Bøkene jeg leste i august, del 3

Som jeg skrev, denne måneden leste jeg mange diktbøker.

11. HARENS ÅR av Arto Paasilinna ¤ ¤ ¤
Arto Paasilinna er så sykt random. Og lol. Men jeg er usikker på om dette er min greie, om jeg vil lese mer av ham. Jeg tror ikke det. Jeg synes forresten Den elskelige giftblandersken var bedre (dette sier jeg fordi det er så mange som har sagt til meg at likte jeg den, så burde jeg lese Harens år også). Forresten er det skadelig å lese å Arto Paasilinna, for jeg får så mange fordommer om Finland. Han legger jo bare mer ved på bålet.

12. ELLEVTE ROMAN, BOK ATTEN av Dag Solstad ¤ ¤ ¤ ¤
Dag Solstads karakterer er så vanlige og tilsynelatende dølle, men så er de ikke det likevel, og det vi får vite om dem er så... trivielt. Bjørn Hansen f.eks., hovedpersonen i Ellevte roman, bok atten, er med i en amatørteatergruppe liksom. Også. Så skjer det noe som jeg nesten får hakeslepp av. Jeg er spent på 17.roman, den skal jeg lese så fort flyttelasset mitt kommer med alle bøkene mine. (Jeg fikk 17.roman av min bestemor, hun hadde kjøpt den på tilbud, tror jeg, og både hun og pappa leste den ferdig på en hyttetur vi var på i påskeferien, så da kunne jeg få den, men jeg kunne ikke begynne å lese den der og da, for pappa sa at den var en fortsettelse på en annen bok av Dag Solstad, men han kunne ikke huske hvilken, noe jeg fant ut på internett senere altså var Ellevte roman, bok atten.)

13. HELHJERTET PÅ EN ANNEN MÅTE av Stig Larsson ¤ ¤ ¤
Stig Larsson er ikke krimforfatteren Stien Larsson, men en svensk poet. Som jeg plukket opp i Knausgårds Min kamp 2, hvor Knausgård skriver om at han går på kaféer i Stockholm og får øye på en masse kjente forfattere/poeter, og en av de han ser er Stig Larsson, og Knausgård skriver om Natta de mina, som visstnok er fantastisk, og jeg, som elsker Knausgård, stoler på Knausgård og skriver ned navnet Stig Larsson i min skal lese-liste, og siden leter jeg etter Stig Larsson på biblioteket og finner ikke akkuart Natta de mina, men en samling av utdrag fra flere av hans bøker, Helhjertet på en annen måte, oversatt til norsk, det er det eneste jeg finner, men jeg er sugen på å finne ut hva Knausgård synes er bra, så jeg låner den, jeg, det får holde, og så ligger den lenge på skatollet mitt, jeg glemmer den helt bort, før jeg begynner å lese i den og tenker at noe må være galt med meg, for jeg synes ikke den er fantantisk, jeg forstår den faktisk ikke helt, det er som om den ikke helt trenger gjennom til meg, hjelp, men kanskje er det fordi jeg leser den på norsk, kanskje det er fordi jeg ikke leser akkurat Natta de mina.

14. JEG ELSKER DEG av Sam Pink ¤ ¤ ¤
Dette er en skikkelig liten flis av en bok. Faktisk er det jo ikke en bok, men en boksingel. Denne leser man ferdig gjennom en kopp kaffe. F.eks. cappucino macademia (det nevner jeg bare fordi jeg drakk det i går, og det var godt, men jeg leste ikke noen diktsingel da, jeg leste et avisbilag). Anyways, Jeg elsker deg er en fin tittel, og resten er ikke så verst. Her er et utdrag:
Jeg kan gjengi mange ting om meg selv som er sant, blant
annet adresse, navn og telefonnummer.
Iblant gjengir jeg disse tingene for å være sikker på at jeg ikke
er blitt til en annen person.

15. AALIYAH av Audun Mortensen ¤ ¤ ¤ (¤)
En diktbok med mange referanser til populærkulturen. Akkurat som i hans forrige diktbok Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det, som jeg forresten likte bedre (og ikke bare det, jeg likte den veldig godt!). Aaliyah er for tett innpå, for lik. Her er utdrag:
jeg vurderer å si noe fordi jeg aldri sier noe
hater alle meg fordi jeg aldri sier noe
og
no one belongs here more than yotube, som er tittel på et av diktene, og:
vurderte å kalle meg poet
akkurat som svarte bruker n-ordet

16. CLOWN TOWN av Pedro Carmona-Alvarez ¤ ¤ ¤
Denne diktboka minner meg om Pedro Carmona-Alvarez' roman Rust, men det er vel mer i hva som blir skrevet om enn selve språket. I motsetning til Rust, som jeg likte veldig godt, gir ikke denne meg så mye. 

17. HENDER OG HUKOMMELSE av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤
En av de tidligste diktbøkene hans, hvor diktene er ganske forskjellig fra i f.eks. 23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring og Enkelte dikt, hvor jeg først ble kjent med dem. Jeg elsker jo begge de sistnevnte, det var med dem jeg begynte å lese Haagensen, og Hender og hukommelse er jo noe annet, jeg får ikke den samme følelsen - det går kanskje ikke ann å be om det heller - men jeg likte disse også på et vis. Utdrag:
jeg er blitt gitt fri entré
(det er ikke noe særlig)
jeg vet bare avstanden mellom
to mennesker er uoverkommelig
som når noen gir deg et forsprang
og siden ikke setter etter