fredag 30. juli 2010

Mine lesevaner


Som leser er jeg: en alteter og helt fraværende. (Selv om det siste kanskje ikke bare gjelder meg som leser, men meg generelt.) At jeg er altetende betyr ikke at jeg liker alt jeg leser, men at jeg er åpen for alt (bortsett fra krim, mer om det senere) og svært sjeldent gir opp en bok uten å lese den ferdig (det har skjedd et par ganger, f.eks klarte jeg ikke å komme meg gjennom Bram Stokers Dracula. Blodfobien min vant over viljen). Jeg leser forresten overalt; på bussen, i senga, på dass, på biblioteket, i stua, på caféer, mens jeg spiser, sittende og stående, tilogmed gående. Bøker er et av yndligstemaene mine, jeg kan snakke og snakke i evigheter om bøker og av og til forteller jeg anekdoter som jeg aldri selv har blitt fortalt, men som jeg har lest i en bok, ikke med vilje og viten, det er bare det at det at ting jeg leser blander seg med virkeligheten. Dessuten synes jeg ofte bøker er mer interessante enn folk. Det er vannvittig klisjé, men sånn har jeg det.

Som blogger er jeg:
redd for å skrive for mye personlig. Ikke fordi jeg er redd for hva folk skal synes om meg, men fordi jeg er redd for å selge sjela. Å skrive ting som ikke gavner meg som eventuelle fremtidige arbeidsgivere kunne komme til å lese, bryr jeg meg derfor ikke så veldig mye om. Å skrive om personlige og nære og altfor fine ting, orker jeg derimot ikke gjøre fordi jeg føler at det av en aller annen grunn ville gjort at alt sammen ble mindre verdt og mindre spesielt.

Sist leste bok: Dag Solstads Forsøk på å beskrive det ungjennomtrengelige. En bok jeg kom til å lese fordi jeg, etter snart en måned i København, ble lei av å bare lese engelsk og dansk, hvor jeg så begynte å lete etter en norsk bok i bokhyllene til Marie og dette var den eneste boka jeg fant. Hvilket ikke var et dårlig catch, bare sånn at det er sagt, for jeg er jo fan av Dag Solstad. Jeg liker de lange setningene og alle digresjonene.

Sist kjøpte bok/bøker:
De tre siste bøkene jeg kjøpte var kaffebordsbøker og en Moleskine-bok, og det må vel sies å være uinteressant når det gjelder dette spørreskjemaet. Derfor: den siste skjønnlitterære boken jeg kjøpte var Hotell New Hampshire av John Irving for fem kroner i en bruktbutikk. Jeg er egentlig ikke så opptatt av å eie bøker, med mindre de er helt fantastiske og har nydelig cover, sånn at de samtidig kan fungere som (meningsfull) pynt, eller når det å bestille dem fra nett går fortere enn å be biblioteket bestille dem, eller når jeg, som i dette tilfellet, er veldig into en forfatter og boka er sykt billig. Etter at jeg har lest dem kan jeg jo alltids bare gi dem videre.

Favorittkrimforfatter:
Ja, vet jeg sa at jeg er alteter, men krim leser jeg ikke. Jeg synes krim er kjedelig og uinteressant. Med unntak av bøker som handler om ekte kriminalitet, som f.eks bøkene om Blekingegadebanden eller boka om Toska som jeg leste for et par uker siden.

Jeg leser alt av:
Francesca Lia Block, Kjell Askildsen og Jeffrey Eugenides. En stund holdt jeg på å lese alt av Haruki Murakami, men nå har jeg fått nok fordi jeg nesten ble litt gal i hodet av så mange av bøkene hans på bare ett-to år. Dessuten har jeg, klisjéaktig og som så mange andre i verden, lest alle Harry Potter-bøkene minst ti ganger hver. Og som barn leste jeg alt av Astrid Lindgren.

Jeg leser helst ikke (genre/forfatter):
Anne B. Ragde. Jeg har hata Anne B. Ragde helt siden jeg var barn og leste en av barnebøkene hennes. Men på den tiden var ikke dama noe så kjent. Det var ikke før jeg var på hytta alene for noen år siden og lette etter en bok å lese i at jeg fant denne boka i bokhylla og så at det var Anne B. Ragde som hadde skrevet den. Eureka! Ikke rart jeg hata den. En forfatter til som jeg fant ut at jeg ikke likte allerede som barn er Gunnar Stålesen. Jeg leste en av barnebøkene hans og det har ført til at jeg absolutt ikke gidder å lese han nå heller. Og ikke faen om jeg noensinne leser ett eneste ord av William S. Burroughs igjen. Ikke Per Petterson heller.

