Slapt om et spennende og viktig spørsmål
I Hvem skal eie Norge? tar forfatterne for seg fire ulike hendelser hvor naturen har blitt objekt for handel. Hvilket ståsted forfatterne har er opplagt, i og med at boken er utgitt på Manifest forlag. Privatisering og salg av norske naturressurser til utenlandske selskap er ikke noe forfatterne liker særlig godt. Det er en god idé å belyse ulike problemstillinger med spesifikke historier, som for eksempel i kapittelet om fiskekvoter, hvor de drar fram den unge fiskeren Thomas Wold som ikke har råd til å kjøpe fiskebåten «Karl Wilhelm» med dens tilhørende fiskekvoter fra sin egen bestefar, fordi fiskekvoter har blitt big business og alt var mye bedre før, da deltakerloven gjaldt. Det forfatterne ikke problematiserer er ulempene med en slik lov, men det er nok gjort bevisst. Det er privatiseringen og inntog av store selskaper de ikke vil ha, ingen vits i å se noe fra den andre siden, forfatterne har allerede bestemt seg for hva leserne skal ledes til å bli enige i.
Dette gjelder også de andre kapitlene, som handler om vannkraft, gruvedrift og den norske skogen. I kapittelet som handler om salg av den norske skogen, en naturressurs som forfatterne påstår skal bli «den nye olja», problematiserer de salget av skogen til store internasjonale aktører. Til å være så dristige å kalle skogen for «den grønne oljen», gir forfatterne svært lite innblikk i hva det skal bety. I en bok som handler om norske naturressurser skulle man gjerne fått et innblikk i hva disse verdiene faktisk er. Hva mener de når de sier at skogen kan gi oss akkurat det samme som oljen kan gi oss?
Å forvente en nyansert fremstilling av handel i en bok som tydelig er skrevet med en venstrepolitisk synsvinkel er nok for mye å be om, men litt mer dybde må man kunne kreve. Denne boka ville ikke en gang gjort seg som en artikkelserie i et venstrepolitisk tidsskrift. Dette minner mer om fire dvaske innlegg på en blogg med tretti sidevisninger hver dag – satt mellom permer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar