1/10

Jeg har alltid ledd av femårsplaner, tiårsplaner, livsplaner. Tenkt at det er noe krampeaktig ved det, at livet skal være så satt, så lukket, utelukkende. Sagt til venninner som har lagt fram slike planer (for det er uten tvil flest kvinner som har lagt dem fram) hvor tåpelige de er, tenk om noe skjer som kan rokke på det hele, snu livet til noe du ikke tenkte deg, men kanskje til det bedre, eller kanskje det verre, og da vil det føles mye verre enn om man ikke hadde hatt noen plan. Ingen plan, ingen avvik. Tenk om man ikke får den jobben man tenker seg, tenk om man i all hast blir sammen med en man egentlig ikke vil være sammen med, bare fordi man tenkte seg at man skulle være gift før en viss tid var gått. Jeg har fnyst av påtvungen kjærlighet og dating, leting etter den store kjærligheten, for er ikke det bare noe som skjer, eller ikke skjer, alt ettersom. Jeg har gjort narr av det, fnyst av det. Selv levd som om det bare fantes to år igjen, maks. Vi får se. Latt være å tenke langsiktig, latt livet bli styrt av for mange tilfeldigheter. Problemet er, og det er et stort problem, at man ikke oppnår særlig mye når man bare tenker to år fram. Tålmodighet har aldri vært min sterke side, jeg vil helst bli god på ting med en gang. Jeg vil helst oppnå noe med en gang. Det går selvsagt ikke. Jeg har derfor lagt en plan. Full retrett. Jeg har lært meg tålmodighet, krøpet til korset og lagt en plan over det neste tiåret. Jeg har bestemt meg for at alt jeg gjør skal være til det beste for å klare å oppnå hovedpunktene på planen. Detaljene er ikke så viktig. Det handler ikke om stakittgjerder eller hvordan kjøkkenet mitt skal se ut. Det handler ikke om mennesker jeg ennå ikke har møtt, eller om mennesker som ikke finnes. Det handler ikke om gardiner og å huske på at barn må bli født før første august for å få barnehageplass. (Det er ekstremt, men det finnes folk som tenker på sånt.) Det kan hende jeg blir alvorlig syk, det kan hende jeg kjører bil og blir skadet, det vet jeg ikke, men bortsett fra hvis ting som er utenfor min kontroll skjer, skal jeg ikke endre noenting på planen. Jeg skal ikke høre på et eneste menneske som snakker som om vedkommende kjenner meg bedre enn meg selv, for de finnes ikke. Jeg har gjort det før, men lover meg selv at jeg aldri skal gjøre det igjen.