mandag 4. mars 2013

Proust Questionnaire

Første gang jeg kom borti greia Proust Questionnaire var faktisk i coffeetableboka Influence til Mary-Kate og Ashley Olsen, som jeg fikk i bursdagsgave da jeg ble nitten.* Lenge før jeg leste en eneste bok av Proust.** Der hadde de altså svart på hvert sitt questionnaire. Jeg har jo alltid likt å svare på sånne (lignende) spørreskjemaer, så nå skal jeg svare på et av Prousts sine***.


*JA, jeg ønsket meg den, fordi: JA, har vært superfan av Mary-Kate Olsen siden jeg var femten.
**Dere som følger med på bloggen mit vet jo at jeg ikke leste Proust før i februar i år.
***Det finnes mange versjoner. Denne har jeg lånt fra Bokvennen.


Hvilken levende person beundrer du mest?
Forfattere som faktisk skriver litteratur.

Hva er din største ekstravaganse?
Jeg er i grunnen en meget nøktern og måteholden kvinne, men når jeg er drita kan det hende jeg kjøper tre flasker musserende ti minutter før stengetid. Attpåtil kan det tilogmed hende at jeg betaler for taxi etterpå! Generelt kan det kanskje sies at det er litt ekstravagant av en med mitt budsjett å alltid velge kvalitet fremfor kvantitet, men saken er altså den at jeg heller vil sulte enn å spise dårlig mat. Mat skal være dyrt. Det har vi jo alle fått banket inn med teskje den siste tiden.

Hva misliker du mest ved ditt utseende?
Det er ikke like mye utseendet mitt jeg misliker som jeg til tider misliker min ugrasiøse holdning og klønethet.

Hvilket ord eller uttrykk bruker du for ofte?
Ordene 'sykt' og 'teit' og forstavelsen 'drit-'. Det sømmer seg ikke. Jeg er faktisk tjuefire år. Jeg jobber med saken.

Hvilket talent skulle du ønske at du hadde?
Jeg skulle ønske jeg kunne plukke opp språk fortere.

Hvis du døde og kom tilbake, hva ville du ha likt å komme tilbake som?
Jeg har tre alternativ:
1) Et hvilketsomhelst dyr i havet som ikke selv blir spist, av verken mennesker eller andre dyr.
2) En (araber)hest. Et liv med havre. Og løping.
3) En huskatt. Jeg elsker å bli tatt i i håret. Jeg tror jeg kunne komme til å si ja til hva som helst hvis noen samtidig strøk meg i håret.

Hva er din mest skattede eiendel?
Jeg har et veldig usentimentalt forhold til eiendeler, så jeg tror svaret på dette må bli iPhonen. Rett og slett fordi det ville vært stress å miste den. Jeg bruker den jo som avtalebok.

Hva er din favorittbeskjeftigelse?
Å spise frokost. Jeg elsker det. Å spise frokost er et hellig ritual for meg. Jeg har ikke levd en eneste dag av mitt liv uten å spise frokost.**** Det å stå opp, gå på kjøkkenet, drikke et glass iskaldt vann, koke te/kaffe, gjøre i stand maten, spise maten i fred og ro, kanskje lese litt, drikke kaffe/te. Å gjøre dette før dagen egentlig begynner er helt essensielt. Hvis jeg skal noe tidlig, setter jeg bare klokka på enda tidligere for å rekke å spise frokost først. Jeg går ikke ut og gjør noe før frokost. Jeg kan godt leve uten lunsj, middag, kvelds, men ikke uten frokost. Jeg tror ikke på noen mening med livet, men det å spise frokost er det nærmeste jeg kommer.

Hvem er dine favorittforfattere?
Virginia Woolf, Knut Hamsun, Lorrie Moore, Sara Stridsberg, Sofi Oksanen, August Strindberg, Gabriel Garcia Marquez, Francesca Lia Block, Jeffrey Eugenides.

Hvem er dine litterære helter?
Faramir i Ringenes Herre, den edleste av de edle.

Hvem er dine helter i det virkelige livet?
Vanlige mennesker som tar seg sammen.

Hva angrer du mest på?
Det gir ingen mening å angre på noe som helst når jeg tenker på at jeg uansett skal dø til slutt.

Hvordan vil du helst dø?
Jeg vil helst dø uten smerte, altså momentant (hvem vil ikke det?). Men om det skjer i en bilulykke i morgen eller om seksti år bryr jeg meg ingenting om. (Eller jo, det gjør jeg faktisk, for jeg klarer ikke å se for meg at jeg skal leve et langt liv, jeg tror ikke det ligger for meg - spesielt ikke siden sjela mi er 80 år gammel allerede og jeg ikke skal ha barn. Altså: jo før, jo bedre.)

Hva er ditt motto?
Alt går bra til slutt. (Det er en sannhet uten modifikasjoner.)


****Dette er en sannhet med modifikasjoner. Jeg har opplevd dager uten frokost. Når det skjer, er det fordi livet mitt har vært lagt i andres hender. Og når det skjer, så er dagen min ødelagt. Det er lenge siden dette har skjedd nå, og jeg håper jeg aldri opplever det igjen. 

2 kommentarer:

Skriblerina sa...

Hei kan jeg spørre deg om noe? Hvor lang tid bruker du på frokost? Jeg spør som en som synes sånt er veldig stress. Jeg er desverre mer opptatt av søvn enn frokost, men jeg prøver å skjerpe meg :)

Kathleen sa...

Det varierer, som oftest et sted mellom en time-halvannen time. Men da har jeg tatt med at jeg også lager matpakke mens jeg nå først er på kjøkkenet.