Milkshakes, bøker, pannekaker, interrail og andre ting

Nå kommer svarene på spørsmålsrunden, det var visst mange flere spørsmål enn jeg husket sist jeg sjekket. Uansett, gøy! (Pluss jeg prøver meg på en slags illustrasjonsbilder, siden bloggen min ellers stort sett bare er tekst.)

Hvilken Velvet Underground-låt liker du egentlig best?
Venus in Furs - seff! Verdens mest sexy sang (i hvertfall i sjangeren rock)!

Hvilken barnebok var du mest glad i som liten? 
Før jeg kunne lese lånte pappa og jeg Dinotopia (forfattet og illustrert av James Gurney) hver gang vi var på biblioteket. Tegningene var så fascinerende og fine, og alt som skjedde også, og så var det noen mennesker som bodde i hytter i trærne, og det var i hvertfall superfint, og nå nylig leste jeg i medlemsbladet til Norsk Turistforening hvor det stod om at sted i Norge (tror det var i Hordaland eller Rogaland) hvor man kan leie telt som henger i træne, og da tenkte jeg på Dinotopia med en gang. Litt senere, da jeg kunne lese, ble det Astrid Lindgren, og da spesielt Mio, min Mio og Brødrene Løvehjerte. Da jeg ble enda litt eldre, ble det Maria Gripes Fjerde rom med heis. Jeg ville også være Lotte med mystisk fortid og bo i et herskapshus på landsens Sverige.



Har du nokre tips til enkle men gode middagar for ein fattig stundent?
Den billigste oppskriften jeg kan er oppskrift på en løksuppe. Ta 6 løk og kutt i skiver + press 2 hvitløksfedd, surr det litt i en gryte sammen med 1 teskje sukker til løken er myk, hell oppi 1 liter grønnsaksbuljong og 1 teskje timian og la det småkoke i 15-20 minutter. Smak til med pepper og salt. Som tilbehør kan du skjære gammelt brød i terninger og steke dem i panne i olivenolje og det krydderet du vil ha, så får du sykt gode krutonger. Sykt billig middag som jeg har lært meg å lage fra denne bloggen (hvor det også finnes flere gode, billige oppskrifter!).

Kva bok har du lest flest gonger?
Opp i årene har jeg ikke lest så mange bøker mer enn én gang. Sylvia Plaths Glassklokken har jeg lest ganske mange ganger, men ikke like mange ganger som jeg leste barnebøkene jeg nevnte tidligere.

Kva song er den finaste du veit?
Jeg aner ikke. Det er som å lete etter nåla i høystakken.

Kva tykkjer du om å drikke vatn med sugerøyr?
Sugerør er forbeholdt milkshake. Gjerne milkshake med fake banansmak eller cherry-chocolate milkshake med glasert kirsebær på toppen!

Har du ei absolutt favorittbok?
Nei, det har jeg ikke. Det er et helt umulig valg.

Kva song høyrer du på når du treng ein lysare deg?
Jeg hører og ser musikkvideoen til Mylos In My Arms. Det er verdens fineste musikkvideo! Sommerstemning på en kald vinterdag.

Hvordan går det med tysken og fransken?
Tysken har jeg ikke fått gjort så mye med, men for tiden går jeg på franskkurs og jeg begynte nettopp på Françoise Sagans novellesamling Musiques de scènes. Jeg hadde tysk på skolen i åtte år til sammen, men jeg klarte aldri å lære meg det godt nok, det var så vanskelig, systemet var så vanskelig, så å lære seg fransk nå, som har enklere grammatikk, føles som en lek (eller så er det bare jeg som har blitt litt mer lærevillig etter at det ble slutt på tvangen). Jeg begynte å lære meg det i desember, og allerede nå avskrekker ikke en hel fransk bok meg. Det er sykt gøy og jeg begynner å tro at språk kan være min greie likevel.

Hvordan foretrekker du pannekakene dine?
Med masse blåbær og melis!

Hvordan føles det å være BLOGGKJENDIS???
Det er mye gøyere å blogge når jeg får kommentarer i hvertfall!

Har du noen musikaler du liker spesielt godt og i så fall hvem og hvorfor?
Æsj, nei, jeg hater musikaler. Det er noe av det verste jeg vet.

Hvilke tanker har du om lyktestolper?
De er fine. Spesielt de som står helt alene når det snør, sånn som lyktestolpen i den første Narnia-filmen, hvem synes ikke den er fin, og en sånn lyktestople stod også utenfor folkehøyskolen jeg gikk på. En helt ensom lyktestolpe på en åpen tom plass.



Hvilke filmer ser du frem til å få sett fremover?
Tran Anh Hungs filmatisering av Haruki Murakamis Norwegian Wood!!!

Hva liker du å ha på/mellom/under vaflene dine?
Rømme og brunost - på likt. Eller syltetøy og rømme - på likt det også.

Beskriv hvordan det ser ut rundt deg når du er i det perfekte lesemodus.
Hvorsomhelst, nårsomhelst (eventuelt sjekk ut svaret på det siste spørsmålet.)



Hvis du skulle reist noe sted akkurat nå, hvor ville du ha reist og hvordan?
Jeg hadde tatt toget nedover Europa. Gjennom Tyskland, til Paris, og der hadde jeg blitt en stund og snakket fransk og spist croissanter og drukket svart kaffe og røyket sigaretter og lest bøker til frokost, så hadde jeg tatt toget videre til Istanbul og hvem vet når jeg hadde kommet hjem derfra. Eller kanskje jeg hadde dratt til Belgia for å snakke fransk. Det har sin sjarm også. Eller Los Angeles. Der ville jeg stått på longboard, lest Jack Keuroac og sovet på en benk i Venice Beach.

Hva fikk deg til å velge bloggnavnet Sukkerrør?
Bloggen min het mitt fulle navn først (Kathleen Rani Hagen), og så tenkte jeg at det var litt kjedelig og intetsigende, så jeg tok bare det første som falt meg inn og det var Sukkerrør for jeg hadde nettopp postet et album med engansgkamerabilder på Facebook som jeg kalte for nettopp det. Jeg hadde bare tenkt til å ha det midlertidig, til jeg fant noe annet, men det ble aldri til at jeg fant noe annet.



