1
Jeg leser så mye for tiden, det er fint. Det er knapt noe pensum å lese dette semesteret, det eneste jeg gjør er å planlegge masteroppgaven, lære meg programmering og statistiske metoder som jeg forhåpentligvis får bruk for. Det gjør man best ved å prøve seg fram, det er ikke noe man kan lese seg til. Kanskje er det litt derfor jeg får lest så mye. Når jeg kommer hjem fra universitetet har jeg ikke brukt hele dagen på å lese allerede.
Det ligger bøker overalt, jeg har kjøpt mange, fått mange. Nye bøker og gamle bøker. En venn av meg syntes jeg postet bilder av nye bøker på Instagram hele tiden, nesten hver dag, hvordan klarer du å lese så fort? Jeg leser nok fort, svarte jeg, men frekvensen på bilder skyldes også at jeg begynner på nye bøker hele tiden, jeg holder på med et titalls stykker på en gang.
2
I vinduskarmen på kontoret ligger det en stabel. The Elegant Universe av Brian Greene ligger i bunnen, som et slags fundament. Det er en populærvitenskapelig bok om fysikk. Jeg begynte på den i juleferien for tre-fire år siden, deretter sluttet jeg å lese i den. Kanskje fordi den ærlig talt ikke fenget meg så mye, jeg kan ikke huske hva den handlet om en gang. Det var mens jeg tok et fag som het natur og fysikk, det interesserte meg. Hvordan elektroner eksiterer fra et lag til et annet oppover i atomet, det er noe som skjer under fotosyntesen. Det interesserte meg også hvordan lys fungerer, hvorfor planter er grønne og ikke blå. Jeg var rett og slett interessert i fysikken i den grad den kunne fortelle meg noe om de levende. I The Elegant Universe ble det kanskje litt for abstrakt, for mye astrofysikk, for lite biologi.
På grunn av min interesse for kvantefysikk, hang det et bilde av Niels Bohr på veggen over pulten min, det var da jeg hadde skrivepulten et annet sted enn nå. Samtidig som jeg leste om kvantefysikk, leste jeg om den unge Niels Bohr. Jeg prøvde å skrive litt om Niels Bohr i København, men det ble ikke noe særlig bra. I det aller første utkastet av det som skulle bli debutromanen min, var det et avsnitt hvor hovedpersonene snakker om Niels Bohr, men det måtte siden ut. Det passet ikke å ha med. Niels Bohr forsvant ut av historien, skrivepulten ble flyttet. Istedenfor å vende mot veggen, vender den nå mot et vindu, slik at man ikke lenger er så avhengig av kunstig lys, men lenge klarer seg fint på lyset som kommer utenfra.
3
Inger Christensens samlede dikt ligger over The Elegant Universe. Også det er en tjukk bok, kanskje enda tjukkere enn The Elegant Universe (men nesten like tjukke, derav usikkerheten). Jeg anskaffet meg den etter å ha lest Alfabet. Alfabet er noe av det fineste jeg har lest. Mange ganger i livet hadde jeg lest det ene diktet fra Alfabet, det som handler om aprikostrær, uten at jeg hadde lest noe annet fra Alfabet, men på grunn av det jeg hadde lest om aprikostrær, ante det meg at hele diktsamlingen ville være fin. Jeg kjøpte Alfabet på et loppemarked for lenge siden, den stod mange år i bokhylla uten at jeg fikk lest den. Da jeg endelig leste den på verandaen en sommerdag, lurte jeg på hvorfor jeg ikke hadde lest den før, hvordan var det mulig å ha noe så bra og ulest i bokhylla? Nå er det de samlede diktene til Inger Christensen som ligger halvlest.
Det er slik med dikt, det går sakte. Man kan ikke bare lese dikt på dikt etter hverandre, en dikters samlede dikt, det går for fort. Dikt skal leses sakte og i små doser.
4
Det er mange pocketbøker i stabelen. Kanskje fordi de er de billigste bøkene. Pocketbøker gjør meg ingenting. En av dem er Ravens in Winter av biologen Bernd Heinrich. Jeg har lest en bok om løping av Heinrich, som jeg likte veldig godt, hvorfor løper mennesket? Det var en bok som ville svare på det. Siden Heinrich er biolog, tenkte jeg at han også kunne ha noe interessant å si om ravner. Jeg er jo veldig glad i kråkefugler, jeg ville lese noe mer om dem. Men Heinrich sier egentlig ikke så mye interessant om kråkefuglene, det handler mest om hvordan han bor alene på en hytte om vinteren og om hvordan han observerer ravnene. Det kjedet meg og jeg glemte bort boka. Nå hører det også med til historien at jeg kjøpte flere bøker av Heinrich på en gang, så nå ligger det flere uleste bøker om fugler av Heinrich i bokhylla. Jeg har ikke noe videre lyst til å lese dem, i hvert fall ikke nå. Kanskje en annen gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar