vann.
ristet kneip med tzatziki og agurk.
I am a Cat av Sõseki Natsume.
en eller annen urtete jeg kjøpte i Paris som jeg ikke kan huske hva er lenger fordi jeg har kastet boksen teposene lå i for lenge siden.
pepperkaker.
mandag 12. desember 2011
Bokfrokost ix
vann.
ristet kneip med tzatziki og agurk.
I am a Cat av Sõseki Natsume.
en eller annen urtete jeg kjøpte i Paris som jeg ikke kan huske hva er lenger fordi jeg har kastet boksen teposene lå i for lenge siden.
pepperkaker.
søndag 11. desember 2011
Bøkene jeg leste i november, del 5
Den femte delen av Bøkene jeg leste i november skal handle om en dårlig intertekstuell sammenligning, om Norge, om middelmådighet og om verdens beste bakverk.
18. SUMMER AND THE CITY av Candace Bushnell ¤ ¤ ¤ ¤
Dere kan jo bare le av at jeg leser dette, men jeg synes den var sjarmerende. Minst like sjarmerende som Carries dagbok, som den er en oppfølger til. DESSUTEN kan jeg være smart og si at Summer and the City har paralleller til Sylvia Plaths Glassklokken. F.eks. så handler jo begge to om to jenter fra distriktsamerika som drar til New York City for å være med på en skriveskole og slå seg opp. Begge to drikker en masse vodka. (Nå begynte jeg forresten å tenke på redaktøren til The Paris Review.) Begge to henger med mediamenn.
Ok. Jeg innser at det var en dårlig parallell, siden alle fortellinger som skjer i NYC jo handler om media- eller bokbransjen. Dessuten ender det langt i fra så galt med Carrie i Summer and the City som med Esther i Glassklokken. Selv om det ikke går helt smertefritt for Carrie heller. F.eks. mister hun manuskriptet sitt og den eneste andre versjonen av det befinner seg et sted langt utenfor NYC, hvilket betyr at hun må skrive et nytt et innen høytopplesningen hun skal ha om et par dager. Et manuskript som ikke er like bra som det forrige, og høytopplesningen blir ikke dårlig, bare middelmådig. Ting går ikke skeis i Summer and the City. Ting går så som så. Ting går middelmådig. Sånn som det går for de fleste av oss.
19. NORSK, IKKE SANT? av Jenny K. Blake ¤ ¤ ¤ (¤)
og
20. BROWN CHEESE, PLEASE av Jenny K. Blake ¤ ¤ ¤
To tegneserier av australeren Jenny K. Blake, om Norge sett utenfra. Mange klisjéer (som ikke gjør dem mindre sanne), men også noen skarpe observasjoner av nordmenn som jeg jo vet, men aldri har tenkt over. Bøkene er skrevet delvis på norsk og delvis på engelsk (hei!). Sjarmerende og lettleste. Ja til brunost, vafler, fjellturer og ullundertøy.
aaaaaaaaaaaaååå
21. FORFØREREN av Jan Kjærstad ¤ ¤ ¤ ¤
Den første boka i trilogien om Jonas Wergeland. Apropos middelmådighet, middelmådighet er noe Jonas Wergeland hater. Han frykter tanken på å være en del av massen. Jeg prøver å akseptere min middelmådighet ved å forestille meg selv som en fisk i en fiskestim. Det er skikkelig fascinerende med fiskestimer som beveger seg som om den var ett individ. Eller flokker av fugler som beveger seg som om de var ett individ.
Her er forresten et fint utdrag om frokosten og kjærligheten:
Det er kveld, vår, snart mørkt ute. Kristin ligger inne på rommet sitt og sover. Jonas gleder seg allerede til frokosten, til Margretes brød. For Jonas er dette det gode ekteskap: å glede seg til frokosten. Jonas opplevde mye stort og spennende i sitt liv, og allikevel, om han kunne velge, var det ingenting som kunne måle seg med frokosten sammen med Margrete, hennes brød med villbringebærsyltetøy og et glass melk.
