DEN STORE RUMPEFEIDEN av Marta Breen og Jenny Jordahl

Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen tirsdag 3.5.2016.

I Den store rumpefeiden har Marta Breen sammen med illustratør Jenny Jordahl skrevet en svært fornøyelig bok om «medias bakside». I boken er utklipp fra media med forfatternes sarkastiske kommentarer, tegninger og tekster. Selv om man får lyst til å le når man leser boka, blir man også oppgitt. Oppgitt av hvor fiksert media og samfunn er i kropp, kropp, kropp – og av hvordan folk misforstår hva feminisme handler om. For eksempel er det en litt lengre tekst (relativt sett, ingen tekster i Den store rumpefeiden er spesielt lange), som handler om menn som proklamerer at de «elsker kvinner» som tar en av misforståelsene på kornet. Selv om det sikkert er en velmenende kommentar, er det akkurat slike kommentarer og generaliseringer av kvinner vi ikke vil ha. Kvinner er individer som menn er individer, ikke en masse av noe å elske. Det er så opplagt, men menn er dessverre ganske gode på å ytre slikt – spesielt på kvinnedagen. Man kan ikke gjøre annet enn å riste på hodet. Det samme gjelder om trenden hvor kvinner proklamerer at de er stolte over kroppen sin – uansett hvordan den ser ut. Ærlig talt, hva er det å være stolt over? Det er bare en kropp, alle har det. Det er synd at folk er nødt til å se for seg den samme situasjonen, bare med menn i stedet, for å skjønne hvor dumt det er. Tenk dere det, menn som går ut i media og roper ut hvor stolte de er av kroppen sin!

Breen er god på å sette fingeren på fenomener i media. Ting man kanskje ikke har tenkt så mye over tidligere blir opplagt - og latterlige. Jeg leser boka altfor fort og tar meg selv i å ønske at den var lengre. Mer av disse vittige kommentarene! Mer av de morsomme tegningene til Jordahl! Hvis man fortsatt tror feminister bare er «sinte og sure kjerringer» etter å ha lest Den store rumpefeiden, er det nok heller bare en selv som er sint og sur.

Likevel må jeg påpeke at deler av boka kan være kjedelig for de som følger Breen og Jordahl  i sosiale medier eller pleier å lese Breens kronikker i avisen hun skriver fast i, for det er en del gjenbruk av tekster, tweets og tegninger. Men for de som ikke gjør det, er det bare å kose seg!