Flyttemelding

På bussen til Stavanger skriver jeg svulstige dikt med rød penn på baksiden av alle google maps-kartene jeg har printet ut over Bergen, jeg har printet ut kart over mitt nye hjemsted, bydelen jeg skal bo i, adressen til det nye huset, og også over biblioteket, for selv om jeg har bodd i Bergen før vet jeg ikke hvor biblioteket er, jeg fant det liksom aldri. Nå vet jeg det, det ligger i Strømgaten, rett ved Lille lungegårdsvannet, dit skal jeg gå dagen etter, men foreløpig sitter jeg på bussen til Stavanger og lurer på om jeg kommer til å klare å bære over all bagasjen til en neste buss som skal ta meg med til Bergen, håper den bussen ikke går fra et stopp altfor langt vekk, jeg husker en av de andre gangene jeg dro fra/til Bergen, hvor de holdt på å bygge om på busstasjonen i Stavanger, da måtte jeg gå dritlangt med mye bagasje, tror ikke det var så veldig varmt ute da heller, når det er kaldt i været gjør det liksom alt så mye verre, men nei, det går greit denne gangen. Varmt er det også, tilogmed i Bergen når jeg ankommer skinner det, det var en fin velkomst, og så slår det meg at det er så grønt her på vestlandet, alt er så GRØNT, og så tenker jeg at det er så sykt fint på Vestlandet, jeg må liksom si det til meg selv hver gang jeg kommer hit, det er så vannvittig fint her, det må være verdens fineste sted. Så hører jeg litt på Missy Elliott og trykker stopp-knappen på Nestun, for jeg er ikke en av studentene som insisterer på å bo i byen, i sentrum, nei, jeg skal bo liksom litt på landet, et stenkast unna sauer, en ku, hester og geiter, i et blått hus med en hage med søtten plommetrær eller noe sånt, der skal jeg og kjæresten min bo, fryktelig eksotisk, jeg har aldri bodd på landet før (med unntak av folkehøyskolen kom jeg på nå), der skal vi innrede og kjøpe møbler og gå med to gensere om vinteren for huseieren sa det var jævla kaldt, men ikke nå da, nå er det august og jeg har stått opp i mitt nye hjem, jeg skal ut og finne biblioteket og spise lunsj på Café Capello.