mandag 22. oktober 2012

RETT VEST av Morten A. Strøksnes

Det finnes en haug med filmer og litteratur om å reise gjennom USA, og bra er det, for jeg blir visst aldri lei. Denne gangen har jeg lest Morten A. Strøksnes reiseskildring av veien fra Boston til Los Angeles. Tidligere i høst leste jeg Simen Kartvedts Vest for Eden, også en skildring av en reise fra øst til vest. Men mens Kartvedt stoppet ved de mest opplagte byene (og stedene) og skrev om dem, har Strøksnes i tillegg besøkt de mindre stedene, byer jeg aldri før har hørt om, og om bensinstasjonene, naturreservatene, om prærien, om rancher og menneskene der, om elver, indianere, hester, om jernbanen og Walmart. Strøksnes kjører og kjører, stopper, og han snakker med folk overalt. Han ender opp på feil kant av Detroit (men som han sier, finnes det egentlig noen riktig side av Detroit?); han spiller bort en haug med penger i Deadwood, et slags Las Vegas i miniatyr; han havner på en anti-Bush-fest i Salt Lake City, hvor han btw møter en haug med mormonere; går seg vill oppe på et fjell, men blir funnet av noen campere; besøker og skriver om The Black Hills, som ble lovet å være i indianernes eie for all eternity - helt til det ble oppdaget gull der. Samtidig skriver Strøksnes troverdig om de historiske hendelsene knyttet til stedene han besøker, med et nyansert blikk, i motsetning til Kartvedt i Vest For Eden, hvor jeg stadig vekk måtte stille spørsmål ved alle anekdotene og det som virket mer som halvsannheter enn virkelige fakta. Flere av tingene var det ingen referanser til heller. Det var syltynt og jeg kunne ikke la være å tenke at det var slett arbeid. Strøksnes derimot, har, uten å kommmentere med syrlige, europeiske USA-fordommer bak, skrevet en interessant og lærerik bok om vanlige amerikanere og myten Amerika, krydret med litterære referanser. Et Amerika som finnes langs veien, landet hvor alt er større enn her. Jeg har bare den amerikanske forfatteren og borgerrettighetspionéren Henry David Thoreaus ord om Amerika gjennom Strøksnes, men nevner dem likevel: Thoreau skriv at månen -- og sola -- ser større ut i USA enn i Europa. Lufta er klårare, himmelen verkar høgre. Torebraka har meir smell, lyna er skarpare. Fjella er høgre, elvane braiare og meir frodande, innsjøane, er større, skogane djupare. Og det er rart, men det er sant, himmelen ser høyere ut der, og himmelen er så blå som jeg aldri verken før eller siden har sett. Mens jeg leste boka, foruten å stadig vekk fortelle om det jeg leste til kjæresten min som lå i senga mi med mac-en, kjente jeg en lengsel etter å igjen sette meg i en bil og kjøre ut på highway-en og drikke kaffe langs veien. Apropos det skriver Strøknes om 'service areas': Eg stansar for å fylle bensin, for å få meg ein kopp kaffi eller noko å ete, for å finne eit motell - eller kanskje alt dette på ein gong. På vegen ser eg hundre slike plassar kvar dag. I utgangspunktet er dei uinteressante. Men dei er så uinteressante at dei overskrid alle grenser og blir mystiske. Dei er overalt, dei er kvardagen til svært mange folk. Deretter skriver han om svina Walmart, ikke hyggelig lesning, men interessant.

Rett vest er et prosjekt som det ikke går rett vest med. Strøksnes fanger Amerika-myten. Mens Vest for Eden føles som en samling brokker uten sammenheng med hverandre, er det en fin helhet i Rett vest. Stedene glir inn i hverandre, som nettopp når man kikker ut av bilvinduet og kjenner på avstandene mellom sted til sted, på verdens størrelse, fremfor f.eks. en flyreise, som kan gi inntrykk av at stedene i verden ikke er knyttet til hverandre, men uavhengige øyer, verdener uten sammenheng med hverandre. Jeg minnes da jeg var et veldig lite barn og så for meg hvert land i verden som sin egen planet, og mellom hvert av disse landene var det en hengebro (som forøvrig så ut som veldig store versjoner av Varoddbroa i Kristiansand alle sammen). Av og til lurer jeg på om det ikke er slik noen mennesker tenker at verden er. Poenget er: folk burde reise mer på jorda, på veien, og ikke tenke så mye på stedene de skal nå.

Enn så lenge, mens jeg venter på at tiden for å sette meg i en leiebil med automatgir er inne, får jeg nøye meg med å gå på kino og se filmatiseringen av Jack Kerouacs moderne klassiker On the Road. Rett vest: Fra Cape Cod til Big Sur har jeg allerede lest, hvis ikke hadde jeg anbefalt den også.

14 kommentarer:

regndrope sa...

Denne høyrest så fin og bra ut! Skriv den opp på ønskelista med det same. Og On the road - gler meg! (multitaskar litt, og måtte søke opp premieredatoen for filmen midt i kommentarskrivinga, og alt eg finn er artiklar om at filmen ikkje kjem på kino i Noreg... Kvifor og korleis kan det vere slik?)

Kathleen sa...

Hm, gjør den ikke?Jeg syntes jeg leste den var på kino i Bergen nå, men det er jo filmfestival her nå, så det er mulig den bare vises i tilknytning til den? Hm

Jærbibliotek Ung sa...

