onsdag 23. november 2011

Lokket (Le couvercle) 
av Charles Baudelaire, gjendiktet av Kjell Nilsen

Overalt, i hvert land, enten stort eller lite,
under soler av ild eller kalde som lik,
som en tjener for Gud eller for Afrodite,
som en tigger så arm, som en Krøsus så rik,

som en slusk eller prins i et veldig imperium,
om hans hjerne er sløv eller tvert om tipp topp,
overalt føler mannen et grufullt mysterium,
og han skjelver når han vender øynene opp.

Høyt der oppe, en Himmel! Han kveles av dette,
dette taket, et tak for en dum operette,
hvor aktørene går på en blodflekket jord.

Libertinernes skrekk, eremittenes myte,
denne Himmel! Et lokk på en kjempestor gryte,
hvor en putrende suppe av mennesker bor.

1 kommentar:

motionocean sa...

Ja. Det er mye å tenke på når man ser opp.