onsdag 31. oktober 2012

Bøkene jeg leste i oktober

























PROSA

1. FUGLANE av Tarjei Vesaas

2. IRR! GRØNT! av Dag Solstad
3. ILDFUGLEN av Hedda R. Robertsen
4. JENNY av Sigrid Undset
5. KALLET - ROMANEN av Hanne Ørstavik
6. MENNESKET OG MAKTENE av Olav Duun
7. BARTLEBY, THE SCRIVENER av Herman Melville
taylor
SAKPROSA

8. HVIS JEG FORSVINNER, SER DU MEG DA? av Kristine Getz
9. RETT VEST av Morten A. Strøksnes
10. ANSWERED PRAYERS av Truman Capote
swift
DRAMA

11. DEATH OF A SALESMAN av Arthur Miller

TEGNESERIE

12. JAG ÄR DIN FLICKVÄN NU av Nina Hemmingsson
13. LAIKA av Nick Abadziz
--


DEN BESTE BOKA
Fuglane, som jeg har gjenlest. Første gang jeg leste den var jeg seksten og det var den samme følelsen og stemningen jeg fikk nå. Ellers, av bøker jeg ikke har lest før: Rett vest av Morten A. Strøksnes. Jeg hørte rykter om at han i disse dager er ute med Tequiladagbøkene, en reiseskildring fra Mexico, Texas og New Mexico. Den gleder jeg meg veldig til å lese. Elsker Texas, elsker New Mexico, elsker Mexico, elsker tequila! I tillegg likte jeg både Death of a Salesman og Jenny godt, gren jeg litt på slutten av Laika, og ble positivt overraska over Hanne Ørstavik. Så må jeg heller ikke glemme at jeg hadde noen fine litteraturopplevelser med 'levende bøker' på biblioteket. Alt i alt en god lesemåned ser jeg! Lite å klage på. 

DEN KJIPESTE BOKA
Jag är din flickvän nu av Nina Hemmingsson. Ok at hun gjør et godt portrett av et deprimert menneske, men jeg liker ikke at portrettet av et deprimert menneske går hånd i hånd med mannshat. Jeg kan ikke fordra mannshat. Vent, nå er jeg ulogisk. Valerie Solanas i Drömfakulteten er jo mannshater og ikke akkurat et lykkelig, tilfreds menneske, det betyr jo langt i fra at jeg misliker boken. Det er jo en av de beste bøkene jeg noensinne har lest. Der faller mitt argument for hvorfor jeg ikke liker Jäg är din flickvän nu. Jeg tror kanskje det er fordi Valerie Solanas ikke finner seg i noe, mens hovedpersonen i Jag är din flickvän lar seg "undertrykke". Hun klager over ting som at hun må sitte på fanget til gutter som hun treffer, eller at hun må barbere seg under armene o.l., men... hvem er det som tvinger henne til det? Hvis hun hater de tingene så mye, hvorfor lar hun ikke bare være? Hvis det er dét som gjør henne så sint (og det tror jeg når jeg leser denne tegneserieromanen), så føler jeg ingen sympati for henne. Jeg synes bare hun er patetisk. 

10 kommentarer:

Haruhi sa...

Du er så god på ta bilder av bøker og mat. Jeg får det aldri til.

Jeg liker heller ikke "Jag är din flickvän nu" - og har aldri helt klart å sette fingeren på hvorfor. Tenkt at dette burde jeg like, det er mørkt, morsomt (...) og mannehatende. Tror jeg er enig med deg: hun er altfor tafatt.

Amanda sa...

Oi så mye du har lest! Er helt imponert her :) Virker som om det var en veldig bra lesemåned!

Anonym sa...

Å, Fuglane er så bra!

Stjernekast sa...