En tanke som slo meg da jeg leste gjennom dette flotte innlegget var om American Gods av Neil Gaiman. Den gir også denne road-trip-følelsen, bare det er mer det mytiske Amerika.

Liker godt Strøksnes sin avisartikler, så denne boken havnet på (den veldig lange) må leses en dag.

Bjørn

knutsvik sa...

oh ja, det er en god bok, en av de beste norskspråklige bøkene om USA jeg kan huske å ha lest - og du skriver forresten presist og godt om det som gjør den god.

Hepp!

Kathleen sa...

Bjørn, hva mener du med det mytiske Amerika? Jeg føler at det jeg leste i Rett vest nettopp handlet om det mytiske Amerika. Kanskje jeg bare skal lese American Gods for å finne det ut selv. Det er bare det at jeg leste en bok av Neil Gaiman for ikke så lenge siden, og jeg syntes den var så vannvittig døll, og derfor har jeg latt være å lese American Gods - til tross for at tittelen appelerer veldig til meg.

Kathleen sa...

Btw, Knutsvik, så fikk jeg begge disse bøkene, Rett vest og Vest for Eden, anbefalt av deg! (For en liten stund tilbake.) Har du flere tips, kanskje noen gode reiseskildringer av USA på amerikansk? Som sagt blir jeg jo aldri lei.

Stjernekast sa...

Flott omtale, som vanlig.

Hadde jeg skulle kjørt på veiene i statene, bare kjørt og kjørt, hadde jeg vært evig redd for å gå tom for bensin i ødemarka. Skrekk og gru. Hundrevis an bensinstasjoner men ikke der jeg er.

Du har fått en blogg-award fra meg. Jeg har ikke fått inntrykk av at du er en sånn som ser poenget med slike kjede-awarder men du får en likevel.

Kathleen sa...

Skrekk, ja! Man kan faktisk kjøre i TIMESVIS uten å se en bensinstasjon eller noen annen form for liv langs veien. Amerika er så sykt STORT. Bare ørken, ørken, ørken og goldt landskap. Jeg elsker det. Det er noe av det mektigste jeg har opplevd. Men ja, skummelt. Og noen steder står det skilt hvor det står "Don't pick up hichhikers, prison nearby."

Stjernekast sa...

Så uhyggelig. Først tenkte jeg at det er slemt å dra alle fangene under en kam. Forså å tenke at det har sikkert hendt en del episoder som har gjort at de skiltene ble satt opp. Uhyggelig er det. Har du sett filmen Into the wild? Har du lest boka? Jeg venter på å finne boka i postkassa. Jeg vet ikke med boka, enda, men filmen anbefales. Det handler helt klart om å reise store avstander, til fots, kjørende, tog, aldri fly, kajakk, haikende.. Etter at jeg har lest boka,og om jeg synes den er bra nok, kan jeg sende den videre til deg om du vil lese den ;-) Jeg tror ikke det er noen bibliotek som har den nemlig. Derfor jeg kjøper den.

Kathleen sa...

Jeg prøvde å se Into the Wild en gang, og syntes det var så kjedelig at jeg skrudde av, men det må sies at jeg så den uten tekst og i dårlig kvalitet, det kan ha hatt noe å si. Kanskje boka er annerledes. Leste Pastisj av Olav Reisop tidligere i år, og i en av novellene der skriver han om en fyr som er sykt opptatt av Into the Wild. Ganske mye. Hvis du synes den er bra og vil anbefale den, hadde det vært hyggelig hvis du ville sende den til meg! Da skal jeg garantert lese den :) Jeg liker jo boksmaken din.

Stjernekast sa...

Den novellesamlingen burde jeg kanskje få lest. Jeg er litt sykt opptatt av Into the wild selv..a gjør jeg det, jeg sender den videre ut i verden til deg etter endt lesning (om den er bra).

Jeg har sett filmen over ti ganger, men den lille, gamle(!) TV-en min, jeg tror ikke du hadde likt den noe bedre med god kvalitet for jeg liker den hundre prosent, i dårlig kvalitet. Jeg tror det der var logisk. Det var logisk for meg.

Jærbibliotek Ung sa...

Hei igjen.

Amerikanske guder har grunntanken: Om et land er summen av sitt folk, så gjelder det også hva de tror på. Det har vandret inn folk til USA fra alle verdenshjørner, ble gudene også med på reisen? Så det mytiske i denne boken eksisterer. Boken ga meg en veldig road-movie-følelese, i mangel av bedre ord.

Men om du allerede har lest en Neil Gaiman bok og ikke likt den, vel, så er de nokså like. Så sjansen til at denne faler i smak er nok ikke så stor da.

bjørn

knutsvik sa...

joda, jeg husker at jeg nevnte de to bøkene for deg en gang.

(jeg er forreten helt enig med deg i din kritikk av Rett Vest - den er betraktelig svakere enn Strøksnes' bok..)

Strøksnes gir forresten ut ny bok i disse dager - "Tequiladagbøkene" - en reisebok fra New Mexico, Texas og Mexico. sounds cool to me :D

Hepp!

Kathleen sa...

Gjør han? Den SKAL jeg lese! Elsker Texas, elsker New Mexico, elsker tequila!