Elsker avsnittene som beskriver hvor opptatt Margrete er av brød. Elsker at kjæresten min ikke lenge etter at jeg hadde lest disse avsnittene, foreslo om vi ikke skulle begynne å bake brød. (Selv om jeg svarte noe sånt som: Hæ? Bake? Vi kan jo bare kjøpe brød på butikken?)
PS: Jeg har forøvrig diskurtert Forføreren med Henrik her.
18. SUMMER AND THE CITY av Candace Bushnell ¤ ¤ ¤ ¤
Dere kan jo bare le av at jeg leser dette, men jeg synes den var sjarmerende. Minst like sjarmerende som Carries dagbok, som den er en oppfølger til. DESSUTEN kan jeg være smart og si at Summer and the City har paralleller til Sylvia Plaths Glassklokken. F.eks. så handler jo begge to om to jenter fra distriktsamerika som drar til New York City for å være med på en skriveskole og slå seg opp. Begge to drikker en masse vodka. (Nå begynte jeg forresten å tenke på redaktøren til The Paris Review.) Begge to henger med mediamenn.
Ok. Jeg innser at det var en dårlig parallell, siden alle fortellinger som skjer i NYC jo handler om media- eller bokbransjen. Dessuten ender det langt i fra så galt med Carrie i Summer and the City som med Esther i Glassklokken. Selv om det ikke går helt smertefritt for Carrie heller. F.eks. mister hun manuskriptet sitt og den eneste andre versjonen av det befinner seg et sted langt utenfor NYC, hvilket betyr at hun må skrive et nytt et innen høytopplesningen hun skal ha om et par dager. Et manuskript som ikke er like bra som det forrige, og høytopplesningen blir ikke dårlig, bare middelmådig. Ting går ikke skeis i Summer and the City. Ting går så som så. Ting går middelmådig. Sånn som det går for de fleste av oss.
19. NORSK, IKKE SANT? av Jenny K. Blake ¤ ¤ ¤ (¤)
og
20. BROWN CHEESE, PLEASE av Jenny K. Blake ¤ ¤ ¤
To tegneserier av australeren Jenny K. Blake, om Norge sett utenfra. Mange klisjéer (som ikke gjør dem mindre sanne), men også noen skarpe observasjoner av nordmenn som jeg jo vet, men aldri har tenkt over. Bøkene er skrevet delvis på norsk og delvis på engelsk (hei!). Sjarmerende og lettleste. Ja til brunost, vafler, fjellturer og ullundertøy.
aaaaaaaaaaaaååå
21. FORFØREREN av Jan Kjærstad ¤ ¤ ¤ ¤
Den første boka i trilogien om Jonas Wergeland. Apropos middelmådighet, middelmådighet er noe Jonas Wergeland hater. Han frykter tanken på å være en del av massen. Jeg prøver å akseptere min middelmådighet ved å forestille meg selv som en fisk i en fiskestim. Det er skikkelig fascinerende med fiskestimer som beveger seg som om den var ett individ. Eller flokker av fugler som beveger seg som om de var ett individ.
Her er forresten et fint utdrag om frokosten og kjærligheten:
Det er kveld, vår, snart mørkt ute. Kristin ligger inne på rommet sitt og sover. Jonas gleder seg allerede til frokosten, til Margretes brød. For Jonas er dette det gode ekteskap: å glede seg til frokosten. Jonas opplevde mye stort og spennende i sitt liv, og allikevel, om han kunne velge, var det ingenting som kunne måle seg med frokosten sammen med Margrete, hennes brød med villbringebærsyltetøy og et glass melk.
Elsker avsnittene som beskriver hvor opptatt Margrete er av brød. Elsker at kjæresten min ikke lenge etter at jeg hadde lest disse avsnittene, foreslo om vi ikke skulle begynne å bake brød. (Selv om jeg svarte noe sånt som: Hæ? Bake? Vi kan jo bare kjøpe brød på butikken?)
