Men jeg stod altså der, hos Tanum på flyplassen, og jeg valgte Marsteins Så mye hadde jeg. Jeg valgte en kvinnelig forfatter over en mannlig, og jeg vet ikke hvorfor, det var nemlig ikke bevisst.
(Og i løpet av lesningen av Så mye hadde jeg, følte jeg det samme om romanen som jeg følte da jeg leste Gjøre godt: Jeg likte den godt, før jeg ble lei. Så mye hadde jeg var akkurat som Gjøre godt altfor langdryg. Jeg ble rett og slett veldig lei etterhvert. Den siste tredjedelen bare fortsatte i samme spor som før, og det var så kjedelig. Jeg skulle ønske begge romanene sluttet tidligere.)
Grunnen til at jeg forteller om dette, var at det var den ene gangen den siste måneden hvor jeg tenkte på å lese en mannlig forfatter, men jeg valgte det altså bort. For, bare sjekk listen, i mars leste jeg bare kvinnelige forfattere. 100 %.
 |
| En haug med bøker jeg fikk i posten. |
Eller, kanskje valgte jeg bort menn flere ganger. Forrige helg kjøpte jeg en diktsamling av T.S. Eliot for ett pund i en bruktboksjappe, samtidig som jeg også kjøpte The World's Wife av Carol Ann Duffy. Mens jeg ennå ikke har rukket å lese Eliots diktsamling, har jeg lest The World's Wife. Det gjorde jeg nesten med en gang.
Jeg har også en liten stabel med bøker på lesebordet, og sant skal sies: det ligger en roman skrevet av en mann der, men den havner visst alltid på bunnen. Og nye bøker legger seg stadig oppå, f.eks. da jeg kom tilbake til Cambridge etter noen dager i Norge, lå det en haug med bøker og ventet på meg. De hadde kommet i posten. Jeg hadde selv bestilt dem, og alle var skrevet av kvinnelige forfattere. Men det var jo heller ikke bevisst. Hvorfor får jeg aldri lest boka som ligger på bunnen? (The Orchid Hunter av Leif Bersweden.) Fordi det var en bok jeg tenkte at jeg ville lese da jeg var i bokhandelen, men nå føler jeg ikke for å lese den. Jeg har bare ikke lyst.
Hva må jeg gjøre? Finne en mannlig forfatter jeg har lyst til å lese, men hva?
4 kommentarer:
Jeg har lest ut 23 bøker i år, alle kvinner. Jeg tenker: les det du føler for! Trenger ikke å boikotte menn, men trenger ikke å kvotere dem inn heller. Kommer nok tidsnok opp en bok av en mannlig forfatter du bare må lese.
Hehe, jeg bare tuller litt! Men jeg er likevel nysgjerrig på hva som gjør at jeg alltid velger kvinnelige forfattere, siden det er tilfeldig fra min side, og de fleste har det motsatt (leser mannlige fremfor kvinnelige). Hva tenker du er grunnen til at du bare har lest kvinnelige? Er det bevisst eller ubevisst?
En gang jeg har tid skal jeg sjekke statistikken på alt jeg har lest siden 2011 (jeg har jo dataene) og se om det har vært sånn at jeg har valgt kvinnelige over mannlige siden "alltid", eller om det er noe nytt for de siste par årene.
Jeg måtte bare tenke meg om noen måneder (fremdeles ikke lest noen menn i år). Jeg har også en full liste over alle bøkene jeg har lest siden 2011, og kikket litt på den. Det er først de siste årene jeg har fått en overvekt av kvinner på listen, før leste jeg mest menn. Tidlig i tjueårene falt jeg for Dostojevskij, leste alt av ham og så ballet det på seg Tolstoj, Gogol, Bulgakov, Turgenjev, Kharms, Lermontov, Pusjkin – og plutselig hadde jeg lest nesten bare russiske menn det året.
Bøker er jo ikke helt selvstendige enheter, de eksisterer i en kontekst, og når man først leser og liker noe, er det lett for å oppsøke andre som er i samme krets eller som spiller på den. Typ ”leste og likte dagbøkene til Virginia Woolf, står en del om Katherine Mansfield her så leser henne, og Ali Smith har også skrevet om Mansfield, leser henne også, og hey Durga Chew-Bose har tatt tittelen fra Woolfs dagbøker, den er sikkert også god, og Olivia Laing har skrevet om Woolf i To the River, leser og liker den, sjekker ut Crudo, der skriver hun om Kathy Acker, hm spennende, kanskje jeg skal lese Acker selv, men først biografien Chris Kraus har skrevet om henne, oi likte den, leser Aliens & Anorexia også, oi nå må jeg nesten sjekke ut Simone Weil...” Så har plutselig én forfatter ledet til mange andre, og sånn har jeg ubevisst lest bare kvinner.
Jeg er nok også bevisst på at jeg ikke kun vil ha hvite hetero cismenn i bokhyllen, og oppsøker forfattere som ikke er det aktivt. Likevel har jeg ikke noen politikk på at jeg ikke skal lese menn, det har bare blitt sånn i år. Det som har fenget meg er bøker som er skrevet av kvinner. Når jeg ser en bok i bokhandleren som er skrevet av en kvinne jeg aldri har hørt om blir jeg giret og vil sjekke det ut. Jeg hører på podcast drevet av kvinner, følger bare kvinner som poster om bøker på instagram, det er bare jentevennene mine jeg prater om bøker med. Kjæresten min er riktignok en mann som liker å lese, men av alle yndlingsbøkene hans er det kun de bøkene skrevet av kvinner jeg har lånt og lest.
Det er flere mannlige forfattere jeg liker godt og har lyst til å lese mer av, men i år har det rett og slett bare dukket opp kvinnelige forfattere som virket litt mer spennende, litt mer aktuell, og så har jeg lest henne i stedet, lest mer av henne, og så blitt ledet videre til andre kvinner. Jeg føler også at man tar en liten risiko ved å lese menn – når jeg plukker opp en bok av en dame kan jeg risikere at jeg synes boken er kjedelig eller dårlig, men altfor ofte når jeg leser bøker av menn må jeg lese ekle og platte kvinnebeskrivelser, og det har jeg rett og slett fått nok av. Sannsynligheten for det er litt mindre når jeg leser kvinner.
Ja, akkurat sånn er det når jeg også finner bøker å lese! Den ene boka leder til den andre. Men jeg har aldri tenkt på før at det ville lede til at jeg bare leste ett kjønn, selv om det jo er ganske logisk, i hvert fall når det gjelder menn (jeg mener å ha lest et sted at mannlige forfattere som oftest refererer til andre mannlige forfattere - sånn er det i hvert fall i forskning/akademia, men hadde jo ikke vært så rart om det var sånn i (skjønn)litteraturen også). Jeg husker da jeg var i begynnelsen av tjueårene og begynte å lese seriøst (mer strukturert og i sammenheng). Da leste jeg Knausgård og etterpå en del av bøkene han skrev om, og da ble det jo en del menn fremfor kvinner.
I våres har jeg imidlertid lest en del cli-fi, og på grunn av at jeg nesten bare har lest kvinner, bestemte jeg meg for å lese en cli-fi-roman skrevet av en mann, og etterpå ble jeg irritert fordi den bekreftet en fordom jeg har mot menn. (Selvfølgelig fokuserer en mann på krig og terrorisme når han skriver om klimaendringer.) Som oftest er det tematikken som plager/kjeder meg ved bøker skrevet av menn, snarere enn dårlige beskrivelser av kvinner - tror jeg ? Det må jeg kanskje undersøke nærmere.
Legg inn en kommentar