Verdens poesidag

For noen dager siden delte NRK Bok på Facebook en artikkel om kaféer som byttet bort kaffe mot dikt, og kynikeren i meg tenkte: Hvem trenger dårlige dikt? Ikke jeg ihvertfall. Hadde jeg hatt en kafé, ville en kaffe kostet penger, ikke oppramsing av ord i noe noen tror er poesi. Grøss. 

Jeg synes heller man skal lese det som faktisk er poesi, og siden det er verdens poesidag i dag vil jeg dele dette diktet av Radmila Lazić, oversatt fra serbisk av Charles Simic: 

LOVE 

I sharpened knives

All night.

To welcome you

In the brilliance of their blades, 

And among them,

My love sparkles

For your eyes only.