Siden du samler på vitenskapsmuséer, hvilke er i samlingen?
Jeg har VilVite-senteret i Bergen, Norsk Teknisk Museum i Oslo, Experimentarium i København, NTNU Vitenskapsmuseum i Trondheim og The Science Museum i London (som jeg lurer på om jeg skal besøke igjen når jeg skal til England og besøke søsteren min om et par uker). Også har jeg vært på utallige mange natur-historiske, medisinsk-historiske, zoologiske osv. Vitenskapsmuseer er noe av det gøyeste jeg vet, det er som å være barn på tivoli igjen!

Hvilken versjon er best? "Stephanie says" (VU) eller "Caroline says" (Lou Reed)?
Definitivt Stephanie says.

Liker du best ballonger eller såpebobler?
Såpebobler!

Hvilken by i verden har du mest lyst til å bo i?
Akkurat nå står det mellom Paris, Tromsø og Oslo. Ikke særlig eksotisk, noen av delene. Da jeg var yngre ville jeg til New York. Der skulle jeg bli rockestjerne. Haha. Men nå bare stresser tanken på New York meg. Faen, jeg er småbyaktig ass. I hvertfall er jeg ikke særlig metropolisk. Kunne dog bodd i Tokyo littegranne (men det er jo bare fordi jeg har sett altfor mye på film).

Hvor vil du bo når du er pensjonist?
Å, gleder meg til å bli gammel pensjonist, for da skal jeg bo i en sveitservilla med stor hage med kirsebærtrær og hester i. Gjerne rett ved skjærgården. (Jeg er visst sørlending i hjertet.)

Liker du electronica?
Elsker elektronika. Nå hører jeg på Mylo.

Har du noen gang hatt et anstrengt forhold til mat?
Ja.

Blåbær eller kirsebær?
Ja, takk begge deler!

Har du tattovering/kunne du tenke deg en?
Jeg har to stykk. 1) På håndleddet. Nirvana-smileyen. Hjemmelagd. Fikk den da jeg var seksten og drakk whisky for å imponere gutter og Nirvana var the love of my life. 2) En stjerne bak øret. Litt flaut, egentlig, selv om jeg tok den lenge før Helene Rask gjorde den til glamourmodell-stempel.






Pocket eller hardcover?
Pocket. De har de fineste omslagene. I hvertfall hva angår engelskspråklige bøker. Også fordi de er mye lettere å drasse med seg i veska og brette og vri og vende på og ta notater i. Hardcovere er finest å ha i hylla, jeg vet det, men jeg liker ikke å eie bøker, så det betyr ikke noe. Pluss pocket er billigere.

Har du lyst på en kindle?
Det vet jeg faktisk ikke. Jeg liker å bla i bøker og hater å lese på skjerm. Jeg vet at kindle skal være diggere å lese på enn en vanlig skjerm, men jeg er skeptisk likevel. Dessuten har vi regnet ut på det og en må lese tjueto (kjøpte) bøker i året på kindle-en før den er mer miljøvennlig enn papirbøker. Jeg leser lett mer enn tjueto bøker på et år, men de bøkene kjøper jeg jo ikke. Jeg låner dem. Så jeg blir ikke mer miljøvennlig hvis jeg anskaffer meg en kindle. Det er likevel en ting med kindle jeg liker, og det er at jeg bare kan søke på sdeler av sitater, og så får jeg dem opp med en gang, i stedet for at jeg må bla meg gjennom hundrevis av sider for å finne det og det sitatet, noe jeg gjør ganske ofte.

Klarer du å spise med spisepinner?
Til tross for at jeg er halvt guling, så kan jeg faktisk ikke det. Klarer ikke en gang å spise sushi med pinner.

Hører du mye på radio?
Ja! Jeg får masse inspirasjon av å høre på radio. Elsker radio.



PS: Jeg hører ikke på Radio Sør.

Har du noensinne lest ut en bok på rent trass, selv om du virkelig ikke likte den?
Jeg leser ut alle bøker - uansett. Skulle ønske jeg ikke gjorde det, det er så mye dritt jeg har måttet pine meg gjennom bare fordi jeg har denne tvangstanken med å fullføre en bok.

Hvem er favorittrusseren din?
Èn?! Det er jo favorittfolkeslaget mitt; alle er jo enten forfattere eller modeller. Tror jeg må velge Natalia Vodianova - verdens peneste dame, og geniet Vladimir Nabokov - mannen bak bl.a. Lolita.

Hvilket kjærlighetsforhold er yndlings kjærlighetsforholdet ditt, i fiksjonens verden, og hvorfor?
Forholdet mellom Z og engelskmannen hvis navn jeg ikke husker akkurat nå og ikke kan sjekke fordi eksemplaret mitt av Xiaolu Guos A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers ikke er i denne leiligheten, men hjemme hos mamma og pappa. Uansett, det er mitt favoritt fiktive kjærlighetsforhold, nettopp fordi det ikke virker fiktivt. De drikker te og bor i Hackney og han sier en dag at hun trenger å se en annen verden enn bare denne, de to i en bydel i London, så han sender henne på interrail i Europa, og hva skjer med det, hvorfor er interrailer alltid et tema i emnet kjærligheten, så hun tar toget under kanalen, først til Paris, siden resten av Europa, og det er så fryktelig ensomt, men var det egentlig mindre ensomt da de var sammen? Og nå skrev jeg egentlig mye mer, men så måtte jeg slette det, for jeg kan ikke spoile denne boken for de som ikke har lest den. Kanskje har jeg en absolutt yndlingsbok likevel, og det er i så fall denne.

Hvis du skulle ha drukket morgente, spist frokost, og delt seng med en bokkarakter for resten av livet ditt, hvem?
Uff, nei, i bøker får man vite altfor mye om karakterene, det finnes ikke en bokkarakter jeg ville levd resten av mitt liv med. (Pluss jeg sykt elsker en mann som ikke er en bokkarakter, og vi skal ha hund sammen. En dag. I sveitservillaen.)



