Denne bokas tema begynner å bli høyst uoriginal i FLBs verden. Jeg følte jeg hadde lest Ruby før, men nei, jeg hadde lest The Hanged Man fra 1994. Ruby er som en mer sofistikert og gjennomtenkt versjon av The Hanged Man. Men kunne ikke Francesca bare ventet litt med å gi ut en bok om dette da, sånn at jeg hadde sluppet å lese The Hanged Man (som er skisseaktig i forhold) og heller bare gått rett til å lese Ruby? Og så er det en ting til jeg må påpeke ved Ruby, og det er at handlingen i Ruby basically foregår i...England!!! DET GÅR IKKE. FRANCESCA LIA BLOCK = CALIFORNIA. CALIFORNIA = FRANCESCA LIA BLOCK. Og så henger Ruby i ENGLAND??? Vedder på at det er beskrivelsene av det landlige England som er det medforfatter Carmen Stanton har bidratt med. Det landlige England og Francesca Lia Block er så feil. Det er som kanelstrødde eplebiter dyppet i ketsjup.
12. FORBIDDEN FRUIT fra brevene til Abbelard og Heloise ¤ ¤
Denne boka står på Penguins liste over Great Loves, en liste jeg har satt meg som mål å lese alle bøkene av. Det begynte med Sagans Bonjour Tristesse! Som er fin-fin. Og så ender det (foreløpig, jeg har enda en del bøker igjen på listen å lese) med at jeg leser deler av breskorrespondansen mellom den kristne middelalderfilosfen Abbelard og Heloise, som opplagt ikke var noe annet enn et godt, gammldags ligg for Abbelard, og likevel har noen klart å gjøre dette til en historie om Great Loves?! For det første, som jeg allerede har sagt: Abbelard forveksler kåthet med kjærlighet. For det andre: hvis Abbelard virkelig elsker Heloise, så kan han jo bare få henne! Han må jo ikke være kristen middelalderfilosof. Kan han ikke bare bli bonde og leve lykkelig med Heloise på en gård i Alpene hvis denne kjærligheten deres er så sterk som de sier, i stedenfor å sitte på hver sin kant av Frankrike og sende brev til hverandre? Dritteit. Hvorfor gjør folk det så vanskelig for seg selv?
13. MØRKETS RIKE. REPORTASJE FRA NORD-KOREA av Barbara Demick ¤ ¤ ¤ ¤
Dette en en bok basert på samtaler med avhoppere fra Nord-Korea, samtaler som Barbara Demick har hatt med dem over flere år. Syv, åtte, ni år. Faktisk var det Guy Delisles tegneserieroman Pyongyang som gjorde at jeg ble interessert i Nord-Korea, og flere av tingene han tegner/skriver om i den, gjenkjenner jeg i Mørkets rike. Veldig interssant bok, men også selvpining å lese.
14. SAMMEN.BRUDD av Edy Poppy ¤ ¤ ¤ ¤Husker da jeg var seksten år og leste Anatomi. Monotoni. og ikke riktig skjønte om jeg likte den eller ikke, men som uansett satte seg så fast i mitt sinn, at jeg nesten hoppet i taket da jeg fikk vite at Edy Poppy skulle gi ut noe nytt! En novellesamling denne gangen. Og det er med Sammen.Brudd som med Anatomi. Monotoni, jeg vet ikke helt riktig. Jeg måtte tenke meg om etter Sammen.Brudd også, riktignok kortere denne gangen, og jeg kom fram til at jeg likte den. Kanskje klarte jeg å bestemme meg nå for om jeg likte den eller ikke siden jeg har blitt en god del mer voksen enn jeg var da jeg leste Anatomi.Monotoni, jeg vet ikke. Jeg synes i hvertfall hun skildrer ensomheten/toseomheten godt. Jeg tror på henne, selv om karakterene hennes er ganske spesielle. Ensomheten/tosomheten er kanskje noe universelt da?
15. DEN HEMMELIGE HAGEN av Frances Hodgson Burnett ¤ ¤ ¤ ¤
Denne ble vi høyopplest fra på skolen da jeg var et lite skolebarn. Dessverre kunne jeg allerede lese da, og etter at jeg lærte meg å lese, så var ikke høytopplesning noe særlig stas lenger (lydbok nei), så jeg kan ikke si at akkurat selve høytopplesningen av denne boka var noe spesielt kjært for meg; eller at jeg husker noe fra den i det hele tatt, annet enn at jeg spiste matpakka mi og hatet den økologiske melken de hadde på Steinerskolen (sykt glad jeg var da jeg begynte på vanlig skole og de hadde TINE melk i små kartonger!), og idéen om hemmelige hager. Jeg var så sykt inni idéen om hemmelige hager. Det er en sånn romantisk forestilling jeg har, om det vakre ved hemmelige hager. Som om hager blir vakrere når de er hemmelige. Og det blir de jo. Jo færre som vet om noe, jo mer verdifult føles det ut som. Det gjelder jo alt det. Det gjelder å ikke selge sjela. Det er jo mye finere at bare jeg og kanskje to til har sett en viss film, den er vår liksom, enn at alle i hele verden har sett den. Eller et band. Hvasomhelst. Og hager er så fine. Jeg skal sykt IKKE bo i leilighet når jeg blir etablert en gang jeg også; jeg skal ha et hus med hage og går rundt med gummistøvler på hele dagen lang og spise mine egne grønnsaker. Det tenkte jeg på da jeg leste denne boka nå. Å, fint!
4 kommentarer:
"Det er som kanelstrødde eplebiter dyppet i ketsjup.", det var en fantastisk beskrivelse!
"Den hemmelige hagen" syntes jeg er litt fantastisk :) Jeg leste nesten hele boken da jeg var liten, en gammel versjon jeg hadde funnet hos besteforeldrene mine. Det neste problemet var at en god del av historiens slutt manglet. Jeg hørte den på lydbok for et par år siden og da fikk jeg endelig med meg hele historien.
Jeg elsker Den hemmelige hagen! Så hyggelig at du har lest den igjen, det gjorde jeg også for noen år siden, og den har sånn sjarm.
Kjenner meg SÅ godt igjen med romantisk hagesyn! Takk for oppdatering på bokfronten.
Mari,jeg lurer på om jeg ikke har lest den opprinnelige versjonne, for jeg har lest en versjon fra 70-tallet nå og i forordet stod det at jde hadde fjernet deler av lange beskrivelser og deler som de synes er rasistiske angående indere, men jeg visste ikke det før jeg kjøpte den på antikvariatet, så jeg tenkte bare jaja, leser den likevel.
Legg inn en kommentar