onsdag 15. juni 2011

Ting jeg skriver i Jardin du Luxembourg

Bildekilde: weheartit.


Jeg går fra den berømte bokbutikken Shakespeare & Co, overraskende nok uten noen vedvarende irritasjon. Jeg kommer nemlig inn dit og irriterer meg over alle som skal ta bilder av hverandre, men irritasjonen forsvinnet raskt i det bøkene overvelder meg og snart flytter jeg på stigene overalt for å få sett alt, høyt og lavt; jeg velter en stabel med Jack Kerouac, og til slutt ender jeg opp med en slitt versjon av Wives & Lovers av Richard Bausch for €4, før jeg går ut i gatene og krysser Bvd Saint-Germain og tenker litt på en av Françoise Sagans karakterer som synes at det beste i verden er å kjøre i en åpen bil på Bvd Saint-Germain tidlig på sommeren. Deretter går jeg forbi Sorbonne-universitetet og tenker på Simone og Jean-Paul i stedet, og ender til slutt i en militærgrønn lenestol i Jardin du Luxembourg, spisende på en hel boks med oliven og fetaost til lunsj. Så begynner jeg å bli litt småbekymret over at min neste CS-vert har byttet møtested over sms, og tenker shit, er han ikke den han utgir seg for å være, før det begynner å yre og det at jeg må komme meg under tak snart opptar meg mer, og jeg finner en sticker fra København i sekken min som jeg ikke visste jeg hadde der før nå, og jeg klistrer den på lenestolen for å liksom legge fra meg et spor, og en eldre franskmann kommer bort og lurer på hva jeg sitter og skriver; snakker til meg på fransk en lang stund før han skjønner at jeg ikke er noen fransk kvinne, kanskje er det min helsvarte outfit som får ham til å tro det, og jeg ser tidenes største grådue og lurer på om den er stor, eller om jeg bare har sett få duer i mitt liv.

1 kommentar:

Jazzku sa...

Jeg ser helt klart den at du kan bli tatt for å være fransk! Kjæresten min blir tatt for å være innfødt overalt. Jeg blir tatt for å være den utenlandske kjæresten hans..