Bøker lest i mars: California, insekter, podcast og park

Livets mann leser Transit av Rachel Cusk i nærheten av
Thousand Oaks i California. Trygt nok unna klapperslanger. 

                                       























PROSA
1. KRAFTEN av Naomi Alderman
2. MANN, TIGER av Eka Kurniawan
3. FRESH COMPLAINT av Jeffrey Eugenides
4. FOLK JEG HUSKER av Joakim Kjørsvik
5. HAR DØDEN TATT NOE FRA DEG SÅ GI DET TILBAKE av Naja Marie Aidt
6. HÅPET av Mich Vraa
7. TRANSIT av Rachel Cusk

POESI
8. VAK av Bendik Vada
9. JENTA MED DØDNINGEHODE av Mona Høvring

SAKPROSA
10. INSEKTENES PLANET av Anne Sverdrup-Thygeson
11. WHERE I WAS FROM av Joan Didion

Litt sen oppdatering fra denne kanten, men de som følger meg på Instagram vet sikkert at jeg har befunnet meg i California. På et tidspunkt mistet vi dessuten den amerikansk-europeiske adapteren, jeg tror vi kjørte fra den hos Airbnb-verten vår i Carmel Valley. (At det faktisk går an å kjøpe en ny var ikke noe som falt oss inn, å gå ens ærend for å kjøpe ting er heller ikke noe jeg har lyst til å bruke tid på, med mindre det er for å kjøpe kaffe og bagels til frokost.) Det var en fin tur, vi tok en roadtrip langs kysten fra San Francisco til Los Angeles (ikke bare med bil, men også tog på deler av strekningen - Coast Starlight Train).

Tilbake til San Francisco kjørte vi langs Pacific Coast Highway og så innlands gjennom Los Padres National Forest. Deretter hadde vi noen dager i San Francisco hvor jeg stort sett var for meg selv siden kjæresten deltok på en konferanse. Jeg leste, gikk rundt i bokhandler, besøkte Beat-museet, spiste måltider for meg selv mens jeg skrev i notatboka.

Men tilbake til mars, den første vårmåneden (det var snø da vi dro, og mange minusgrader). Kvelden før vi dro var jeg på Radio Nova og snakket om debutboka mi. Det kan nå høres på podcast her.

Den beste sakprosaboka jeg leste var Insektenes planet av Anne Sverdrup-Thygeson. I slutten av april møtes Sverdrup-Thygeson og jeg til Bok i parken på Vitenparken i Ås, hvor vi skal samtale om litteratur og natur. 

Den beste skjønnlitterære boka jeg leste i mars må være Transit av Rachel Cusk og Mann, tiger av Eka Kurniawan. Fresh complaint av Jeffrey Eugenides gjorde også sitt inntrykk. 

Nå sitter vi faktisk på flyplassen og drikker mimosa. Har tenkt til å lese Storming the Gates of Paradise. Landscape for politics av Rebecca Solnit på flyet. Når vi kommer hjem er det ikke så lenge til jeg skal reise igjen, om mindre enn to måneder skal jeg til Svalbard for å gjøre feltarbeidet til masteroppgaven min. Der skal jeg være i et halvt år. Det er noe helt annet enn California. For å være helt ærlig gruer jeg meg mest, og lurer egentlig på hvorfor jeg har satt meg selv i denne situasjonen. Jeg vil jo helst bare være sammen med livets mann og hundene (og jeg har levd alene i mange år, så jeg vet at jeg klarer det helt fint), men samtidig vet jeg at jeg stadig må sette meg i utfordrende situasjoner, for hvis jeg ikke gjør det, så blir det kanskje ikke noe å skrive om. Eller det vil si, det er fint å være i bevegelse, det setter liksom tankene i gang. Som Rebecca Solnit er inne på i Storming the Gates of Paradise: Å krysse grenser fysisk og i tankene henger sammen, landskapene man befinner seg i er ikke likegyldige, ting henger sammen, både det som er utenfor mennesket og det som er inni mennesket, og steder henger sammen, det finnes ikke noen ekte grense noe sted. Jeg tror ikke det trenger å være stedsmessig, det handler kanskje mest om å gå utover det vante, hele tiden. 

Jeg antar at det for noen er ekstremt lett å gjøre slike ting, reise til fremmede steder og gjøre nye ting hele tiden, jeg kjenner mange mennesker som gleder seg til slikt, men jeg synes ikke det er lett i det hele tatt, jeg kjenner et viss ubehag, vil på en side bare gjøre det jeg pleier å gjøre, men vet vet også at jeg kommer til å kjede meg om jeg holder på med det samme for lenge - det er både det ene og det andre, det motsatte. 

Jeg må skrive mer om det en annen gang, nå skal vi ombord på flyet.