Skjegg vs ikke skjegg?
Skjegg!

Hip hop vs rock?
Hip-hop!

København vs London?
København. Det bare er noe med meg og København.

Kjole vs bukse?
Kjole!



Giraffe vs elefant?
Sjiraff! Det har verdens største hjerte.

Brødskive vs knekkebrød?
Brødskive. Det er det beste jeg vet.

Avocado vs tomat?
Avocado. Dét er det beste jeg vet!

Har du noen gang gått inn i feil hus/leilighet/kasserom og ikke merka det før alle ser rart på deg/tatt av deg skoene/satt deg ned?
Uhm, nei, men sist helg skulle jeg besøke Ena og spille spill og spise scones og da gikk jeg inn i feil blokk.

Hvor lenge er det lengste du har vært borte fra Norge? (ps. Bergen regnes for Norge, selv om kanskje ikke alle bergensere er enige i akkurat det).
To måneder i strekk; København i fjor sommer. Too bad Bergen ikke tells, for der oppholdt jeg meg i åtte måneder - gjennom snø, sol og mye mindre regn enn jeg hadde forventet.

Hvordan rekker du å lese alle bøkene du leser på en måned?
Min kjæreste mener at jeg har stilt dette spørsmålet til meg selv. Jeg har ikke det. Anyways, vi har ikke tv. Og jeg slapper av når jeg leser bøker, så det er aldri et ork. Jeg leser i senga, jeg leser på bussen, jeg leser på do, jeg leser når jeg spiser (hvis jeg er alene), jeg leser mens jeg venter på noe eller noen, jeg leser i alle mellomrom, overalt hvor det passer seg og ikke passer seg.

Glad i mat

Min verdens beste suppe, som jeg har skrevet om et mer enn én gang på denne bloggen, vant i suppekonkurransen til Glad i mat-bladet! Den er på side 28, med bilde; tenk, de har fått inn oppskriften min og laget den og tatt bilde av den, nå finnes den i alle ICA-butikkene i hele Norge, jeg er litt fornøyd, litt stolt, og fint for de som lager den også, for den er verdens beste suppe, synes jeg, den er tilogmed bedre enn pizza!

Her er den forresten også på hjemmesiden til bladet, wiiii!

Om å studere likevel

Aldri har jeg drukket så mye kaffe som den siste måneden, siden jeg begynte på universitetet; jeg koker espresso på kanne hver morgen mens jeg hører på radioen og lurer på hvordan jeg kom meg gjennom videregående, for jeg kan ikke huske jeg drakk særlig kaffe der, bare på fritiden; uendelige mengder kopper kaffe og sigaretter - knapt noe annet- under varmelamper i regnet og i kulden, men ikke på skolen, sjeldent på skolen; i så fall iskaffe. Så tenker jeg at det var jo nettopp det jeg ikke gjorde, jeg kom meg ikke gjennom videregående, jeg droppa jo ut, men tenker og at jeg ikke har tenkt til det denne gangen fordi jeg har kommet fram til at jeg liker universitetet; alle de irriterende fnisehvisketiskende jentene er borte, alle papirlappene over hodet mitt er borte, alle som er der men som ikke vil være der, er borte; vekk er alt bråket, og vekk er alle disse dustete måtene lærerne ville ha oss til å jobbe på, sånn som det var på videregående, i stedet er tiden min, jeg kan velge å være på forelesningene, jeg kan velge å ikke være der, det er ingen som truer med fravær på vitnemålet, det hele er mitt ansvar, jeg kan være på lesesalen fra morgen til kveld én dag og ta fri den neste; gjøre helt andre ting og drikke myntete istedetfor espresso, lære å telle på fransk; un, deux, trois, quatre, cinq, six, sept, huit, neuf, dix, leke med tanken på at jeg kanskje skal studere språk i stedenfor litteraturvitenskap, men det er sikkert bare en grille jeg har nå, eller, alle fremtidsplanene mine er alltid griller når jeg tenker meg om, korte blaff - over rett etter at jeg har sagt dem. Skulle ikke du...? Nei, jeg skulle ikke det likevel. Det ble noe annet. Akkurat som min hardnakkede påstand for et år siden: Jeg skal ikke studere, aldri. Skal ikke ende opp med lån og en masse ting jeg kan uten å vite hva jeg kan bruke det til. Den tid, den sorg, sier jeg nå (som jeg også sa på videregående da jeg fikk dårlige karakterer). Typisk. Det er jeg som er Vingle-Petter, altså. Vingler på en slakk line, eller på en bom, mere som på en bom, lik en i gymsalen, som jeg apropos også tenkte på her en dag, jeg tenkte på at jeg aldri mer skal ha gym, jeg tror det var fordi jeg leste en tenåringsroman som foregikk på en high school, den tar så liten tid av livet, tenk bare på alt etterpå, skrev forfatteren. Noe sånt. Jeg feiret ikke min siste gymtime med bløtkake etter endt time, som noen jeg kjenner gjorde (så jeg på Facebook), jeg kan ikke huske min siste gymtime, antagelig fordi jeg bare droppet ut, bare bestemte meg for at jeg ikke gadd mer, midt oppi det hele, sånn at jeg måtte ta det som privatist i stedet; måtte sitte i en sal i et bedehus og skrive treningsplaner og -tabeller jeg ikke kan huske hva dreide seg om lenger. Det jeg derimot husker, er at han ved siden av meg skulle ha eksamen i navigering og at jeg lurte på om det dreide seg om navigering på skip, at jeg aldri fikk svaret på det og at det regnet ute, vårregn, mer yr enn regn, egentlig, og at jeg syklet dit på mammas sykkel.