I hylla for faglitteratur leter jeg etter:
bøker om Antarktis og Arktis; om ekspedisjoner, geografi og alle dyrene som lever der, vegetarianisme/veganisme, universet, hvaler og andre sjødyr, spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser, religion, matkultur, matindustri/landbruk og helse.

I tillegg til norsk leser jeg gjerne:
engelsk og dansk. En gang lånte jeg en bok på tysk, men det var nå det eneste. Jeg fikk aldri lest den før jeg måtte levere den tilbake. Jeg burde prøve meg på nytt igjen. Å lese bøker er en veldig god måte å lære seg språk på, og jeg vil jo gjerne lære meg tysk skikkelig.

Øverst i min å-lese-stabel ligger akkurat nå:
Dagstelegrafen av Klaus Rifbjerg, Beat the Reaper av Josh Bazell og Den ukendte terrorist av Richard Flanagan. De to første lånte jeg tilfeldig på biblioteket. Jeg måtte bare raske med meg noe før vi skulle av sted på butikken og handle inn til middag. Den sistnevnte kjøpte min kjæreste for tyve kroner i går og jeg fikk lyst til å lese den. I tillegg leser jeg en bok om haier og rokker.

Øverst på min bok-ønkeliste akkurat nå:
jeg har i det siste vært innom Taschen-butikken flere ganger og akkurat bladd gjennom katalogen deres, så jeg ønsker meg Mario Testino-boka med sykt fine bilder av Kate Moss, anatomiboka og Hiroshigeboka, men de er sykt dyre og jeg kommer ikke til å eie noen av dem med det første, dessuten er de kaffebordsbøker alle sammen. Av skjønnlitteratur ønsker jeg meg alltid Francesca Lia Block-bøker, det er fortsatt bøker av henne som jeg ikke har lest, men det må jeg jo, og jeg kan gjerne ha alle bøkene hennes i hylla.

På antikvariater leter jeg etter: vakre bøker av forfattere jeg vet fra før av at jeg liker.

Jeg finner ut hva jeg skal lese:
av lengre bokanmeldelser i seriøse tidsskrift (f.eks NyTid; jeg har funnet mange bra bøker ved hjelp av anmeldelsene deres, tilogmed yndlingsboka mi A Concise Chinese-English Dictionary for Lovers av Xialou Guo), etter hva yndlingsforfatterne mine sier de leser, noen ganger etter covere (på loppemarkeder og bruktsjapper hvor bøker bare koster 5 kr kan jeg godt kjøpe bøker bare pga tiltalende covere), etter anbefalinger fra folk jeg vet har god smak, etter bøker jeg får i gave og etter hva som regnes som klassikere som alle bare MÅ lese.

torsdag 29. juli 2010

Taschen overalt

Jeg fant ut at Taschen jo ikke bare selger den dyreste boka jeg noensinne har tatt på, men at de også har solgt det tyvende århundredes dyreste bok, på auksjon for 300.000 dollar. Hvilket er sykt mye hvis det skjedde før finanskrisen og den sykt lave dollarkursen, og "bare" mye hvis det skjedde etterpå. Still. Jeg fant forresten en ny bok jeg alltid har ønska meg uten å vite det, en stor bok med alt av Hiroshige i deilig papir. Akkurat som den andre boka jeg fant som jeg ønsker meg -anatomiboka-, var også denne for dyr for min del. Pluss jeg ville ikke fått plass til den på sykkelen, eller kanskje jeg kunne orket det hvis jeg var på vei rett hjem, men det var jeg ikke; vi var på vei til Christiania for å drikke kirsebærsaft.

onsdag 28. juli 2010

Prosjekt 5/6 om dagen: dag 6 , dag 7 og oppsummering


DAG 6

1. En banan.

2. Et glass vitaminjuice. Samme som dagen før.

3. Reddiker på brødskiver/knekkebrød.

4. og 5. En pastarett med blomkål og tomatsaus og rå blomkål.

