onsdag 16. november 2011

Luna

Jeg må passe meg for å bli dekadent, der jeg sitter midt på natten med et glass rom og skriver, mens alle andre sover og jeg er på nippet til å ta meg en sigg selv om jeg har sluttet. Jeg må passe meg så jeg ikke blir dobbelmoralsk, jeg som disser alle som snakker om at de skriver sammen med et glass rødvin osv., alle som sier de jobber best om natten, noe jeg selv sa da jeg var femten, i en Andre Bjerké-romantisk greie; jeg må passe meg her jeg sitter. Selv om det er unntaket. Om nettene sover jeg, jeg sover og våkner ikke før jeg skal våkne, en gang om morgenen, jeg er ikke noe nattbarn, jeg er noe så kjedelig som et a-menneske; jeg står opp tidlig og legger meg tidlig. Men ikke i dag. I dag råder dekadensen. Jeg hyler og skriker og ønsker meg måneskinn, som i The Frenzy, jeg tømmer piratdrikk og saumfarer skuffene som ikke en gang er mine skuffer, på leting etter sigaretter. Jeg går ut på altanen i en ullgenser mens det er frost i luften. I morgen kommer jeg til å bli syk. I morgen kommer jeg til å angre på alt. Kan jeg si, ubevisst ved gjerningsøyeblikket? Eller hva de nå sier. Jeg tok meg selv tidlig i dag morges å tenke på at hvis jeg en dag blir forfulgt og er nødt til å forsvinne uten spor sporenstreks, så må jeg ikke drikke te, for tenk om forfølgerne kommer akkurat når jeg har kokt en kanne med varmt vann, da kommer de til å kjenne at den er varm og vite at jeg nettopp var på stedet. Så tenkte jeg at jeg har valgt feil. Jeg tenkte, nå slutter du å skrive og blir kriminaletterforsker i stedet.

3 kommentarer:

Siri sa...

Du kunne vært en litt vimsete kriminaletterforsker som alltid ser etter spor i hverdagslivet til folk.

Sandra Olsen sa...

Du er heldig som er a-menneske, er ikke så kult å være b-menneske når man rangler i helgene og ødelegger rytmen når hverdagen kommer.

tinekatrine sa...

haha! ja, te har nok avslørt mange forbrytere.

sv: alle kjolene mine er ganske.. utgått, hehe. og er så vanskelig å finne kjoler som er både fine og i riktig størrelse på loppis.