt hilste på, jeg ble møkkalei av å føle meg uggen og slapp hele tiden, jeg ble møkkalei av å bruke så mye tid på noe som ikke er på ekte, og som fikk tiden i mellom til å være kjedelig, kjedelig, kjedelig fordi jeg bare ventet på neste gang, jeg ble møkkalei av å ikke få til noe, jeg ble møkkalei av å vente på at det noe skal skje.

Så jeg har begynt nå. Jeg skal aldri mer kaste bort tid, og ikke tid på folk som egentlig ikke er noe bra for meg, og jeg har begynt å skrive mer. For det er jo det jeg har visst hele tiden at jeg skulle, siden jeg var 6 år gammel. Neste uke drar jeg faktisk på hytta alene og blir der i 3 uker for å skrive. Kanskje har jeg ikke gjort alvor av planene før nå fordi jeg ikke visste hva jeg skulle fortelle, kanskje har jeg bare vært så opptatt av andre ting, kanskje har jeg bare vært altfor ung og dum.

Ikke nok med det, men jeg spretter opp hver morgen for å løpe i skogen før jeg begynner å jobbe. Men bevares, jeg er fortsatt Kathleen, bare litt mer bevisst og tilstede.

(PS!: For jeg har da ikke blitt helt avholds heller ;) )

Matprat alá Kathleen

Jeg har nå klart meg i fem -5- uker som veganer. Ja,foruten kjøtt også uten melk, smør, ost, egg, honning, produkter med gelatin og E120 (jodda, det er flere E-stoffer og andre "skjulte" stoffer jeg heller ikke bør spise, det er bare det at det er akkurat denne jeg har klart å lære meg til nå. Tenk bare på bandet 120 days!) osv. Og det har vært lett. Og veldig gøy! For det har faktisk lært meg å like å lage mat (dette skulle heimkunnskapslærer-bitchesene ha visst)! :-O Bare i dag har jeg grilla tomater med krydder og fylte paprika, hatt salat med solsikkefrø og valnøtter til, asparges med dipp, og på toppen av kransekaka bakt veganske ingefær-muffins med rosiner. Mm-m.

Jeg spiser (overraskende nok, synes nok noen) mye mer variert og spennende mat nå enn jeg gjorde som både omnivore og pescetarianer (jeg var jo aldri en skikkelig vegetarianer, jeg spiste jo fisk), og jeg har blitt mer bevisst på hvor mye vi spiser som vi faktisk ikke vet hva er. Vel, for min egen del: ikke nå lenger. Kanhende det er placebo, men jeg føler meg ihvertfall mye sunnere - og lettere (jeg snakker ikke vekt. Heller mindre tung og slapp, om du skjønner) - i kroppen enn jeg var.

Apropos var, ja, jeg var "jukse-vegetarianer" (det var den fisken!), for så deretter å spise kjøtt igjen i 4 måneder, og etter det igjen ble jeg veganer. Og så? Jeg har jo aldri synes kjøtt var ekkelt. Jeg var pescetarianer av mine grunner (kjenner du meg har du sannsynligvis hørt dem fra før av), så glemte jeg rett og slett hvorfor jeg hadde blitt det, ja, jeg ble en lat pescetarianer. Kjøtt nå og da. Pfft. Til den dagen jeg leste en artikkel i Dagbladet som tok opp hvorfor jeg slutta å spise kjøtt i utgansgpunktet, og da fikk jeg dårlig samvittighet. Og siden da har jeg altså gjort det hele skikkelig. Ikke halvveis, sånn som jeg egentlig følte som pescetarianer.

Og jeg har tenkt til å fortsette denne gangen. For jeg liker å vite hva jeg spiser, og jeg liker å lage min egen mat. Jeg gleder meg allerede til å lage veganske kokosnøtt-pannekaker med ananas-saus til frokost i morgen!