Jeg spør deg

Jeg har mista altfor mange lesere på Bloglovin' i det siste (+ én på Blogger); å, nei, det er sikkert fordi jeg ikke har blogget så mye i det siste, eller kanskje de ikke likte den forrige posten, jeg må si at den kanskje var litt rotete, eller kanskje likte de ikke at jeg har innlegg som ikke er rene tekst-innlegg, kanskje de ikke vil jeg skal poste bilder av pingviner og isbjørner, kanskje de synes det er uinteressant, kanskje de synes jeg poster for lite bilder, eller kanskje jeg skriver for mye om det samme, kanskje likte de ikke boklistene mine, kanskje jeg har slakta yndlingsboka deres, eller kanskje de synes bøkene jeg elsker er kjempeteite eller barnslige og følgelig må jeg (og min blogg) også være det (jeg identifiserer meg med bøkene jeg liker, klart jeg gjør), kanskje skriver jeg for mange 5 på topp-lister, kanskje jeg ikke har postet noen sitater på en liten stund, eller kanskje gjør jeg det altfor ofte, jeg vet ikke, jeg, har aldri spurt dere før, dere som følger meg; hvorfor leser dere bloggen min, hva er det dere liker med den? Og hva er det det dere ikke liker med den? Hva kan det være mer av? Hva kan det være mindre av? Skal jeg skrive mer om bøker? Skal jeg skrive mer om sjøstjerner og anemoner og korallatoller? Skal jeg skrive mer om sjokoladescones og fiskesuppe? Skal jeg skrive om hva jeg tenker når jeg er på forelesning og ikke klarer å følge med? Skal jeg skrive om hvor fint det er å gå, hvor fint biblioteket er eller skal jeg skrive om stygge ting; skal jeg skrive om å verken ville det ene eller det andre, skal jeg skrive om å vente på noe, skal jeg skrive om februar og slaps og at jeg ikke kan gå på NAS-konserten i Oslo i mars fordi jeg skal ha eksamen og kortspill og alle menneskene jeg er litt forelska i og at jeg ønsker meg en siberian husky og at jeg ikke vet hva det heter på godt norsk og brev jeg skal skrive, men ikke finner tid til å skrive, og raggsokker og nye laken og promenader og livet og turkish delight-konfekt og fine ting likevel, fordi i dag ikke er som i går, heldigvis, og nå spør jeg deg, hva er det med denne bloggen; kom igjen, gjør meg en tjeneste - gi meg kritikk.

Rot på en søndag

Det er et billig triks å skrive i presens, leste jeg her en dag, eller kanskje så jeg det i en film, det var i hvertfall en fiktiv person som sa det, men det var ikke en fiktiv person jeg likte så godt, så jeg tenkte ikke Skitt, nå må jeg slutte å skrive i presens, jeg tenkte heller i de baner at Ok, fuck deg, jeg skriver i presens så mye jeg vil. Og nå, i det jeg sitter her i presens og teen min blir kald, lurer jeg fryktelig på hvilken bok eller film det kan ha vært, jeg er en superkonsumer av bøker, og i det siste også av film, så det mangler ikke på antall mulige svar. Den første filmen jeg tenker på er The Squid and the Whale, der snakker de jo mye om skriving + alle karakterene er losere - bortsett fra den minste gutten, men han gir jo en lang marsj i litteratur, han vil heller spille tennis - så nei, det er ikke denne filmen. Så lurer jeg på om det er Candace Bushnells Carries dagbok, for der snakker de også mye om skriving, men alle som snakker om skriving i denne boka er sympatiske, bortsett fra grandtanta til George som er superfeministforfatter og mener at jenter ikke skal ha silkesløyfer i håret, kanskje det er hun som sier at presens er et billig triks, men neeei, hun har sikkert så liten tro på Carrie fordi hun har silkesløyfer i håret at hun sikkert ikke gidder å gi henne noen tips, uansett om de er gode eller dårlige.

Kanskje det verken er en bok eller en film, men i tv-serien Californication, selv om jeg egentlig ikke tror det heller, for for tiden er Hank Moody - som jo er en sykt hot, fiktiv forfatter - mer opptatt av å sippe over at dama i hans liv ikke vil ha han lenger og har funnet en fotografmann i stedet, og at datteren hans ikke vil snakke med ham, enn å diskutere bøker i det hele tatt, og når jeg tenker meg om diskuterer de ikke litteratur på den måten i denne serien, det handler mer om den skitne bokbransjen og å selge bøker til manusforfattere og produsenter med en blondine i hver arm, og regissører og hotte og/eller usympatiske skuespillere mens de drikker dyre drinker og sniffer kokain, og folk som stjeler manuskripter og at noen derfor fortsatt må kjøre rundt i en ødelagt cabriolet, og Venice Beach og generelt Los Angeles. Hvilket forøvrig er verdens kuleste serie som tilfredsstiller min våte drøm om nettopp Venice Beach og generelt Los Angeles og siden California, en fascinasjon jeg tror kommer av alle Francesca Lia Block-bøkene jeg har lest, hvor karakterene spiser sushi og englehårpasta på Sunset Boulevard og står på rulleskøyter og sover i sine store bungalower, på en benk ved stranden med surfebretted ved siden av eller oppi Cadillacen, og alle David Lynch-filmene jeg mesket meg med som sekstenåring (og da spesielt Mulholland Drive som tilogmed fikk meg til å kjøpe en filmposter og henge den opp, noe jeg ellers ikke er trash nok til å gjøre), alle paparazzibildene jeg har sett og stadig vekk ser på av Mary-Kate Olsen et sted i Los Angeles med en iskaffe i hånden og en Balenciagaveske i den andre, min forhenværende crush på bloggeren Cory Kennedy som ingen lenger vet hvem er, Pulp Fiction - selvfølgelig, og for ikke å snakke om min tidligere rockestjernefascinasjon som fikk meg til å sluke biografier av både rockestjerner og groupies, og uansett hvor de er fra, er det ikke til å unngå at halvparten av boka skjer i California. Hvilket bringer meg videre til at jeg selvfølgelig har sett Sofia Coppolas Somewhere, LA-pornografi fra ende til annen: sykt dyre biler, Chateau Marmont, pressekonferanser, skuespillere, fester og pene mennesker i massevis. Jeg elsket den selvfølgelig.