PS: Jeg har forøvrig diskurtert Forføreren med Henrik her.
Post-københavn
1. Sitter på en kafé på Møhlenpris og leser i fanzinen Lun nummer tre om Din nye ven i København og tenker på at jeg gikk forbi denne baren jevnlig i ca. seks uker før jeg besøkte den; gikk forbi den på vei til eller fra Istanbul Café hvor de selger Danmarks beste pizza, eller bakeriet i samme gata som jeg ikke kan huske navnet på, men som er bakeriet vi pleide å kjøpe wienerbrød og så glovarm kaffe at vi måtte blåse på den i et kvarter før vi kunne tenke på å ta en eneste slurk, eller til og fra alle bruktbutikkene i Pisserenna hvor jeg sa jeg skulle kjøpe en snekkerbukse, men aldri gjorde. Vi satte oss på Din nye ven en regntung dag i august og drakk flaskeøl og røykte sigg og jeg hadde på mine høyeste sko og min varmeste kjole (men ikke noe mer). Husker ikke hva vi snakket om, men vi var flere enn vi pleide å være og dørene rant over av folk kledd til Copenhagen Fashion Week.
2.
lørdag 10. desember 2011
fredag 9. desember 2011
Bokfrokost vi
Nutana veggisburgere stekt i pepper og oregano, med purre.
hylleblomstte.
Verden finnes ikke på kartet av Pedro Carmona-Alvarez og Gunnar Wærness (red.)
torsdag 8. desember 2011
Bøkene jeg leste i november, del 4
I serien Bøkene jeg leste i november kommer nå ingen romaner, men en samling kritiske tekster, dikt og hele tre dramaer.
11. LES FLEURS DU MAL av Charles Baudelaire ¤ ¤ ¤ ¤
og
12. DET ONDES BLOMSTER av Charles Baudelaire, gjendiktet av Kjell Nilsen ¤ ¤ ¤ ¤
Jeg leste disse to samtidig. Fordi dikt ikke lar seg oversette, samtidig som jeg ikke er spesielt god på fransk ennå. Jeg har vrøvlet en del om Baudelaire i det siste allerede (bl.a. her og her), så jeg føler ikke det trengs mer. Han er jo dessuten en klassiker. Derfor skal jeg heller ikke skrive noe mer om ham her, men jeg vil gjerne få tilføye at Kjell Nilsens gjendiktning av Les Fleurs du Mal er kjempefin!
13. DEN HESTEN ER AV SNØ av Juliane Rui ¤ ¤ ¤
Jeg ble en gang fortalt at jeg ikke kunne mikse engelske ord inn i en norsk tekst, noe jeg gjør stadig vekk. Jeg synes det er helt greit. Kan man reglene (norsk), er det lov til å bryte dem (å innblande et annet språk). Videre ble jeg fortalt at spesielt i sjangeren dikt burde jeg ikke gjøre det. Det er en no-no. Dette tenkte jeg på da jeg leste Den hesten er av snø. Bare se på dette utdraget:
Eg ønskjer å vere som
dei kinesiska dikta
klar
sannferdig
[...]
I wish to be
like those chinese poems
truthful, clear
Jasså. Vel, da er det bare å begynne å skrive på nynorsk, så kan jeg blande inn så mye engelsk jeg vil. Samlaget synes det er helt ok.
14. THE CAUCASIAN CHALK CIRCLE av Bertolt Brecht ¤ ¤ ¤ ¤
Pensum på skolen som vi ikke fikk noe om på eksamen. Jeg likte den ikke like mye som jeg syntes den var interessant. (Til gjengjeld var den veldig interessant.) Må nok si at jeg fortrekker Brecht som dikter fremfor dramatiker, hittil i hvertfall. Jeg har ikke lest Tolvskillingsoperaen ennå. (Eventuelt sett.) Vil!
15. DEN ULNE AVANTGARDE av Susanne Christensen ¤ ¤ ¤ ¤
Essays og anmeldelser av litteraturkritikeren (og Sonic Youth-fantasten) Susanne Christensen. Interessant, frekt og underholdende.