Da jeg leste Jeg er kjæresten din nå fikk jeg mer følelsen av at hun var sint fordi folk flest er patetiske, ikke hun, og at grunnen til at hun er så sint er fordi hun ikke går overens med folk flest, selv om hun prøver. Det er ikke at folk forventer hun skal barbere seg under armene som gjøre dem dum, men at de tror hun bryr seg om den de holder i hånda og introduserer er gift eller ikke. Litt som det innlegget du skrev om kjæresten din, det at hvorfor si samboer eller ektemann, hvorfor ikke bare si et navn..'Jasså, her har du armhulen min' ble svaret da. Ja, nei.. Det er ikke for alle, ingenting er det. Henningsson prøver å provosere andre like mye som hun selv blir provosert (over hvor teite folk er i hverdagen). Kjipt at du ikke likte den. Jeg derimot lo meg i hjel og koste meg som få. Kjente meg VIRKELIG igjen i humoren. Svart svart. Mannehatet la jeg nesten ikke merke til, alt det andre sto mer frem for meg.

Kathleen sa...

Stjernekast: jeg tenkte det handlet om det du sier her etter å ha sett utdragene du tok bilde av på Insta, digget forresten det med armhulen, men da jeg leste hele var det generelle inntrykket mitt at hun var tafatt og ikke klarte å bryte ut av roller som hun hatet og som gjorde henne deprimert. Husker den episoden hvor hun griner over til ei venninne at hun må holde seg oppe med tåa når hun sitter på fanget til en gutt, for å virke mye lettere enn hun egentlig er, sånn at hun kan virke som ei liten og nett jente. Hvis hun hater det så mye og får kramper i bena, kan hun ikke bare la være å sette seg på fang? Hvem er det som tvinger henne til å spille rollen som søt og feminin JENTE? Ingen tvinger henne til det. Hvem sitter på fang når de har rundet puberteten? Ingen! Tullete problemstilling.

Synne sa...

Ja, Fuglane er knallbra. Kanskje jeg også skal lese den igjen snart?

Johanne sa...

Du er den einaste eg leser bloggen til som verkeleg får meg til å få lyst til å byrje å lese igjen. Eg trur eg kjenner meg igjen i din "måte å lese på" eg veit ikkje om de gav meining. (Ikkje nødvendigvis at me har lik smak.) Eg er faktisk litt på veg tilbake, etter år med tørke. Men eg trengte tørken for å klare å sjå bøkene igjen.

Kathleen sa...

Vel, det er hyggelig å høre!

Jeg hadde og en sykt lang lesetørke en gang, i alderen 16-19. Eller, joda, leste litt, men svært lite i forhold til hvor mye jeg leste før og hvor mye jeg leser etter denne perioden. Så det kan kanskje komme tilbake til deg og! :)

Stjernekast sa...

"hun var tafatt og ikke klarte å bryte ut av roller som hun hatet og som gjorde henne deprimert"- Vet du hva, nå fikk jeg en stor 'aha-opplevelse' her! Så sannelig! Du har tatt det til 'the next level', du ser faktisk løsningen på problemet til og med. Men skal det ikke være lov å ikke klare å bryte ut av en rolle da? Det er tross alt en veldig vanskelig ting å gjøre. Selv har jeg gjort det, selv gjør jeg det den dag i dag. Jeg bryter ut av en rolle hele tiden faktisk. Men ikke alle kan det.. Men jeg tror jeg er enig i løsningen. Jeg syntes bare ikke hun er patetisk selv om.

Det med armhulen var sykt morsomt. Ler bare jeg tenker på det og det sier litt for jeg har vanskelig for å le.

Kathleen sa...

Njaaa. Jeg synes det er veldig lett. Det burde i hvertfall være lett når vi bor i et fritt land. Og Sverige er jo like fritt. Jeg bryter ut av roller hele tiden, og det er mest irriterende at folk blir forfjamset av det, enn at det er slitsomt og vanskelig. Men jeg merker at det er mest yngre folk som forventer roller. Jo eldre folk er, jo mindre forventer de roller. Det er jo bra, synes jeg.