Og det var heller ikke i den at de snakket stygt om mitt elskede presens, ei heller i Treet, en annen fin film jeg nylig så som fikk meg til å ville flytte ut i bushen i Australia og bo i et like fint hus med like mange unger som Dawn, og heller ikke i Trainspotting, som jeg ikke har sett før nylig fordi gangen før det jeg skulle se den var det ikke tekst til og glem at jeg kan følge med på skotsk når jeg såvidt kan følge med på vanlig engelsk, så jeg skrudde den av, ei heller i The Last Picture Show, en sort-hvit-film, for jeg har omsider begynt å gå på Cinemateket, plutselig skulle jeg se så mye film, og ei heller i Enter the Void, som er en slik film en må tenke ganske mye på etterpå for å skjønne om man likte den eller ikke, ei heller i Happy Go Lucky, som jeg forøvrig synes var helt grusom, ingen kan være så jævla glad, så jævla glad faktisk, og hva angår bøker var det ikke Tor Ulvens Søppelsolen, for de snakker ikke om presens i dikt, gjør de, og det var definitivt ikke Karin B. Holmqvists Rapsgubbene, for den var altfor enkel til å komme med et utsagn om presens, så innmari enkel at jeg nesten kvier meg for å kalle det litteratur, ei heller Tove Nilsens Nede i himmelen, for hvis hun hadde skrevet at presens er et billig triks, så hadde jeg sluttet å skrive presens der og da, og det gjorde jeg jo ikke. Men kanskje var det noe av Nikolaj Gogol, kanskje syntes en av hans karakterer at presens er et billig triks, eller kanskje det var en av tegneseriefigurene til Guy Delisle, kanskje, men jeg kan ikke finne ut av det nå, for jeg har levert både Revisoren og utvalgte fortellinger og Pyongyang tilbake til biblioteket, jeg får bare lure videre, akter å lure videre i presens, nå går jeg på kjøkkenet og smører meg noen brødskiver, leser litt i Ingrid Z. Aanestads Stormkyss, lurer på om jeg tør se La den rette komme inn alene.

Bøkene jeg leste i januar

Denne måneden ble jeg omsider student, etter mye om og men, som den Vingle-Petteren jeg er, og jeg har derfor brukt mye av min lesetid på pensum. Likegreit å få inn gode vaner med en gang. Jeg skulle derfor til å skrive at det er grunnen til at jeg ikke har lest så mye skjønnlitteratur denne måneden, men teller så bøkene og kommer fram til at det bare er tull. Jeg har ikke lest særlig færre bøker i januar enn de foregående månedene.

PSYCHE IN A DRESS av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤
Dette er gresk mytologi med en vri, skrevet på en lyrisk måte. Den handler om Psyche som har en far som er filmregissør, en stemor ved navn Aphrodite og en mor som dro sin vei for lenge siden, og Eros som Psyche elsker, men som blir borte fra henne når hun ser på ham i lyset, så hun blir sammen med Hades i stedet og gjennom hele boken føler jeg at vi er konstant på rømmen. Psyche leter etter noe i noen, men finner det ikke; blir kjent med nye mennesker som hun etter en stund igjen skilles fra, og på denne måten ligner Psyche in a Dress litt på FLBs Echo, men i enda sterkere grad i denne boken. Og jeg lurer på: hva er det vi løper fra, eller; hva er det vi løper etter?

STOCKHOLM SIER av Victoria Durnak ¤ ¤ ¤ ¤
Diktbok. Dikteren drar til Stockholm, skriver om at hvis det var Malmø hun skulle til kunne hun ha truffet den personen som flytter til København litt oftere, jeg har glemt hvem denne personen er, om han/hun i det hele tatt nevnes med navn, det er godt mulig, det er mange navn i denne boken: Vilde, Silje, Niklas, Linn, Mari, bare bl.a., og dessuten en som flytter til Australia, en golden retriever, ei på fest, en som lager kaffe og en bokhandler, også dette bare blant andre, og det er en søt bok, aldri for mye av verken det ene eller det andre, og det hele pakket inn i et cover jeg vanskelig ikke kunne hatt i bokhylla, om jeg så ikke likte boka, så fint er det nemlig. (Men det er jo en irrelevant tanke, for jeg likte jo denne boka.)

SAMTALER MED EN SAUEBONDE av Terje Thorsen ¤ ¤
Diktbok. Kan ikke si at den gav meg så mye; jeg står igjen med en ganske likegyldig holdning, bortsett fra til diktet en sauedrømmers geografi - et samtaledikt; etter at det sluttet lurte jeg på hvordan samtalen ville gått videre hvis det hadde vært noe videre.

EN DÅRE FRI av Beate Grimsrud ¤ ¤ ¤
Med denne boken er Beate Grimsrud nominert til årets Nordisk Råds Litteraturpris, ikke bare én gang, men to ganger, en nominasjon fra Norge og en fra Sverige. Dette er en pris som sykt mange kule forfattere (etter min mening) vinner/blir nominert til, og i tillegg leste jeg før jul veldig mange bokbloggeres positive omtale av En dåre fri. Terningene trillet og trillet og landet på bare seksere. Er det rart jeg måtte lese denne? Imidlertid ble jeg skuffet. Boka handler om ei jente ved navn Elins nesten livslange forhold til psykiatrien, og det er ikke akkurat lagt skjul på at Elin bare er et dekknavn for Grimsrud selv. Når folk skriver på den måten kan jeg ikke la være å tenke at de er fantasiløse; eller i hvertfall gjorde jeg det da jeg leste denne. Temaet er interessant, det, hvor vanskelig psykiatrien kan være, men jeg føler av og til at den er for spesielt interesserte (f.eks. all denne oppramsingen av medikamenter uten å gå videre inn på hva det dreier seg om, er det allmennkunnskap å vite hva som blir gitt en person som lider av schizofreni?) og jeg føler ikke at jeg kommer noe særlig inn på henne; jeg får vite hva hun tenker, men ikke hva hun føler. Videre synes jeg boka er langdryg, flere ganger kjedelig, og at språket ikke er noe særlig god litteratur; den er rett og slett middelmådig, eller faktisk tilogmed under det på skalaen. Jeg tror suksséen til denne boka ligger i forfatterens kjipe liv, ikke i at boka er bra (for det er den ikke, sorry). Tross alt dette var det likevel ting ved boka jeg likte, jeg likte f.eks. det hun skrev om å skrive, men alt i alt kan jeg ikke forstå hypen.

