Munch 150

Forrige helg var jeg en tur i Oslo for å se jubileumsutstillingen Munch 150. Ja, det stemmer det. Jeg satt og spiste frokost og leste om  Munch-bildene i Freia-kantina i D2, kastet meg spontant over iPhonen og kjøpte en togbillett til Oslo. Freia-kantina er nemlig ikke åpent for publikum til vanlig, bare nå i perioden 2.juni til 13.oktober. Og bare på lørdager og søndager. Altså må man gripe sjansen nå.

I tillegg er det en utstilling på Nasjonalgalleriet og en på Munch-museet. Jeg var selvsagt på begge. Forøvrig var jeg fyllesyk og hadde nervene på utsida da jeg var på Nasjonalgalleriet. Det gjorde ikke noe, livsangsten ble bare større. Og livsgleden. Jeg vet ikke hva det er, men jeg blir alltid dypt beveget av å se på Munch. Jeg sammenligner det med å lese god litteratur, da gjør den nettopp dette. Ja, som å lese Strindberg og Hamsun f.eks. Kanskje det har noe med det ubevisste sjeleliv å gjøre.

Befinner du deg i Oslo (eller i nærmeste fremtid), kjenn din besøkelsestid.

Det var ikke bildeforbud på Munch-museet.
kvinner

Portrett av Nietzsche.
hj

Det var kø utenfor Nasjonalgalleriet. Det gledet mitt kultur-hjerte.
ku

Inne i Freia-kantina.

mell

I Freia-hagen.
bjørn

Det samme Ivar Aasen-sitatet som på garasjen hjemme.