For det første har forfatteren tatt Banana som fornavn. For det andre heter romanen Kjøkken. For det tredje liker jeg boka kjempegodt. Her er noen fine utdrag som handler om mat fra denne bittelille japnske romanen:
Mens jeg pugget oppskriften, laget jeg gulrotkake som inneholdt litt av min sjel. På supermarkedet kunne jeg stirre på en knallrød tomat og elske den helhjertet. På denne måten lærte jeg hva det er å ha det hyggelig, og jeg ville ikke kunne vende tilbake til slik det var før.
"Det å se så vakkert måneskinn påvirker sikkert hvordan man lager mat. Ikke i betydningen Se-månen-nudler, altså."
Heisen stoppet brått. Da han sa det, kjente jeg meg hul i hjertet, som om han kunne lese meg.
"På en mer fundamental måte?"
"Ja, nettopp. På en mer menneskelig måte. Forstår du?"
"Ja. Og det er en forbindelse. Helt sikkert."
Jeg sa meg enig med en gang. Om man hadde spurt folk i spørreprogrammet "Vi spør 100 mennesker" hadde sikkert alle stemmene stemt i med "det er en forbindelse!" i gjallende enighet.
"Nettopp. Jeg tenker på deg som en kunstner. Når det dreier seg om matlaging... Ja. Du elsker virkelig å arbeide på kjøkkenet, ikke sant? Det er kjempefint." Yuichi gikk og nikket, enig med seg selv. Han gikk og hadde en samtale med seg selv. [...]
I det gjennomsiktige kveldslyset begynte vi å spise det overdådige måltidet jeg hadde laget. Salat, pai, stuing, kroketter, frityrstekt tofu, kokt spinat med bonito-flak, bønnesalat med kylling (alt med egne sauser og dips), kylling Kiev, eddikmarinert svinekjøtt, dampede kinesiske shumai... mat fra mange forskjellige land. Vi spiste i timevis og drakk vin til. Vi endte med å spise opp alt, og ble stappmette. [...]
"Hva har du spist? Det høres interessant ut."
"Jaså, du blir profesjonelt interessert? Tja, det er altså tofu hele veien. Tofu og intet annet enn tofu. Det er godt, det er ikke det, men det er fortsatt bare tofu... Dampet egg med tofu, bakt og grillet tofu i misosaus, frityrstekt tofu, tofu med sitrusfrukt, tofu med sesamfrø - alt er tofu. Og gjett hva som var i en klare suppen? Bingo! Egg-tofu. [...]
(Men jeg digger tofu da!)
5 kommentarer:
Japanere har så spesielle og spennende måter å se ting på, blir rent fascinert.
Denne boka har jeg eid! Og så ble den borte på mystisk vis, og det irriterer meg fortsatt 5 år senere.
Jeg anbefaler også asleep.
Takk for tipset, den skal jeg lese! :)
Sv: De fleste ungdommene på bussen snakker om hvor full de ble og hvor mye de drakk og hvor kule de tror de er. Skal riktignok ikke snakke, har selv tatt meg i å si ting som kanskje ikke høres så bra ut for andre ører enn vennene mine sine.
Men barn på bussen er utrolig morsomt. Når babyer sitter og ser på meg fra noen sitt fang, og jeg tør å ta en liten titt-tei, kommer det frem et lite smil eller til og med en liten latter. Så søtt. Dette skjedde faktisk nettopp, bare på venterommet på legekontoret. Elsker kollektiv transport til tross for hvor trangt det er til tider.
Nå ble jeg sulten. Elsker tofu.
Legg inn en kommentar