Elleve spørsmål og svar om reiser, favorittkjolen, mat, dialekter, sommerplaner og hvem jeg helst vil møte

Disse elleve spørsmålene har jeg tatt fra Benjamin & jag. Svensk er fint, så jeg har ikke tatt meg bryet og oversette. Ha en fin fredag, og god helg!

1. Hur gammal är du? Känns den åldern bra eller inte bra, varför?

Jeg er 23 år og det er helt ok. Skulle enten ønske jeg var barn igjen og uten bekymringer, eller voksen, ferdig utdannet og med 9 til 5-jobb, hus og hage. Jeg er kanskje verdens mest utakknemlige 23-åring. Jeg vet at når jeg blir førti kommer jeg til å tenke: Å, så deilig det var å være i tyveårene. Og da jeg var tretten gledet jeg meg skikkelig til å bli voksen sånn at jeg kunne gjøre akkurat hva jeg ville! Men å gjøre hva man vil innebærer dårlig samvittighet hver gang man spiser for mye godteri. Nei, gresset er alltid grønnere på den andre siden, jeg kan likegodt være tjuetre.

2. Vilket är ditt allra bästa plagg?
Alle mine svarte jeans. Det er skikkelig kjedelig, men det er det jeg oftest har på meg. Jeg vil helst ha på dem. Også er jeg veldig glad i mariusgenseren, blå skjorter, generelt Trenchcoaten og den lille sorte, den avbildede kjolen og dette skjerfet som mamma tok med hjem fra Indonesia og som jeg aldri blir lei av og senest gikk med i dag.

3. Gillar du att bära läppstift? Jeg synes det er fint, men jeg liker meg egentlig best uten sminke.

4. Är du kristen och/eller medlem i Svenska Kyrkan? 
Dette spørsmålet vrir jeg om til: Er du kristen eller med i Statskirken? Og svaret er nei og nei. Jeg er ateist. Det er bare vi (og de andre artene) som er her, og vi er her kjempekort.

5. Om du skulle bjuda en dejt/kärlek på en trerätters middag, vad skulle du laga?
Det har jeg gjort. Det ble veganske potetsamosaer med kokosnøtt- og mintchutney, kokosnøttris med toastet kokosnøtt, og...ok, det var bare to retter. Men jeg måtte bare skryte av at jeg faktisk har lagd alt dette fra scratch. Samosaer liksom. Tanken på å gjøre det igjen gir meg frysninger. I går, da kjæresten min hadde hatt eksamen, skulle jeg liksom lage en skikkelig god middag. Jeg orket ikke, så jeg kuttet bare to gulrøtter og en brokkoli, hev det en i kasserolle og kalte det grønnsakssuppe.

(Neida, det var faktisk godt, jeg hadde purre, løk og selleri oppi også, og det er ikke noe galt med grønnsakssuppe, men det er i en helt annen liga enn samosaer.)

6. Berätta om den bästa/finaste/mest spännande resan du varit på. 
Elsker alle bilturene Europa rundt som vi, familien, tok da jeg og søsknene mine var kids. En av reisene kjørte vi helt til Roma (men jeg likte ikke Roma noe særlig), en annen gang til Paris. Tror jeg har vært i hver eneste tyske by. Og Sveits er fortsatt det vakreste landet jeg har vært i; jeg snakker fortsatt om den kua som hadde klatret opp på en fjellhylle hvor det var hundre meter rett ned (jeg tenker fortsatt på at jeg må ha sett syner, men det var ikke syner, jeg så det jo!); den gamle kona midt i ingensteds i Italia, blant olivenlunder og støvete landeveier, som vi kjøpte baguett og ost av (bare pappa og jeg egentlig, de andre likte bare norvegiaost); racerbilene og ananassplitten på en høyde i lilleputtstaten San Marino; at vi gikk rundt i Berlin en dritvarm sommermorgen for å kjøpe bursdagsgave til mamma (hun hadde alltid bursdag på en ferietur); den mystiske bilen som bare forsvant rett foran nesa på oss i et tåkete, engelsk landskap, og apropos bil, glemmer heller aldri bilen som kjørte tvers over Autobahn, og heller ikke jenta som red barbak uten hjelm på motorveien i den fattige delen av Belgia; søstera mi og jeg som satte på en singel med Britney Spears med en gang mamma og pappa gikk ut av bilen for å gjøre et ærend; og forresten, ikke bare var vi nedover Europa, vi var også oppover i Europa, en av somrene kjørte vi rundt der oppe, i Finland kjøpte jeg frimerker og vi spiste kanelboller midt i ødemarka og vi vasset over Grense Jakobselv til Russland. Ok, det var mer enn én reise, men jeg klarer ikke å velge, og noen av dem går over i hverandre i hukommelsen min, for det var ganske mange av dem.

