Vi ligner litt på en bakteriekoloni

...er tittelen på essayet mitt i essaysamlingen Evig barnefri som ble utgitt på mandag. Den er redigert av Heidi Helene Sveen og utgis på Humanist forlag. Tittelen henviser til en sammenligning av vår befolkningsvekst med veksten av bakterier i en petriskål. 

Minerva har anmeldt essaysamlingen, og i dag har lederen i KrFU skrevet at han ikke synes noe særlig om at jeg slår et slag for færre mennesker i verden. Til det har jeg dette å si: Jeg ønsker aldeles ikke at det skal bli slutt på menneskene her på jorden, jeg ønsker bare ikke at det skal være så mange av oss. Jeg ønsker heller ikke at staten skal bestemme hvor mange barn hver familie skal få. Men det er en forskjell på at staten skal bestemme det eller om den skal slutte å oppmuntre til flere barn. Det er to forskjellige ting. Jeg har fått med meg Hans Rosling og hans teori om at befolkningen kommer til å stabilisere seg på 11 milliarder mennesker. Om det viser seg å stemme er det fortsatt veldig mange mennesker, og veldig mange mennesker vil ta sin plass her på jorden. Man kan si at det vil være mat nok til alle sammen, ok, la oss si det, men det vil ta en forferdelig mengde areal på bekostning av andre som var der først og har like stor rett til å være og leve på jorden som oss.

Ellers håper jeg at folk vil lese essayet mitt, som heldigvis lar meg si mye mer enn hva 5000 tegn i en kronikk på NRK Ytring lar en gjøre.