Gule romaner/en annen type påskelitteratur

Siden det er påskeferie og ypperlig anledning til å lese bøker (på enten hytta, i hagen eller ved en solvegg i byen) og jeg ikke leser noe særlig krim, tenkte jeg at jeg skulle anbefale noen gule bøker. Med andre ord blir det anbefalinger av litt av hvert som ellers ikke har noe særlig til felles annet enn fargen.

Aller først og skikkelig opplagt og aktuelt i disse dager, er Tore Renbergs Kompani Orheim. Den beste boka om Jarle Klepp spør du meg. Mye bedre enn både Charlotte Isabel Hansen og Mannen som elsket Yngve. Og fra en bok som har blitt til film til en annen: Populærmusikk fra Vittula av Mikael Niemi. Digger filmen, digger boka. Kjempemorsom. Glemmer aldri gutten som er innestengt i pipa.

En annen bok av en finskspråklig forfatter, som også er gul, er Baby Jane av Sofi Oksanen. Sterk bok om to jenter i Helsinki som knapt forlater huset de bor i og selger brukte underbukser for å tjene til livets opphold. Jeg har tidligere skrevet om boken her.

Fra Finland til Sverige: Kristian Lundbergs Yarden, om vikarbyråarbeidere på kaia i Skandinavias skumleste by, Malmø. Apropos lasermannen, her slenger jeg inn en filmanbefaling, den danske filmen Skytten fra 1977. Uansett, vikarbyråer er djevelens verk.

Fra Sverige til Norge: Coveret til Ruth Lillegravens Mellom oss er gult og så fint at da jeg leste boka måtte jeg av og til stoppe opp bare for å kikke på det. Det er et lite kunstverk som godt kan ligge på benken med tomme kaffekopper til du setter deg ned igjen. Også er den jo en god bok. I mai i fjor skrev jeg om leseropplevelsen.

Deler av handlingen i Mellom oss tar oss med til Sør-Amerika, mens Victoria Durnaks Deep shit, Arkansans foregår i Nord-Amerika. Jeg-personen er på besøk hos besteforeldrene sine i Arkansas. Også denne bokas cover digger jeg. Rosa ørkenlandskap. Vel, anyways, Deep shit, Arkansas er en roman-ish greie full av referanser til populærkulturen og det digger jeg. Ikke fult så mange referanser til populærkulturen er å finne i Frode Gryttens Bikubesong, men de er nå der. Morissey. Jeg trenger vel ikke å skrive noe mer om denne boka.

 

Tre gule novellesamlinger til: Miranda Julys No One Belongs Here More Than You ('Something That Needs Nothing' er favorittnovella mi), Kjell Askildsens Samlede noveller og Haruki Murakamis Etter skjelvet. I sistnevnte er novella om froskemannen min favoritt. Når jeg tenker på det som har gjort sterkest inntrykk i meg hos Murakami, så er det denne novella om froskemannen. En annen bok som handler om vesener jeg ikke helt skjønner, er Humle & Honning av Pål H. Christiansen; en liten, kjempefin bok om kjærligheten som er lest på nulltid. Skal du lese én (gul) bok denne påsken, kan du godt velge denne.

Foretrekker du noe annet enn romaner, kan jeg foreslå Joe Saccos korte grafiske roman War's End om krigen i Bosnia, og diktboka Hvorfor er jeg så redd? av Nils-Øivind Haagensen. Eller hva med en barnebok? Aimee Sommerfelts Veien til Agra, den leste jeg hundre ganger da jeg var liten. Hadde egentlig glemt den, men bokelskere.no minte meg på den da jeg scrollet meg gjennom bøkene jeg hadde lest for å se hvilke som var gule (selvfølgelig gjorde jeg det slik, jeg husker da ikke hvordan covere ser ut på egenhånd).

Mens vi befinner oss i andre verdensdeler vil jeg også anbefale Thornton Wilders The Bridge Over San Luis Rey. (Den leste jeg faktisk da jeg fysisk befant meg i en anne verdensdel i fjor sommer.) I denne veves flere menneskers liv inn i hverandre etter at de alle går på en hengebro over et stup og denne ryker (slapp av, dette er ikke en spoiler, hele boka begynner med ulykken på broen).

I Ingvar Ambjørnsens Den siste revejakta faller folk på en annen måte. Ingen faller i Siri Hustveds Sommeren uten menn, men jeg anbefaler den likevel. Selv falt jeg i søvn da jeg leste Jon Fosses Jente i gul regnjakke fordi den var så jævlig kjedelig og alt som stod i den var bare 'Ja', 'Nei' og 'Kanskje.' Denne anbefales aboslutt ikke. Lar du den bli igjen på biblioteket, skal du nok få en god påske.