Og til sist: off topic: Denne boka har det styggeste omslaget (og layouten) jeg noensinne har sett, jeg blir pinlig berørt av å se på det. Omslaget sier "Jeg er en så dårlig bok at jeg ble utgitt av forfatterens eget forlag og hun fikk en arbeidsløs bekjent til å pynte meg!", til tross for at den er utgitt på Cappelen Damm (!), men helt feil tar jeg ikke - tror jeg - for inne i omslaget står det at forsideillustrasjonen er laget av en annen Grimsrud, og de er sikkert i slekt.

DEN LILLE PIKEN SOM ELSKET FYRSTIKKER av Gaétan Soucy ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
I høst en gang satt jeg på biblioteket og leste et portrett av Gaétan Soucy i Vinduet, og straks jeg var ferdig med artikkelen gikk jeg til hylla på S og begynte å lete etter bøkene hans og fant denne, men har ikke lest den før denne måneden. I begynnelsen skjønte jeg ingenting, jeg tenkte Hva er dette for noe? og deretter begynte jeg å tenke på William S.Burrougs (noe som ikke er første gang jeg har tenkt), men etterhvert, ganske snart, begynte jeg å forstå ting, og da ble jeg forskrekket, og det ble jeg igjen og igjen etterhvert som jeg-personen fikk skrevet ned tankene sine, liksom fortløpende, og jeg skjønte enda mer. Boken både sjokkerte og frastøtet meg, og sist, men ikke minst, så likte jeg det til tider merkelige språket kjempegodt.

ROMAN av Audun Mortensen ¤ ¤
Jeg har tidligere lest en diktbok av Audun Mortensen, en diktbok jeg likte veldig godt, men hovedgrunnen til at jeg leste denne boka var fordi den rett og slett er Nabokovs Lolita baklengs, og Lo/Lolita/Dolores er byttet ut med Ro/Roman/Raymond, og jeg-personen er ikke en mann, men en dame, og boka kan være interessant, men det redder den ikke fra å være dønn kjedelig og forferdelig rotete og stort sett meningsløs. Jeg måtte skikkelig tvinge meg selv gjennom den allerede før jeg var halvveis inn i boka.

UTSIKTEN FRA CASTLE ROCK av Alice Munro ¤ ¤ ¤ ¤
For omtrent et år siden leste jeg novellen The Bear Came Over The Mountain, det var mitt første møte med Alice Munro, og det var i overkant en fin leseropplevelse og jeg sa til meg selv at jeg måtte lese mer av henne, noe jeg ikke gjorde før Utsikten fra Castle Rock. Boka er en novellesamling i to deler; i den første delen handler novellene om forfedrene til forfatteren, i den andre delen handler novellene om hennes egen oppvekst og også om livet senere. Alle novellene er selvstendige, men de handler om de samme menneskene og er sortert i kronologisk rekkefølge, så jeg tenker at Utsikten fra Castle Rock er mer romanaktig enn en novellesamling. Uansett, novellene er fine og jeg liker ikke Munro noe mindre enn jeg gjorde.

STORE STYGGE DIKT av Ruth Lillegraven ¤ ¤ ¤ ¤
Store likandes dikt, litt om kjærligheten, litt om savn, litt om det å skrive, litt om en forfatter på Litteraturhuset, litt om en ølkasse, litt om tivoli, litt om foreldre, litt om iskrem og karneval, litt om MILLER, MAO OG FLODBØLGJA, som ble favoritten min. Og nå for tiden er hun romandebutant, Ruth Lillegraven, med Mellom oss, og den romanen gleder jeg meg til å lese.

COSMOPOLIS av Don DeLillo ¤ ¤ (¤)
Den handler om en riking som kjører limo gjennom New York en dag presidenten er på besøk der, så det går sykt treigt og limoen beveger seg circa én meter i halvtimen, og mens han venter på at sjåføren skal kjøre limoen framover, spiser han måltider i restauranter gatelangs med sin kone som han egentlig ikke kjenner, men er gift med bare fordi også hun er rik og de har en eller annen god idé med å slå sammen formuene sine som jeg ikke skjønner. Faktisk føler jeg at det var mye jeg ikke fikk med meg; småting som ble borte for meg. Kanskje var jeg ikke mentalt innstilt på denne boken da jeg leste den. Jeg har i hvertfall en følelse av at jeg må lese mer Don DeLillo, selv om jeg ikke lot meg begeistre så veldig av denne.

FORENKLING av Geir Gulliksen ¤ ¤ ¤
Kristin og Kim blir sammen, faktisk het ikke Kim Kim før de blir sammen, hva han het før de traff hverandre i skolegården på videregående, får vi aldri vite. De lever et liv for seg selv, i en eller annen by de flytter til - de bryter tilogmed all kontakt med foreldrene sine - jeg forestiller meg at det er Oslo de flytter til, fordi det er et sted de kan blande seg i sammen med mengden, og først minner boka meg om Pål H. Christiansens Humle & Honning, men det er før Kim blir så opptatt av at deres kjærlighet er så spesiell, alt de gjør sammen skal ingen andre kjærester ha gjort før, og Kristin er ikke akkurat uenig. Kim ananlyserer selv de enkleste gester. Videre blir Kristin gravid, det hadde de ikke tenkt kunne skje, men ikke at det gjør noe heller; de flytter fra sentrumsleiligheten til en hel etasje i en villa litt utenfor byen. De bor i førsteetasjen, mens barneløse Anna og Per bor i andreetasje, og så skjer det ting, og datteren som blir født er mer en alien enn et menneske, og hvis jeg skulle brukt ett ord på å beskrive denne boka, så hadde jeg skrevet intens. For den er virkelig intens, det blir nesten for intenst av og til. Og til tross for alle følelsene - å, så mange det er av dem - klarer jeg ikke å få sympati nok med Kim, og selv om boken er tynn som en flis, blir den rett og slett altfor mye for meg.

