HERETTER ER JEG INGEN av Hanne-Vibeke Holst

Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen 27.10.2015

Vittig og rørende farsportrett

Den danske suksessforfatteren Hanne-Vibeke Holst har skrevet en roman om sin far. I følge henne selv har alle de andre romanene hun har skrevet vært øvelser i å skrive før hun endelig kunne skrive denne. Hun har øvd godt, for Heretter er jeg ingen er et nydelig, sympatisk portrett av modernisten Knud Holst. Gjennom å lese brev og å snakke med sin fars venner og bekjente, har Holst skrevet en roman om et menneskes stigning og fall. Samtidig som hun ikke skyver noe under teppet, skriver hun med en stor kjærlighet. I motsetning til mange andre romaner om fedre, handler ikke denne romanen om Holsts relasjon til sin far, det handler faktisk om ham. Det handler ikke om å bære nag til en barndom med en far som tar stor plass. I så måte kan den ligne litt på Meg eier ingen av Åsa Linderborg, et annen velskrevet portrett om en far, selv om denne riktignok var skrevet fra datterens ståsted og hvis handling var lagt til arbeiderklassen, et sted Knud Holst reiser fra allerede som barn, når han får legen til å gi ham papirer for fritak fra gymtimer og annen fysisk aktivitet. Han skal ikke jobbe med kyr eller på fabrikk, som sin far, nei, han skal bli forfatter og «vitenskapsmann med mikroskop og laboratorium»!

I grunnen er den norske oversettelsen av tittelen ganske misvisende. Tittelen leder en kanskje til å tro at romanen er mer deprimerende enn den egentlig er. Knud Holst er nemlig langt i fra ingen. Han verken er eller blir det. På dansk er tittelen Knud, den store, og med det må menes alle positive konnotasjoner.

Foruten Holsts imponerende evne til å forlate seg selv og skrive seg inn i et annet menneskes liv, er hun vittig og smart. Det er ofte morsomt å lese Heretter er jeg ingen. Slik romaner bør være – alvorlige og morsomme om hverandre. Livet er nemlig sjeldent bare én av delene.