6. Pærejuice. Ikke fra konsentrat faktisk.

Når sant skal sies tror jeg ikke nr. 3 kan counte som en. Det var faktisk bare to reddiker til sammen som jeg kutta opp i skiver. Men jeg klarte i hvertfall fem frukt og grønt, og det er ikke bare i Norge at det er fem, men også i ett eller annet engelskspråklig land som sannsynligvis er Storbrittannia, fordi det stod '1 of five a day' på flaska til pærejuicen. Eller kanskje den var fra et annet land også skrev de bare på engelsk selv om de ikke snakker engelsk der fordi den skulle selges i Danmark, jeg vet ikke, for jeg har ikke flasken her, jeg bare leste det sånn fort inne i kiosken hvor jeg kjøpte den fordi vi måtte gå og rekke en kinofilm. Poenget er at selv om jeg ikke klarte seks om dagen denne dagen, så gjør det ikke noe, for fem om dagen er ikke så galt det heller.

DAG 7

1. En banan.

2. Ett glass grapefruktjuice. Ikke fra konsentrat.

3. Rester fra blomkålsretten dagen før.

4. Et eple.

5. Appelsinjuice. Fra konsentrat.

6., 7. og 8. Mexican Green Chilli Rice (Arroz Verde), hvilket er navnet på retten som det står i boka og som jeg ikke gadd å ta meg bryet med å oversette. Uansett, den inneholdt syyyykt mye spinat, og frisk persille, frisk koriander og grønn chilli. Veldig sunn, altså.

Og dermed er jeg kommet til veis ende med dette prosjektet. I gjennomsnitt på disse syv dagene jeg har skrevet ned alt frukt og grønt jeg har spist, har jeg spist 6,9 frukt og grønt om dagen. Jeg kan med andre ord godt si at jeg klarer både den norske 5 om dagen og den danske 6 om dagen. Ikke var det spesielt vanskelig heller. Jeg tenkte ikke gjøre noen effort, ikke i stor grad. Av og til måtte jeg velge en frukt i stedet for et knekkebrød som mellommåltid, og kanskje drakk jeg litt mer juice enn jeg pleier å gjøre. Men then again, jeg spiste mye mindre is og drakk mye mindre kaffe. Dessuten var noeav juicen lagd av konsentrat, men det er jo lett å gjøre noe med. Bare å bytte det med juice lagd av ikke-konsentrat. Som f.eks. grapefruktjuicen. Anyways, nå har jeg bevist at 6 om dagen er LETT ASS!

tirsdag 27. juli 2010

Innlegg om kaffebordbøker og trivialiteter

Etter å ha gått forbi Taschen-bokhandel i Strøget to kvelder på rad (og vært superturist og spist belgiske vaffler med banan og nutellapålegg) og tenkt at hit, hit MÅ jeg på dagtid en gang, kom jeg meg omsider dit på mandag formiddag, etter mye stress og om og men fordi jeg sykla meg vill og dessuten blir helt stressa av Strøget by day, - alle er så sykt gale når de shopper- og etter å ha gått forbi en fyr på gata som tok penger for å la folk veie seg på badevekta si*. Her så jeg en bok jeg alltid har ønska meg uten at jeg visste at den faktisk eksisterte, en bok med detaljerte tegninger og navn på alle menneskets kroppsdeler, for fem hundre danske spenn kunne den bli min, jeg kjøpte den ikke, litt fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle få den med meg hjem på sykkelen, og fordi jeg ikke tror at jeg kan bruke en halv tusenlapp på en coffeetable-bok, eller, for å være helt ærlig er nok det den største grunnen. Likevel, femhundre kroner er ingenting i forhold til hva Mario Testinos bok koster, eller kommer til å koste er vel riktigere å si da Taschen kunne informere meg om at en måtte sette seg på venteliste for å få denne coffeetable-boka, en coffeetable-bok med bilder av Kate Moss, sykt fine, jeg så noen av dem i et blad for noen uker siden, hvor de skrev om boka, og jeg syntes de var sykt fine, og de er sykt fine, og jeg bladde i boka inni Taschen-butikken, et signert eksemplar som ikke var til salgs, bare et Taschen-butikkeksemplar sånn at interesserte kunne se den og sette seg på venteliste, og det er nå jeg skal si dere hvor mye den kosta, for det er nemlig den dyreste boka jeg noensinne har bladd i, den kosta nemlig 3.5000 danske kroner. Hvilket er noe sånt som 4.000 norske kroner. Ja, tretusenfemhundre danske kroner kostet den. Sykt mye! Jeg døde nesten. Jeg visste ikke at bøker kunne koste så jævla mye. Det er faktisk helt insane. Selv om denne boka kommer til å bli gitt ut i begrensede eksemplarer. Uæh. Jeg er dypt fascinert. Over at det finnes ventelister på bøker og at de kan koste så mye. Selv om jeg vet at det er annerledes med fotografibøker og tekstbøker. Anyway, jeg kjøpte ikke den. Jeg kjøpte faktisk ingen av bøkene deres fordi jeg ble helt overvelda, litt fordi at etter at jeg så Mario Testino/Kate Moss-boka ble så paff at jeg tenkte uæh, hva gjør jeg her, jeg har ikke råd til noe som helst her, alt annet er sikkert like dyrt, jeg må ut herfra, dette er det samme som å forville seg inn i en Gucci-butikk. Hvilket faktisk er så og si naboen til Taschen. Sammen med Mulberry, Burberry og Louis Vuitton.

