1.ER HUN DIN? av Nils-Øivind Haagensen
2. KAN JEG BLI MED DEG HJEM av Marie Aubert
3. ALLTID TILGIVELSE av Anne B. Ragde
4. OM VÅREN av Karl Ove Knausgård
SAKPROSA
5. VI LAGER BARN av Eivor Andersen Oftestad
6. SPRING FOR LIVET av Kristin Roset
7. SULTEN OG SKJØNNHETEN av Erland Kiøsterud
8. 60 DAMER DU SKULLE HA MØTT av Marta Breen og Jenny Jordahl
DEN BESTE BOKA
Om våren av Knausgård. Det er langt mellom litteratur som verdsetter livet så høyt som hos Knausgård, og særlig gjelder dette Om våren. Jeg siterer: "Visst finnes ondskapen. Visst finnes mørke, men bare som nålestikkstore punkter i lyset. Visst gjør det vondt å leve, men det vonde er bare en slags usynlige kanaler vi følger i det ellers nøytrale eller gode, og som vi før eller siden kommer ut av." For det er sant og det er godt å lese.Men jeg må nevne Sulten og skjønnheten også. Essays om litteratur skrevet i en verden som befinner seg i en økologisk krise. Den stiller spørsmål ved fortellingene som fortelles i en verden i vanskeligheter. Kan man skrive som før? Temaet er interessant og er noe jeg har tenkt på i årevis. Jeg synes Kiøsterud har kommet med et godt bidrag til samtalen om dette.
DEN KJIPESTE BOKA
Spring for livet var enda en bok som handlet om å bli reddet fra spiseforstyrrelser ved å lene seg til andre mennesker. Jeg tror ikke på den fortellingen. Jeg vil så gjerne at den skal til livs. Å være frisk, og generelt det å være et menneske som klarer å leve et godt liv, er noe man må klare av seg selv. Selvfølgelig er andre mennesker viktige, men jeg tror ikke at man kan ha andre mennesker som en grunn til noe som helst. Det er tungt for andre mennesker å bære den byrden - og til syvende og sist lever vi for oss selv. Tror jeg da.
5 kommentarer:
Jeg er så enig med deg! Man kan ikke lene seg på andre mennesker, tro at de alltid vil være der, bli frisk for andre menneskers skyld. Man må bli frisk for sin egen skyld, man må bygge opp styrke til å stå støtt alene, og i den prosessen kan man få hjelp av andre, men man må etter hvert lære seg å være selvstendig. Hva skjer når Den Ene ikke er der lenger?
Springerinne-boka gidder jeg virkelig ikke å lese. Har du lest Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?
Ikke les den! Den er ikke verdt tiden. Tilfeldig at jeg leste den. Var på Svalbard med litt mangel på litteratur og så dukket den tilfeldigvis opp på boklåne-appen.
Jeg har lest "Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?" Det er ganske lenge siden, like før jeg begynte å få problemer selv. Den var altså bare fyr på bålet og litt vag for meg nå. Hva syntes du om den?
Nei, jeg har ikke tenkt å lese den. Forfatteren er i tillegg venninne med hun der Kristine Weber, som har en innstilling til mat og trening som ikke akkurat er prisverdig.
Jeg liker den midtre delen av Hvis jeg forsvinner.. godt. Den gir et troverdig bilde av hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse (synes jeg), men selve tilfriskningsdelen gir meg mindre. Delvis/kanskje fordi det også der er en slags Den Ene, og jeg hyler inni meg "du må ikke basere hele prosessen på ham! Han kommer ikke til å være der hele tiden!". Imidlertid virker det faktisk som samboeren hennes faktisk var tilstede hele tiden, og det har jo gått bra med henne.
Uten at det er direkte beskrevet, synes jeg Hvis noen ser meg nå gir en veldig var og god beskrivelse av hvordan anorektikeren blir frisk for egen del og holder seg frisk, selv når folk faller fra rundt henne. Den styrken i å fastholde måltidene, den tillatte treningen, rutinene, selv når man _vet_ at det ville "hjulpet" enormt å starte det gamle kjøret med mat/trening på nytt. Godt gjort!
Ja, ikke sant, han er der hele tiden. Men samtidig kunne jeg ikke la være å lure på hvordan den relasjonen ble påvirket av at den ene er syk. Det er jo ofte veldig mye løgn og det er jo ofte vanskelig for de andre også. Det savner jeg å lese mer om, hvordan er det å ha en relasjon til noen som er syke? 'Redd barna' handler jo om en mor som har mistet en syk datter, men den beskriver hvordan livet er etterpå, ikke når ting skjer. (Og er skjønnlitteratur, ikke memoarer.)
Jeg vet litt om å leve med noen som utvikler en spiseforstyrrelse. Litt uetisk å utdype her, men mail om du lurer på noe!
Jeg har ikke lest Redd barna ennå, men bør jo gjøre det. For første gang i livet er jeg hekta på amerikansk litteratur! Ingen vet bedre enn deg at man har et bredt utvalg der.
Legg inn en kommentar