Augustblokk

Første studiedag etter ferien: Vi står i en ring med rylliker i hendene og ler av Sylvi Listhaug som vil plante ut svartelistet gran, gran som botanikkprofessoren røsker opp med forakt når vi er ute og går, de små som ennå ikke er blitt store trær.

Det føles ut som i forrige uke at jeg dro hjem fra forrige feltkurs i botanikk. Da vi satt i bussen hjem til Ås og jeg skulle treffe han som ikke lenger ville ha meg for å få et svar. Matt av å ha bladd i floraer i dagevis, sliten, trist, glad på samme tid over å ha lært så mye, lettet over å være ferdig. Det er sjeldent det bare er én følelse om gangen. Også nå, når jeg tenker at dette blir for mye for meg, jeg kan ikke ha et botanikkfag ekstra. Jeg hadde gledet meg, snakket om det, dette er det faget jeg gleder meg mest til. Men der vi sitter i klasserommet og der vi går ut i skogen og ser på blomster allerede første dag tenker jeg: Dette er ikke overkommelig. I morgen skal vi opp på fjellet og være der i dagevis. Jeg tenker: Allerede? Jeg var jo nettopp på feltkurs. Jeg har lyst, men også ikke lyst. Ikke glem floraene deres, sier ansvarlig lærer, og jeg tenker på floraen i sekken min som nesten gjorde meg helt gærn. Jeg elsker og hater den. 

Jeg tenker mye på det, skal jeg ta dette faget eller ikke. Det kommer på toppen av alt annet, det er ikke obligatorisk. Jeg kommer til å sitte med fag helt til tolv hver dag. Hva med alt det andre jeg også skal? Skrive, lese Zapffe og Simone de Beauvoir. Hva med hestene? Jeg kjefter litt på meg selv: Men botanikken! Hva med den? Jeg beroliger meg selv: Det er flust av andre botanikkfag, husker du. Holder det ikke med to? Du trenger ikke å ta tre. Men jeg har aldri begynt på et fag og så gitt det opp etter en dag. Ta det som dette: Du har ikke en gang begynt. Du fikk bare informasjon i dag. Så avgjorde du det. Nei, det er ikke tid, og hvorfor skal du gjøre noe du blir sliten av å tenke på? Du kan ta det en annen gang, når det passer bedre. 

Dessuten er det et annet fag som lokker istedet. Bevaringsbiologi. Politikk, jus og samfunnsspørsmål knyttet til naturvern. Jeg har mye mer lyst til det. Kom igjen, må du følge en plan? Du vet jo at tilfeldighetene fører med seg de beste tingene. Ditch planen. Gjør heller det du har lyst til nå. 

Jeg lar lystene få vinne. Jeg sender en E-post til ansvarlig lærer i botanikk og sier at jeg melder meg av kurset, jeg blir ikke med på fjellet for å se på planter. Jeg har mer lyst til å krangle med medstudenter om hva som er best for naturen. At jeg nettopp har hatt en kronikk om overbefolkning som har resultert i et hissig kommentarfelt, Twitter-meldinger og en haug av E-poster i innboksen er ikke nok. Dessuten er det alltid bra å ha kunnskapen på sin side når man mener noe. Jo mer, jo bedre. Jeg legger floraen i hylla, den får vente en liten stund til. I morgen begynner vi.