Dagen etter var jeg derimot ikke så paff lenger, og etter noen timer vandrende i Statens Museum for Kunst, gikk jeg inn i bokbutikken deres og kikket på ting, litt forstyrret av et amerikansk bestevennpar (jeg hørte "You're not my bestfriend anymore, you know, when you're moving away from me you'll only be my ex-bestfriend" riktignok) som breia seg sykt over det hele, ikke fordi de var feite, men fordi de egla seg inn overalt, dessuten satte de seg på gulvet og tømte to kurver med postkort og var helt ville og det var sykt irriterende, men jeg ble ikke sur, fordi jeg fant en bok full av pingviner som var sykt fin og kosta noe jeg hadde råd til, som jeg litt etter, utenfor, sittende på en benk og drikke appelsinjuice og spise eple, fant ut var en Taschen-bok, hvilket førte til at jeg bestemte meg for å sykle til Taschen-butikken og gi den en sjanse til. Noe jeg gjorde, men ikke før Ea, olivenpizza med hvitløkssaus i Pisserenna og kjøp av en rød/hvit husmorkjole i Wasteland (elsker denne butikken selv om de bare spiller Californication) som bloggefitta hadde dødd for. En annen grunn til at jeg dro på Taschen igjen var at jeg denne gangen hadde med meg Ea og jeg måtte bare vise han tretusenfemhundrekronersboka og fordi jeg så vidt så Terryworld-boka der dagen før, som jeg fant ut ikke var så dyr, faktisk så billig at jeg måtte kjøpe den, og fordi jeg liker en haug av bildene hans, men etter å ha bladd mer i boka hjemme ble jeg egentlig litt flau, delvis fordi jeg er sykt prippen, eller, ok, ikke bare delvis, absolutt bare fordi jeg er prippen. Ellers ikke fordi noe.

Jeg har faktisk sett så sykt mange nakne kropper i dag at dere aner ikke. Først på Statens Museum for Kunst, deretter i Terryworld-boka. Jeg har sett all verdens nakne kropper (føles det nesten som). Jeg har sett så sykt mange bilder og skulpturer og malerier at jeg er helt ør i hodet. Pluss lest gjennom femti bokbaksider på et bibliotek for å finne en bok å lese, noe som er mye vanskeligere her fordi de teiper et slags klistremerke med tittel og forfatter på alle bokryggene, og det er sikkert vel og bra på et vis, men det gir meg ingen sjanse til å se hva slags omslag boken egentlig har, hvilket har mye å si fordi det er lettere å skille bøkene fra hverandre når de ser forskjellige ut. I stedet må jeg ta ut en etter en for å se og det tar hundre år og jeg fant ikke en gang noen bøker jeg hadde kjempelyst til å lese før vi syntes vi måtte dra og handle inn til middag, så jeg endte opp med en bok som heter Snake som jeg ikke aner noe om, jeg bare vet at den heter Snake, og en bok til som jeg syntes virket ganske interessant, men som jeg har en mistanke om er en krimbok, og derfor ikke like interessant hvis det er tilfellet, dessuten har jeg også en mistanke om at den innebærer en masse beskrivelser av blod, for folka i boka er visst inni et sykehus, og på forsiden er det bilde av en pose med blod på en stang, og nå orker jeg ikke gå og finne den i veska for å fortelle dere hva den heter en gang fordi jeg ble litt dizzy bare av å tenke på det. Og apropos sykehus, så må jeg gjøre litt sykehusresearch til boka mi, hun ene hovedpersonen havner på sykehuset og våkner opp fra en bevisstløshet, og her kommer det at jeg lurer på noe, men jeg vil ikke si hva, for da røper jeg hva som fikk henne inn på sykehuset og det er ikke noe gøy. Forresten hadde jeg tenkt til å fortsette litt med den i morgen, men det er umulig hvis jeg ikke legger meg nå, så so long, it's all gone, Pete Tong!








