Hvor er det blitt av postkortet jeg sendte til meg selv, hvor jeg skrev et dikt jeg ble fornøyd med, har det forsvunnet, har postkortet forsvunnet, har diktet forsvunnet, hvor har det forsvunnet? Har det glidd ned fra et samlebånd og under en hylle i postverkets systemer, kommer noen til å ta det opp senere, har det strømmet ut fra en postsekk sammen med brev, ligger det i en grøftekant og blir vått, akkurat som den snekkerregningen vi så lå i en grøftekant, som var våt og nesten ødelagt, en dag vi gikk rundt i et villastrøk, ligger diktet mitt også i en grøftekant, ligger diktet mitt i en grøftekant og går fra mørkeblå pennestreker gravert inn på papp over til lyseblå, utvannede flekker på en tidligere hvit flate, blir frimerket med de lilla blomstene på løsrevet fra det andre på grunn av fukt? Kommer noen til å gå forbi og lure på hva som ligger der og er mistet? Har jeg skrevet adressen feil, min egen adresse, glemte jeg å skrive byen hvor jeg bor, eller landet hvor jeg bor, eller skrev jeg postnummeret feil, eller bare vil det virke feil fordi håndskriften min ikke kan leses, selv om det er lite sannsynlig, den er helt grei leselig, spesielt når jeg skriver pent og ikke notater, hastigheter; men det kan hende at mine 5-tall blir seende ut som 3-tall eller motsatt (eller noe sånt), eller er byen jeg bor i så fremmed at jeg da jeg skrev i adressen ikke følte at det er der jeg bor og skrev en helt annen adresse i stedet, eller så tror ikke postvesenet at jeg bor der jeg bor; det er ikke sant, hun bor ikke der, hun bor et annet sted, vi må sende det i retur, men retur er ingen, og på returens plass er ikke avsenderen lenger; på returens plass er fortiden, andre mennesker, andre tanker; diktet skulle liksom frem til fremtiden; diktet befinner seg i limbo, hvor er det, hvor er det.