Det var forresten også sykt gøy på den eneste Syden-turen jeg har vært på, som var sammen med bestevenninna mi til Portugal da vi var søtten. Nærmere bestemt til den bittelille byen Vale de Cambra utenfor Porto, hvor vi drakk sykt mye hvitvin og øl og lagde fårikål til en haug med portugisere og øst-europeere; og turen til USA (fra sørstatene gjennom midwest til vestkysten) som jeg var på nå i vinter sammen med familien min kommer også veldig høyt opp på lista; og da jeg dro alene til Paris.

7. Baddräkt eller bikini nu i sommar?
Jeg tar det jeg finner.

8. Vad tycker du om dialekter? 
Det kommer ann på dialekten. Jeg liker alle vestlandsdialektene hvor man sier 'då' i stedet for 'det.' Å, det er så fint, jeg elsker det. Jeg er også glad i nord-norske dialekter, inkludert alle banneordene og kraftutrykkene. Jeg synes det er skikkelig sjarmerende! På sørlandet banner ikke folk, og alle er enige om at 'dritt' og 'drit-' er banneord. Og trønderdialekt liker jeg også å høre på (selv om det ikke nødvendigvis er fordi det er så fint), og sist, men ikke minst: Haugesundsdialekt er min favorittdialekt av alle dialekter! Jeg elsker Haugesundsdialekt!

(Og hvis noen lurer på: Men hvilken dialekt snakker du da?, så snakker jeg en blanding av kristiansandsdialekt og østlandsdialekt; æ, mæ, dæ, men ingen bløte konsonanter.)

9. Vad är dina sommarplaner?
Jeg skal jobbe, sykle, spise frokoster ute (både i hage og i park), bade i sjøen, jogge, bare lese bøker som jeg har skikkelig lyst til å lese, dra på Hovefestivalen og se Lana del Rey, pusse opp et hus, male husvegger, spise makrell og reker, glede meg til å flytte til Oslo, og kanskje dra til Paris når sommeren snart er slutt.

10. Vem skulle spela dig i filmen om ditt liv och varför?
Dette er et vanskelig spørsmål å svare på uten å virke selvopphøyende. For den jeg velger kommer garantert til å være penere, blidere og tynnere enn meg selv.

11. Om du fick träffa valfri person (död eller levande) vem skulle det vara och vad skulle ni prata om? 
Jeg kommer på en haug med folk jeg beundrer, som f.eks. Lorrie Moore. Men hva skulle vi snakket om? Jeg hadde sikkert bare snublet i nesegrus beundring og mumlet "Youknowthatnovel,no,Imean,the short-story, about Oleanawho, you wrote, Oleane,noOleana, she doesn'twant,noshereadabout the deconstruction and Derrida and all thatofcourseyouknow, you write it, Imean, you WROTE it, and she didn't understand anything of it, not even thebooksaboutthebooks,and meneither, and then she quit,anyway,not like Madeleine in Jeffrey EU-GE-NI-DES book, The Marriage Plot, she understands, but I don't,andOleananeither, shequits, she give up and I read it onthetrainandI saw my ownlifeanddecidedtodothesame, ANYWAYS, wellthat'sembarrassing, anywayswhatdidImeantosay,IlovethetitleBirdsofAmerica,but once..."

Da jeg var yngre var jeg helt sikker på at Elizabeth Wurtzel var dama jeg ville møte. Men nå har det vist seg at hun er Israel-sympatisør, så jeg vet ikke helt.