Litteratur i september: Anemoner og kupler, fabeldyr og solpønk

PROSA
1. MULTISPECIES CITIES: SOLARPUNK URBAN FUTURES av Christoph Rupprecht (red.)
2. SØSTRENE av Jonas Hassen Khemeri 
3. VERA av Sandra Lillebø 
4. GLASS AND GARDENS: SOLARPUNK SUMMERS av Sarena Ulibarri (red.) 
5. GLASS AND GARDENS: SOLARPUNK WINTERS av Sarena Ulibarri (red.) 
6. HVIS JEG VAR AGNES av Nikoline Riis Lindahl 

SAKPROSA
7. CROSSING THE WINE-DARK SEA av Emily Wilson 
8. OM KAMP, OM KJÆRLIGHET av Sumayo Jirde Cali 
9. JEG SKRIVER FOR Å BLI ET MENNESKE av Kjersti Annesdatter Skomsvold 

På jakt etter anemoner og sjøsnegler.

Interessant utdrag fra Vera av Sandra Lillebø. 

Noe som fikk meg til å tenke på
(omslaget til) Piranesi.

Tre av kuplene til Eden Project, som jeg for
første gang leste om i en bok om bevaringsbiologi
 da jeg studerte på universitetet. 

I går satt jeg på flyet hjem fra Cornwall og leste i Taushet av Shūsaku Endō, uten at jeg ble ferdig med den. Da vi kom hjem, hadde noen åpnet en bokpakke som var til meg, og slengt innholdet, på parkeringsplassen. Omslaget til Magnoliadamen var fuktig og bar merker etter jord og snegleslim. Det er kanskje litt i meste laget, selv for meg som egentlig setter pris på at bøker er slitt og brukt. 

I dag er det imidlertid søndag og jeg har lest tekster fra haugen av aviser som vi bar inn. Det som har interessert meg mest er KI-saken med Lars Fr. H. Svendsen. Jeg har lagt merke til at folk på sosiale medier understreker hvor god Svendsen er til å skrive, at han har skrevet mange bøker før Trump og filosofene som viser at skriving er noe han mestrer. Ok? Betyr det at det liksom er greit at han nå bruker KI til å skrive en bok for ham, han har jo bevist før at det å skrive er noe han kan? Jeg har også sett beklagelsesteksten hans, hvor han skriver at han hadde dårlig tid og mange andre ting å gjøre på det tidspunktet boka ville være aktuell, og at han derfor valgte å bruke KI. Et utrolig rart argument, som om det finnes eksterne krefter utenfor forfatteren som krever at boka må bli til? Det er jo ingen bøker som må eksistere. Hvis det ikke finnes tid for boka å bli skrevet, så er den vel ikke liv laga? Det er vel ingen mystiske krefter som holder en pistol mot tinningen hans? (For øvrig er jeg veldig glad for at gode lesere som Gisle Selnes finnes.) 

Apropos prompts, som tidligere nevnt forsøkte jeg i september å komme til bunns i hva solpønk er. Foruten de tre antologiene jeg leste, med noveller av mer eller mindre kvalitet, hørte jeg meg gjennom hele to sesonger av podcasten Solarpunk Prompts. Jeg tror jeg kom et stykke nærmere. Det viktigste jeg forstod var kanskje at det ikke finnes noen bunn. Bortsett fra et skriveverksted må jeg i oktober imidlertid legge solpønk litt til siden, for jeg skal skrive et nytt utkast av Martyrene. 

Ellers i måneden som gikk overvar jeg en konsert med Knaugård og Glenn Kotche på Ultimafestivalen. Knaus leste fra Nattskolen på engelsk (eller The School of Night som den heter på det språkket), noe som gjorde at jeg ble glad for at jeg kan lese ham på norsk. En annen litterær begivenhet var Søstrene av Jonas Hesse Khemiri. I begynnelsen av september leste jeg ferdig den utrolig gøye romanen på nesten syv hundre sider, men ikke en eneste gang føles den for lang, hver side må være der. For et persongalleri, og for et spenn! Alt og alle er riktignok ikke med i teaterversjonen på Det Norske Teatret, men minst like fornøyelig var det! Jeg sier bare: Kjenn din besøkelsestid!