IRL av Rannveig Revhaug ¤ ¤
Diktbok. Nokså meningsløs vil jeg selv påstå, men ikke helt uten interesse. Likte dog "dialogen" i diktet Warp Zone, jeg måtte tilogmed le litt. Kjente meg godt igjen fra forumene jeg hang i på tidlig 2000-tall.

ELSKAR, ELSKAR IKKJE av Johanne Algren, Jónina Leósdottir m.fl. (novelleantologi) ¤
Nå vet jeg hvordan det må være for en norsklærer på ungdomsskoletrinnet å lese gjennom en bunke skolestiler.

NEDE I HIMMELEN av Tove Nilsen ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Hvis du har lest Tove Nilsens Skyskrapersommer, Skyskraperengler og G for Georg og likte dem, så må du lese denne. Til de som ikke har lest disse bøkene, så lar det seg godt gjøre å bare lese Nede i himmelen alene. Jeg elsker Skyskrapersommer spesielt og gledet meg til Nede i himmelen og jeg ble ikke skuffa. Jeg synes nesten denne var bedre enn Skyskrapersommer (men tør ikke si det helt sikkert, det er jo noen år siden jeg leste den)! Skjønner ikke at en bok (og tre bøker før det igjen) om ei jente oppvokst i en drabantby utenfor Oslo på 60-tallet kan være så utrolig gøy; jeg smålo og koste meg glugg med denne boka som jeg ikke ville legge fra meg; jeg liker alle de små detaljene forfatteren har med, alle enkelthistoriene innimellom, som f.eks. den gamle skipsrederenken som skal på Muchmuséet, men som blir fortumlet av at det er så glatt ute sånn at Tove og Kristian må hjelpe henne tilbake til leiligheten og hun gir dem en valgfri bok fra hylla som takk, og sjarmen og all hjertevarmen og denne forfriskende ærligheten som aldri føles påtrengende og masete, og også tristheten (for alt er ikke fryd og gammen), og Tove Nilsen balanserer alt dette lekende lett, det er en fryd å lese denne boka, og det kommer jeg til å gjøre igjen.

JEG TRENGER DEG MER ENN JEG ELSKER DEG OG JEG ELSKER DEG SÅ HIMLA HØYT av Gunnar Ardelus ¤ ¤ ¤ ¤
Ved første gjennomlesing av tittelen fenget den meg nok til at jeg ville lese boka, deretter tygget jeg litt på den og tenkte at den ikke er noe fin, jeg mener, man skal da heller elske noen enn trenge noen. Å trenge noen bringer assosiasjoner til needy jenter og kontantkort brukt opp i løpet av en natt. Likevel leste jeg boka, og jeg må si at tittelen er en smule misvisende, for personene i boka er aldri irriterende. Kanskje rekker de ikke å bli det fordi boken er så liten, alle kapitlene er bare små avsnitt på mindre enn en halv side og de består for det meste av samtaler mellom Betty og Morris. Noen av dem synes jeg er riktig fine, men boka i helhet kan kanskje være litt grunn. Og dessuten synes jeg det virker unødvendig at faren til Morris har en psykisk lidelse, det er som om forfatteren bare har latt ham få en slik far for å rettferdiggjøre at Morris har det vanskelig (fordi det er litt vanskelig på hjemmebane pga. faren). Morris er en tenåring og dét i seg selv er god nok grunn til at Morris oppfører seg som han gjør. Alt i alt: Boka er lettlest og søt, og hvis du leser den og ikke liker den, har du max. kastet bort én kort time av ditt liv.

HVORFOR ER JEG SÅ REDD? av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg elsket Adressebøkene og tenke følgelig jeg ville like denne godt også, men til tross for at de er skrevet i samme stil, likte jeg ikke denne på langt nær så godt som førstnevnte. Forfatteren virker liksom litt mindre til stede i diktene her enn i Adressebøkene. Det er en slags distanse her som jeg ikke har lest tidligere, på en måte.

