Hjemme fra Berlin venter en pakke med bøker fra Aschehoug på senga, en tesilklype full av mugg fordi jeg glemte å tømme den for grønne te-blader før jeg dro, en stabel pensum som skal leses (blant annet burde jeg lese Franz Kafkas Slottet før en forelesning om den dagen etter); hjemme fra Berlin drikker jeg marokkanischen Mintztee, vasker klær og snakker allerede om min neste reise; hjemme fra Berlin pakker jeg ut fra kofferten min et tysk kunstmagasin som handler bare om Miranda July, tyske bøker og sjokolade med jordbærjoghurtfyll, gresk anisbrennevin og en ny kladdebok fordi skriveboken jeg tok med dit ble full, full av ord til det ikke lenger var mer hvit flate; det skjedde på en kafé i bydelen Prenzlauer Berg, på en kafé ved navn Anna Blume, oppkalt etter et dikt av avantgardepoeten Kurt Schwitters, hans mest kjente og folkelige dikt; der sitter nemlig kjæresten min og jeg og diskuterer filosofi og Goethes fargelære til tottene ryker og sigarettpakken er tom og klokken plutselig OOPS har gått hundre timer; der sitter jeg og illustrerer bort de siste hvite, blanke sidene av kladdeboka mi, sånn at jeg kjøper en ny en med bilde av en rakett på på en gåtur mellom Prenzlauer Berg og Kurfürstendamm; jeg sier kjøp denne også når kjæresten min kjøper en lp-plate med filmmusikken til stumfilmen Metropolis.
Hjemme fra Berlin sier kjæresten min at det ikke er så sent, vi kan gå på butikken og kjøpe frokostblanding, soyamelk, juice og brød til i morgen, og jeg sier som om det skjer, og her sitter vi ennå og jeg har ikke tenkt til å rokke meg ut døren; hjemme fra Berlin drikker vi norsk springvann, jeg heller ned i meg glass på glass, det er noe jeg gjør hver eneste gang jeg kommer hjem; hjemme fra Berlin venter en bloggkommentar med dumme beskyldninger; hjemme fra Berlin tenker jeg at jeg skal stå opp tidlig i morgen og hente bøkene jeg har reservert på biblioteket, skrive hele dagen lang og kanskje ta en svømmetur; hjemme fra Berlin ringer telefonen til Ea, men han tar den ikke likevel enda det nå er blitt billig igjen å snakke i telefonen.
2 kommentarer:
1. Det virker som du hadde ein fin tur og eg håpar at me får lese meir seinare.
2. Er du klar over at innlegga får meg i betre humør?
Sv: eg gler meg ikkje til snø, sikkert fordi eg må gå så langt til bussen og det er superglatt at eg må gå med brodder (hehe)
Hver gang jeg leser et innlegg du har skrevet tenker jeg "Shit, skulle ønske jeg kjente henne!". Men så kommer jeg på at vi er to totalt forskjellige personer som bare hadde kræsjet helt. Haha.
Legg inn en kommentar