onsdag 17. august 2011

Om å (ikke) spise alene

En fyr jeg snakker med på et vorspiel fult av litteratur- og språkstudenter sier han bare har spist ett varmt måltid siden han ankom Bergen, hvorpå det får meg til å tenke på når jeg sist hadde et varmt måltid, det må ha vært før jeg ankom Bergen, i Kristiansand dagen før jeg satte meg på bussen. Jeg slår ham altså, denne fyren jeg allerede har glemt navnet på (jeg har uten å overdrive sikkert håndhilst på femti mennesker siden jeg kom hit), jeg har ikke spist ett eneste varmt måltid, jeg har bare spist god morgen-yoghurter, rislunsj, boller og rundstykker fra Rimi, enda jeg faktisk har flyttet inn i et hus med kjøkken, i motsetning til denne fyren som faktisk bodde på sovesal. Og så begynner jeg å tenke på dette når jeg sitter på bybanen senere, at jeg faktisk sjeldent spiser et varmt måltid når jeg er for meg selv. Når jeg er for meg selv tar jeg meg aldri bryet med å lage varm mat, det blir liksom bare brødskiver med peanøttsmør eller avocado, og når jeg surrer rundt for meg selv ute, setter jeg meg aldri ned på en restaurant eller kafé og bestiller mat til meg selv, nei, jeg går alltid bare innom en butikk og rasker til meg noe der. Da jeg var i Paris i sommer var det så greit, da kunne jeg jo bare raske med meg en baguett og noe ost og sette meg ned i parken, men å gjøre det her er jo ganske leimt, her får man ikke ost og baguett på samme vis; jeg som er så glad i god mat, likevel spiser jeg bare müsliyohurt til frokost, lunsj og kvelds? Det er som om mat blir underordnet når jeg ikke skal dele den med noen, og det innså jeg og syntes var rart, for jeg liker jo å gjøre ting alene, jeg elsker faktisk å være alene og gjøre ting alene, men tydeligvis ikke å spise alene. Jeg lurer på hva jeg hadde levd på om jeg måtte leve alene, om jeg levde på mitt eget rom i en studenthybel og delte kjøkken med en masse fremmede, jeg lurer på hva jeg hadde spist da, om jeg hadde spist noe i det hele tatt, i hvertfall ikke tre måltider om dagen (og helst skal det jo være flere), for jeg innså også at jeg bare har spist ett eller to måltider om dagen siden jeg kom hit. Jeg har liksom bare glemt det helt bort, det er ingen som har mint meg på det, ingen (huslig) kjæreste som har ringt og lurt på hva vi skal ha til middag i dag, ingen (huslig) kjæreste som sier nå spiser vi kveldsmat og setter på kokevannet, men heldigvis kom han i går, så nå slipper jeg å forsvinne. ('...i en sky av røyk' holdt jeg på å skrive, og refererte dermed til at jeg begynte å gråte på et vorspiel fordi all røyken sved i øynene mine og jeg såvidt kunne se sidemannen bak disen.)

5 kommentarer:

labben sa...

Stikk innom Brød og Vin for rask og billig (og varm) middag. Trenger skikkelig mat innimellom all drikkingen i fadderuken ;) (dagens reklame... og et fint stamsted for en fattig student, pluss overraskende mange professorer)

Jeg må innrømme at jeg gleder meg til fadderuken er over. Folkemengder gir meg klaustrofobi, så nå kan jeg ikke bruke studentsenteret eller gå innom Studia på en stund.

Håper du vil trives i Bergen. Byen er ikke stor, men den er fin!

Kathleen sa...

Å, Brød og Vin, der hang vi masse da jeg gikk på folkehøyskole i Bergen. Håper ølen der koster 35 kr ennå. Nei. Nå er det nok alkohol, jeg skal ikke ha det i dag. Resten av uka tenker jeg vi sier. Jeg gleder meg og litt til fadderuka er over, det er litt klaustrofobisk. Og jeg aaaarh, orker ikke flere standardspørsmål.

Men takk for velkomsten forresten! :)

Valerie sa...

Jeg spiser to ganger til dagen nå for tiden, knekkebrød til frokost og pasta til middag. Sånn er det når man ikke har en plass å bo.

plosiv sa...

Kjenner meg godt igjen, de dagene jeg er alene så spiser jeg lite. Det er kanskje det sosiale som gjør at man vil ha et varmt måltid, et varmt måltid tar lengre tid å spise (iallfall for meg), og da har man noen å være med.

Du skriver veldig fint!

Synne sa...

Søsteren min og jeg diskuterte dette for noen dager siden, faktisk, for hun liker heller ikke å lage varm mat til é person. Jeg synes det er en fin mulighet til å eksperimentere, bruke ekstra mye av mitt favorittkrydder, late som at jeg er TV-kokk eller spise rett fra kasserollen, om jeg føler for det, hoho!