I kulden

Noen studenter skulle lage dokumtarfilm om drømmer og spurte om jeg ville svare på noen spørsmål; jeg sa ja, det kan jeg vel, og jeg måtte stille meg opp i snøen - nei, isen - mens fingrene mine gjorde vondt fordi hanskene mine, i moccaskinn og ull, ikke er varme nok for mine blodløse fingre, og jeg angret litt, skitt, skal jeg på film, jeg har akkurat vært hos tannlegen og fikset mitt livs første hull, jeg ser sikkert helt forjævlig ut, jeg våknet nemlig tidlig etter en natts dårlig søvn, med håret i uorden og sminkeløs skulle jeg filmes, men nå var det for sent, jeg stod der foran kameraet og de spurte meg om hva jeg ville gjort med verden hvis alt var mulig, og siden drøm var stikkordet, sa jeg at jeg ville gjort himmelen grønn. Jeg husker nemlig en svært estetisk drøm jeg hadde en gang for lenge siden, de eneste fargene i drømmen var svart og havgrønn, hvilket er yndlingsfargene mine, og vi satt i en svart båt på vannet, som med sin havgrønne farge gikk i ett med himmelen, og der fløy det noen svarte ravner, jeg prøvde å tenke dette, men jeg klarte ikke å beskrive det høyt, jeg mangler nemlig ordene høyt, jeg har dårlig språksans når det gjelder ord som skal høres, så jeg sa jeg hadde gjort himmelen grønn, og så hadde jeg ikke mer å si om det, og han som filmet spurte meg om hva jeg ville endret med verden av alle i teorien mulige ting, og jeg svarte at da hadde jeg bestemt at alle skulle ta toget, og han spurte hvorhen, og jeg sa ikke noe spesielt sted, jeg vil bare at alle skal ta toget i stedet for å ta bil, og det var rart, selvfølgelig, for jeg mente jo ikke akkurat det. Jeg mente at alle skulle ta kollektivtrafikk, i hvertfall alle som bor i byen, og jeg mente at alle skal ta toget, ikke istedenfor bil, men istedenfor fly. Og jeg mente at hvis jeg bestemte, så skulle jeg jevne alle flyplasser ned med jorden, og nå tenker jeg at det var bra jeg ikke fikk sagt det, for jeg ville jevnet alle flyplasser ned med jorden passer seg vel ikke å si i disse dager, det kunne blitt misforstått av noen som ikke kjenner meg, jeg er glad jeg ikke sa det. Og så spurte filmmannen hva jeg drømte om som liten, og jeg glemte at vi hadde snakket om drømmer, svevende drømmer som man har når man sover, så jeg sa jeg vil bli forfatter, hvilket er en drøm av en annen betydning, og så spurte han hva jeg drømmer om nå, og jeg sa igjen jeg vil bli forfatter, og så tenkte jeg uff da, det var pretensiøst sagt av meg, men hva skulle jeg ellers si, noe jordnært kanskje, kanskje jeg skulle sagt at alt jeg drømte om var en ny sykkel, for det har jeg jo faktisk ikke, en sånn sykkel i 50-tallsstil med flettekurv foran, en skikkelig damesykkel, en sånn som alle damer, kvinner, jenter, frøkner, fruer i København sykler på, eller jeg kunne sagt at jeg drømmer om Tromsø. Jeg har kikket på leiligheter der, på finn.no, i Tromsø har de noe som heter Ishavskatedralen, noe jeg ikke er helt sikker på hva er for noe, men som i mitt hode høres utrolig fint ut, noe jeg godt kan ha i nabolaget; akkurat som med hvalene, det er sikkert mange hvaler å se i kysten utenfor Tromsø, og andre dyr, og så nordlyset som jeg ennå ikke har sett, og et Polarinstitutt, for Tromsø, det er i Arktis, det, og jeg vil gjerne bo i Arktis, vi kan dra på helgeturer til Svalbard og se på isbjørner, eller til Finland, jeg er glad i Finland, gjør ikke noe at Tromsø virker som verdens ende for en som bor så godt som nederst på norgeskartet med bare en tretimers båttur til det europeiske kontinent, eller bare en formiddagstogtur til Oslo, eller mørket, vinterens evige mørke, vi kjøper bare en sånn spesiallampe, dessuten har forskere nylig gått ut med at for mye lys før en skal sove er skadelig, det har det sikkert stått i mer enn én avis, nei, det som bekymrer meg mest er om jeg kommer til å finne noen votter som er varme nok, for det finner jeg aldri.

5 på topp frukt

(Egentlig ganske uinteressant, og mest et innlegg skrevet for å hinte til dere om å gi meg idéer til litt mer interessante 5 på topp-lister.)

1. Jordbær.
(Med kremfløte eller vaniljeiskrem, dyppet i sjokolade, sukkerstrødd til dessert under en parasoll, i bløtkaka akkompagnert med en kopp kaffe, frysetørket inni sjokolade - som man ikke finner i Norge, men overalt nedover kontinentet-, eller én og én fra kjøkkenhagen etterhvert som en ser dem bli røde, eller aller helst akkurat som de er fra naturens side. Og ja, de skal faktisk helst være norske, det er ingen myte at de er best)

2. Fersken.
(Glem drikkeflaska med vann, det er bare å ta en jafs av en akkurat passe myk og moden fersken, så er man ikke tørst lenger. Mm. Også veldig god som hermetisert i lake, sammen med en klatt iskrem.)

3. Mango.
(Men den må være perfekt. Verken for hard eller for myk. Eller som ingrediens i et glass mango lassi til spinatpaneer med kikerter og poteter.)

4. Ananas.
(En gang var jeg på besøk hos Vilde på internatskolen hennes og vi stjal en 1 litersboks med hermetisk ananas fra skolekjøkkenet fordi vi var sultne og tenkte lett at vi kommer til å spise all denne ananasen, men der tok vi feil. Magen blir mett før øynene. Derfor brukte vi restene som blandevann til ginen; vi lagde vår enken drink av gin og ananasjuice med en ananasbit oppi til pynt og kalte drinken for piña gin, vi trodde vi var sykt originale, helt til jeg noen år etterpå leste Lolita, hvor hovedpersonen Humbert Humbert stadig vekk drikker gin iblandet ananasjuice. Jeg kan forestille meg at den følelsen jeg følte da kanskje var litt den samme følelsen som Lars Saabye Christensen sikkert føler når han har skrevet en bok og plutselig innser at han jo har skrevet den før, bare med en annen tittel. Uansett, ananas er ikke bare godt hermetisk og/eller sammen med gin, men også som seg selv. Eller som en del av en dessertrett sammen med iskrem og sjokoladesaus og karamellsaus og nøtter, pyntet med drinkparaplyer og en masse glitterpalmer i lilla og rosa, noe jeg spiste da jeg var i lilleputtstaten San Marino for noen somre siden, og før dere lar dere selv tenke at jeg er rar som husker hva jeg spiste, så skal jeg si at jeg faktisk også husker hva jeg hadde på meg den dagen; jeg kan huske hvilket skjørt, hvilken t-skjorte, hvilke sandaler og hvilken veske, men nåja, det er kanskje ikke så rart at jeg husker det når jeg tenker meg om, det er jo ikke akkurat hverdagskost for en nordmann å befinne seg rett ved Middelhavet, og følgelig husker man sikkert detaljer bedre da.)

5. Blodappelsiner.
(Ikke nok med at de er så gode, men de er også veldig fascinerende. Spises som seg selv, gjerne fem stykk om dagen, eller en kan lage juice av dem.)

Boblere: grapefrukt, blåbær, bringebær.

PS: Til vanlig spiser jeg mest banan.

PS 2: Galiamelon havnet visst ikke på lista. Jeg hadde helt glemt den, enda det er verdens beste frukt. Kanskje det har noe med at jeg tenker mer på den som godteri enn som frukt.