Én av mine forelskelser

Etter å ha forbannet bussjåfør, et stort antall busspassasjerer for at de absolutt MÅ stille seg på alle busstoppene og Bergen kommune for manglende brøyting i mitt stille sinn, ble jeg i bedre humør da jeg ankom Hulen og det viste seg at Buck 65 ikke hadde entret scenen ennå. Dette burde jeg i utgangspunktet ikke ha bekymret meg en døyt om, da jeg har vært på nok konserter til å vite at det er en naturlov at band aldri begynner å spille presist, men så er jo jeg født under samme stjerne som Donald Duck og det er jo ikke alltid like lett.

Så hvorfor dro jeg ikke tidligere til byen da, som jeg bruker å gjøre før konserter, sånn at jeg får drukket masse øl også? Jo, det har seg sånn at jeg var lydkvinne under en teaterproduksjon som absolutt måtte ha premiere den kvelden, og jeg tenkte jeg kunne ha rukket den bussen som gikk en time før, men det gjorde jeg altså ikke, for jeg mistet den med 1 minutt.

Uansett, jeg får nå kjøpt en god, kald øl til å kjøle med ned med etter å ha sprunget som faen fra busstoppet (som jeg holdt på å glemme helt bort at jeg skulle av på der jeg satt og talte alle sekundene over halv elleve) til Hulen samtidig som jeg snakket i telefonen for å si fra til Karoline at jeg snart var der (det viste seg at hun hadde helt glemt konserten, hun satt og drakk øl et helt annet sted).

Og jeg får drukket flere øl.

Også begynte konserten og jeg smilte fra øre til øre. Ja, for jeg ble skikkelig forelsket i mister Buck 65 slash Richard Terfry. For jeg vil gjerne ha en mann som lager fin hip-hop og kaster glitter som han har i baklommene på buksa rundt i lufta, som danser morsomt uten at det blir teit, bruker store, svarte nerdebriller uten at det ser anstrengt hipster ut, og som er søt og kjekk på en gang.

Etter konserten tok jeg noen øl til uten å sjenke bussjåføren, det store antallet busspassasjerer og Bergen kommune en tanke lenger (heller ikke det at jeg nettopp hadde brukt pengene jeg skulle bruke til transport hjem til Kristiansand før påske på noe helt annet) og ruslet til slutt til en taxiholdeplass med en drrrritingsfull Karoline på slep og en svær Buck 65-plakat (som nå pryder mitt ene skap) sammenrulla i veska.

Vinterferie i Bergen

I dag er jeg så fyllesyk som jeg sjeldent noensinne har vært. Alt jeg har gjort er å ligge i dobbelsenga og spise vaniljeyoghurtnøtter, drikke mango & eple-juice og lese diverse gratismagasiner. Rundt meg ligger tonnevis med klær jeg slengte rundt meg i går før jeg i hui og hast måtte rekke bussen til byen, i tillegg til konsertplakater jeg rev med meg i går. Tanken på Cola får meg til å nesten brekke meg, etter glass på glass med Cola & whisky på et hotellrom i sentrum. Til min store forbauselse har jeg igjen to røykpakker (av billigste merker, riktignok), hvordan er det mulig?

Jeg har dessuten funnet ut at en medium BigMac-meny faktisk ikke egner seg så godt rett før fylla, det er rett og slett altfor mye mat. Eller altfor dårlig mat. Selv om det er skikkelig godt. Etter å ha blitt kjøtteter igjen etter 1 år som vegetarianer, kan jeg knapt gå forbi Mækker'n uten å kjøpe dette... skvipet.

Jeg har og vooonde føtter, etter å ha trasket rundt i heeele i går på mine svarte ballerinasko; handlet ny dagbok (endelig fikk jeg kjøpt en, min forrige skrev jeg ut i desember, etter å bare hatt den én måned), sett på klær i Skostredet, handlet til fest, sett på LP-plater på Apollon, vært på Vitensenteret i timesvis (for å bruke et godt kjent bilde på det: jeg løp rundt som en unge i en godteributikk) og gått rundt i gater i Bergen som jeg enten aldri har vært i før, eller at jeg faktisk har det, men har vært så full at jeg ikke husker det.

Kanskje noe av det mest fascinerende i verden