16. FRÖKEN JULIE av August Strindberg ¤ ¤ ¤
Et drama bestående av en eneste lang samtale mellom tjeneren Jean og frøken Julie, hvor de veksler mellom å hate og elske hverandre.
17. FADREN av August Strindberg ¤ ¤ ¤ (¤)
Et drama bestående av en eneste lang samtale mellom faderen og hans kone, Laura, hvor Laura veksler mellom å si at datteren deres, Bertha, ikke er hans og at Bertha er hans. Neida. Det skjer mer enn det, og det er flere karakterer i stykket enn disse to.
11. LES FLEURS DU MAL av Charles Baudelaire ¤ ¤ ¤ ¤
og
12. DET ONDES BLOMSTER av Charles Baudelaire, gjendiktet av Kjell Nilsen ¤ ¤ ¤ ¤
Jeg leste disse to samtidig. Fordi dikt ikke lar seg oversette, samtidig som jeg ikke er spesielt god på fransk ennå. Jeg har vrøvlet en del om Baudelaire i det siste allerede (bl.a. her og her), så jeg føler ikke det trengs mer. Han er jo dessuten en klassiker. Derfor skal jeg heller ikke skrive noe mer om ham her, men jeg vil gjerne få tilføye at Kjell Nilsens gjendiktning av Les Fleurs du Mal er kjempefin!
13. DEN HESTEN ER AV SNØ av Juliane Rui ¤ ¤ ¤
Jeg ble en gang fortalt at jeg ikke kunne mikse engelske ord inn i en norsk tekst, noe jeg gjør stadig vekk. Jeg synes det er helt greit. Kan man reglene (norsk), er det lov til å bryte dem (å innblande et annet språk). Videre ble jeg fortalt at spesielt i sjangeren dikt burde jeg ikke gjøre det. Det er en no-no. Dette tenkte jeg på da jeg leste Den hesten er av snø. Bare se på dette utdraget:
Eg ønskjer å vere som
dei kinesiska dikta
klar
sannferdig
[...]
I wish to be
like those chinese poems
truthful, clear
Jasså. Vel, da er det bare å begynne å skrive på nynorsk, så kan jeg blande inn så mye engelsk jeg vil. Samlaget synes det er helt ok.
 |
| Bertolt og jeg. |
14. THE CAUCASIAN CHALK CIRCLE av Bertolt Brecht ¤ ¤ ¤ ¤
Pensum på skolen som vi ikke fikk noe om på eksamen. Jeg likte den ikke like mye som jeg syntes den var interessant. (Til gjengjeld var den veldig interessant.) Må nok si at jeg fortrekker Brecht som dikter fremfor dramatiker, hittil i hvertfall. Jeg har ikke lest Tolvskillingsoperaen ennå. (Eventuelt sett.) Vil!
15. DEN ULNE AVANTGARDE av Susanne Christensen ¤ ¤ ¤ ¤
Essays og anmeldelser av litteraturkritikeren (og Sonic Youth-fantasten) Susanne Christensen. Interessant, frekt og underholdende.
16. FRÖKEN JULIE av August Strindberg ¤ ¤ ¤
Et drama bestående av en eneste lang samtale mellom tjeneren Jean og frøken Julie, hvor de veksler mellom å hate og elske hverandre.
17. FADREN av August Strindberg ¤ ¤ ¤ (¤)
Et drama bestående av en eneste lang samtale mellom faderen og hans kone, Laura, hvor Laura veksler mellom å si at datteren deres, Bertha, ikke er hans og at Bertha er hans. Neida. Det skjer mer enn det, og det er flere karakterer i stykket enn disse to.
Bokfrokost v
marokkansk myntete.
bulgursalat.
Lukas Moodyssons Mellan sexton och tjugosex.
snø ute (legg merke til det tjukke laget med snø på altangjerdet!!! <3).
Abonner på:
Innlegg (Atom)