lørdag 15. august 2015

UNDERKASTELSE av Michel Houllebecq

Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen 11/8 - 2015. 

Grunt om Frankrike under islamsk styre
Houllebecqs dystopiske roman om hvordan Frankrike kunne ha sett ut dersom et islamsk parti tok over makta har endelig blitt utgitt på norsk, men om det er verdt ventetiden er ikke så sikkert. I Underkastelse ses skrekkscenarioet gjennom den patetiske akademikeren François' øyne. Patetisk fordi han i en alder av noen-og-førti finner ut at livet er meningsløst, som om det å bruke syv år på Huysmans forfatterskap ikke på noen måte har fått ham til å stusse over dette eksistensielle problemet tidligere. Hvordan er det mulig?! Dessuten er François' tro på parforhold både naivt og patetisk, selv om han også har sine argumenter for at det ikke er helt perfekt det heller. Da er det mye bedre slik det blir når det Muslimske Brorskap tar over makta: Fire koner, hvor stas er ikke det, nå kan han velge en eldre kone til å ta seg av husstell, mens resten av kvota kan brukes på femtenårige jenter som han kan gjøre andre ting med.

Flere ganger savner jeg synet på det tenkte politiske klimaet i Frankrike sett fra andre øyne enn de som lar seg innsvøpe i religionens forførende kappe. Hvorfor karakterene lar seg henfalle til islam blir ikke særlig godt beskrevet, annet enn at det ligger egoistiske mannsjåvinistiske grunner bak, noe som synes litt for enkelt, det må da være noe mer enn dét? Ingen av karakterene tar til motmæle for den nye regjeringen, og kvinnene er så godt som stemmeløse. Samtidig er jeg klar over at romanen er skrevet i førsteperson, og som enhver rasjonell leser bør vite, er ikke meningssynet i en roman det samme som forfatterens. Å lese romanen som et bilde på Frankrike eller/og den jevne europeer kan virke skremmende: «Hvis man ikke gjør noe med dette inntoget av religion , kan det bli for sent.» Men det man må huske på er at François ikke har noen venner og at han ikke bryr seg noe særlig om politikk. I verden utenfor ham ville de som tar til motmæle ha en stemme, og kvinnene ville ikke vært objekter. Idéen og tematikken bak romanen er med andre ord interessant, men sett fra François' synsvinkel er den liten og endimensjonal. 

Ingen kommentarer: