Mrs. Dalloway

Sitter i kantina og drikker en etterlengtet kaffe etter en svømmetur mens jeg overhører to unge menn snakke om litteratur: å, nei, det blir for Lynch og kafkaesque for meg, stream of consiousness og sånt shit (ikke at jeg er en ekspert på litteratur); jeg mener, jeg kan lese tung litteratur altså, jeg leser gjerne Dostojevskij og lignende, Forbrytelse og straff, men å lese en sånn tankestrøm blir for vanskelig, det orker jeg ikke, som for eksempel Mrs. Dalloway; jeg har prøvd å lese Mrs. Dolloway minst fem ganger, jeg klarer det ikke; en gang da jeg skulle ta toget over fjellet, til Oslo, tenkte jeg at nå skal jeg endelig klare å komme meg gjennom Mrs. Dalloway, så jeg dro, ikke sant, uten å ta med noe annet enn boka, ingen laptop, ingen andre bøker, ingen distraksjoner, alt var tilrettelagt for at jeg skulle klare å komme meg gjennom Mrs. Dalloway, men nei, ikke en gang da klarte jeg å lese den!

Jeg kikker stjålent over på nabobordet, i nysgjerrighet over hvordan de jeg hører på (å være i kantina er som å høre på privat radio) ser ut (han som snakker om Mrs. Dalloway er kjekk, i kledd skjorte og har briller, men han er kanskje litt for eplekjekk, dessuten snakker han også om alle damene han har hatt); husker de to gangene jeg også prøvde meg på Mrs. Dalloway, men gav opp fordi, ja, ja, det er vanskelig, og at jeg er nødt til å faktisk lese den snart fordi den står på pensum dette semesteret, og at jeg også av og til, når jeg er nødt til å lese noe jeg egentlig ikke vil lese, eller som er litt vanskelig/tungt å lese, at jeg da ofte tar med boka et sted uten noen andre bøker, for eksempel på en togtur over fjellet. Tvangslesning med andre ord, tenk at lesing kan være tvang for en boknerd også.