På Caféen hvor de selger alt ble det på et tidspunkt tomt for Øko Thy, men jeg kunne få en Classic, sa bartenderen, joda, det gikk greit, det var uansett ikke jeg som skulle ha den, jeg skulle ha en guavadrikk, jeg hadde allerede drukket altfor mye rødvin (Malena og Karoline kom på besøk og hadde med seg alkorholrestene fra Roskilde) og danset hjertedansen og prøvde å blikkontaktsøke en mann på andre siden av baren, heldigvis var han så trøtt at øyene hans holdt på å glippe, dessuten amerikansk fant jeg ut av etterpå da jeg spurte venninnen hans om hun likte squids (ikke som mat, men ellers: ja), vi kan håpe på at han var en turist, kanskje backpacker, og derfor ikke stamgjest. Akkurat som de vi møtte tidligere på kvelden i Christiania – eller vent, de sa aldri at de var det, bare at de var fra Costa Rica (han ble fornærmet da jeg lurte på hvor det var, jeg er fornærmet over meg selv, klart jeg vet hvor det er) og Philadelphia i USA («Do you know where that is then?»)*, dessuten oppførte de seg backpackersk, det er ikke et ekte ord for greia, men burde eksistere og brukes mer. For alle backpackere jeg har snakket med er så sykt backpackerske. Det er kanskje derfor jeg havner i snakk med dem da, nettopp fordi de er backpackerske. Ordvekslingene fra gang til gang har sine fellestrekk, litt sånn som innleggene her på bloggen har sine fellestrekk, de må jo handle om ting jeg gjør eller syns eller whatever, det har utgangspunkt i meg, klabbert, det er en selvfølge, er det et ord forresten? Klabbert? Apropos ord, i det danske sprog har de ikke kj-lyd. Jeg tror ikke det i hvertfall, tenk her høres 'kærlighed' og 'København' alltid riktig ut.
*Unnskyld meg, men da jeg sa jeg var fra Norge trodde de automatisk at jeg var fra Oslo. Eh, not.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar