søndag 4. januar 2009

Bookcrossing og bøker jeg ikke kan fordra

Jeg fant en bookcrossing-bok i et skap i kaféen på biblioteket i Trondheim da jeg var der i høst. Jeg hadde helt glemt den til nå. Jeg tok den ikke fordi jeg hadde så fryktelig lyst til å lese Stephen King, jeg har faktisk aldri hatt noen trang til å lese han og jeg har ikke tenkt til det heller (ja, vet jeg er en arrogant lesehestblære, men det er så mange andre forfattere jeg heller har lyst til å lese), jeg tok bare opp boken (De levende døde heter den) nettopp fordi det er bookcrossing-bok. Jeg leste om bookcrossing i et blad for noen år siden og noterte meg nettadressen bak øret, men sånt funker ikke for meg, jeg skulle heller ha revet ut det som stod om bookcrossing og klistra det opp på veggen, så hadde jeg husket å sjekke det ut mye tidligere enn nå. Uansett, bedre sent enn aldri, for nå har jeg registrert at jeg har Stephen Kings De levende døde, og at jeg slipper den fri igjen i Kristiansand sentrum i morgen, og det er litt kult, synes jeg, for det er et stykke mellom Trondheim og Kristiansand, og det blir litt som å sende en flaskepost, man vet ikke hvor flasken ender (jeg sendte en flaskepost i våres med bare et oversatt indianerdikt inni). Riktignok er det jo ganske begrenset hvor mange som kan komme til å lese boken, siden den er på norsk, men det kan jo hende noen gjør det samme som meg og bare plukker den opp for gøy og tar den med videre på flytur til Syden og slipper den fri der (hm, glem hva jeg skrev, der er det jo mange som snakker norsk), eller kanskje så kort som bare rett over dammen til Danmark med SuperSpeed-ferja. Det kan vel ikke være så plagsomt for dansker å lese norsk (jeg har ihvertfall ikke noe i mot å lese dansk, ja, faktisk liker jeg veldig godt å lese dansk)?

Jeg har også tenkt til å slippe fri en av mine egne bøker, jeg begynner med Per Pettersons Det er greit for meg. Jeg blir egentlig veldig knyttet til bøker, jeg har dem som dyrebare skatter i bokhyllene, men denne boka hater jeg. Det er en sånn melankolsk bok om en ung mann på østlandet som ikke helt har funnet seg selv ennå, fy faen som jeg hater sånne bøker, og ja, Larsemann S. Christensen inkludert. Det finnes vel grenser for hvor synd det er på attenårige gutter som ikke helt vet hva de skal videre i livet, hvilket bringer meg videre til den oppskrytte svenske filmen Farvel Falkenberg. Hallo, jeg hadde gledet meg sånn, en torsdagsettermiddag (ja, jeg husker ting veldig godt, like godt som alle hovedpersonene i Christensens bøker) kjøpte jeg en god kaffe på Laura's og gikk på kino alene (jeg trengte litt fred og ro) for å se denne filmen (jeg hadde tenkt på den i en uke), også er den så lite bra som den er. Skuffende. Så jeg har bestemt meg nå: Aldri mer skal jeg lokkes av unggutter (det høres helt feil ut, jeg er jo også i den alderen) og melankolsk mas.

9 kommentarer:

ithil sa...

Jeg måtte bare spørre: Hvorfor ikke Stephen King?

Han skriver ikke bare "splatter-grøssere" (som De levende døde jo er), men også fantasy (The Dark Tower-serien) og drama (The Green Mile, The Shawshank Redemption, Dolores Claiborne, The Girl Who Loved Tom Gordon etc..) og mye av det han har skrevet, er veldig god og spennende litteratur. Det er ikke uten grunn at han har solgt mer enn 300 millioner kopier av bøkene sine ;)

Kathleen sa...

Joda, jeg vet at han skriver flere sjangre og er bestselger. Men jeg har aldri tenkt "Å, jeg må lese denne" til noen av bøkene hans. Jeg tror kanskje jeg har fått litt feilinnrykk av han. At han spyr ut masse bøker i mange forskjellige sjangre (og attpåtil splatter og fantasy, som jeg ikke liker) får han nesten til å virke litt useriøs er mitt inntrykk. Og det at han har solgt over 300 mill av kopiene sine funker ikke som argument for meg, for Paulo Coelho er jo faktisk også bestselger, så... (han er jo møkkdårlig).

ithil sa...

Du bør ikke dømme noen ut fra førsteinntrykket. Les i det minste én bok før du bestemmer deg for om hva du synes om King. "Piken som elsket Tom Gordon" er en av hans korteste romaner. Prøv å les den, eller "Dolores Claiborne" :)

De er noe helt annet enn disse svulstige kioskromanene med navn som "Brennende begjær", "Forbudt kjærlighet" etc..(husmorporno, som jeg kaller dem) som har nøyaktig samme handling, bare andre navn og stedet ;p

Kathleen sa...

^Ok, jeg gir meg, jeg skal se etter en av dem neste gang jeg er på biblioteket. Eller kanskje en annen, får se hva jeg finner :)

ithil sa...

Godt, nå ble jeg glad ^^ Og sånn for å være skuls, kan du godt gi meg et tips til en bok eller en forfatter jeg bør sjekke ut :)

Kathleen sa...

Hehe, jeg tenkte faktisk på det: at jeg disser forfattere mer enn jeg roser opp de jeg liker. Mmm, den første som dukket opp i hodet mitt nå er Marisha Pressl. Kan ikke si hun er yndlingsforfatteren min, men jeg likte "Emner i katastrofefysikk" veldig godt. En liten stund siden jeg leste den. Den siste måneden har jeg for det meste lest sakprosa. Helt frivillig altså, ikke pga. skole!

ithil sa...

Sånn, da ligger boka i reservelisten min og jeg kommer nok til å plukke opp den på biblioteket i løpet av dagen :D

Heidi sa...

Jeg liker angsteromaner egentlig, men ikke så godt de norske. Catcher in the Rye er vel obligatorisk der. (Fine boka!)

Angående King, jeg leste boka han skrev om å skrive - heter den On Writing? - og den var dugelig, men jeg foretrekker historier hvor det liksom ikke må skje så mye hele tiden. King blir litt som det maskuline svar på husmorpornoen.

Kathleen sa...

^Samme som det jeg har tenkt om King egentlig, at det er litt som det maskuline svar på husmorsporno. Og etter å ha sett filmer basert på bøkene hans, vet jeg jo at det skjer mye, og jeg og liker best når det ikke skjer så mye... som i f.eks. nettopp Catcher in the Rye!