*Trodde jeg da, men jeg gikk forbi der senere og så at det hele dreide seg om å vedde om hvor mye tilfeldige folk veier.

mandag 26. juli 2010

Prosjekt 5/6 om dagen: dag 4 og dag 5


5/6 frukt og grønt om dagen er ikke så veldig vanskelig. Se bare på de to siste dagene siden siste bloggpost:

DAG 4

1.
En banan.

2. Paprikabiter og salat på knekkebrødene. As usual.

3. En masse kirsebær.

4. En porsjon kremet brokkolisuppe. Rester fra dagen før.

5. En halv avocado.

6. og 7. En masse bakte guløtter, kartoffler, løk og blomkål (til middag sammen med hvitløksbakt malle).

Syv, liksom! Syv frukt og grønt! Eller, ok, nærmere seks egentlig, siden jeg tviler på at jeg spiste så mange kirsebær at det er nok til én, og heller ikke nok paprika og salat til at det er nok til én, men hvis vi slår de sammen er det i hvertfall én, og da spiste jeg i hvertfall 6 om dagen denne dagen, og det er jo det målet er!

DAG 5

1. Et glass vitaminjuice. Lagd av 60 % forskjellige fruktkonsentrat og 20 % gulrotsaft.

2. En banan.

3. Masse kirsebær og blåbær!

4. , 5. og 6. Tortillamiddag med bl.a stekt blomkål og løk (og sopp, men det tells jo ikke?) og rå agurk, paprika og reddiker.

7. Selleri- og gulrotsticks med tzaziki-dipp. Er ikke det sunt, så vet ikke jeg.

Sykt flink denne dagen også. Ikke bare at jeg spiste 7 om dagen, men også at så mye av det var rått, og rå grønnsaker er i hvertfall sunt. Ingen tvil om det. Og alle bærene (kombinert med at jeg ikke har røyka på dagesvis): jeg har ikke en eneste fri radikal igjen i min kropp. Yeah!

lørdag 24. juli 2010

Prosjekt 5/6 om dagen: dag 3

DAG 3

1. En banan - oppi müslien med tørkede eplebiter og soyamelk.

2. Halvparten av en stor galiamelon, eller mindre, for jeg spiste den sammen med Ea.

3. Paprika på knekkebrød med pålegg. Som sagt, man skal ikke kimse av det.

4. og 5. To glass banan-, ananas- og kokosnøttsmoothie. Den samme som på dag 2.

6. Spinat- og fetaostpairester fra i går.

7. Et eple.

8. og 9. To porsjoner kremet brokkolisuppe. Hvis ikke det er supersunt, så vet ikke jeg! For ja, den var selvfølgelig lagd fra scratch, hva tar dere meg for?

Woho, jeg tror jeg trygt kan si at denne dagen fylte de 6 om dagen, selv om paprikaen kanskje er litt for lite til å fylle én frukt og grønt og vi ble enige i går om at spinaten i paien heller ikke er nok til å fylle ut én frukt og grønt. Men selv uten de punktene er dette godt over 6 om dagen. Sykt bra!

Jeg har dessuten funnet ut at løk faktisk er godt for noe. Den har ganske (alt er relativt) folat, magnesium, fosfor og en del mer kalium enn jeg trodde, og det er bra for sistnevnte senker blodtrykket og minsker risikoen for slag og nyreslitasje. Og nå leste jeg at grønnsaker generelt inneholder mye kalium, så puh! Ingen vil jo ha slag. Ikke nyreslitasje heller.

fredag 23. juli 2010

Prosjekt 5/6 om dagen: dag 1 og dag 2

Jeg anbefaler deg å lese dette først, hvis du ikke allerede har gjort det og vil lese dette innlegget.

DAG 1

1. Ett glass økologisk multifrugtjuice. Som nevnt tidligere.

2. Smoothie med blåbær og appelsin. Denne kjøpte jeg et sted hvor jeg så at den ble blendet sammen av appelsinjuice, frosne blåbær og... sirup! Sykt teit. Smoothie burde nesten være et beskyttet ord, sånn at ingen som putter sirup oppi fruktdrikk kan kalle det smoothie. Uansett, blåbær er supersunt og proppa av antioksidanter, og appelsin er full av c-vitaminer.

3. Gresk salat. Altså en haug salat, agurk, rødløk, galiamelon og tomat (og fetaost). Jeg vet egentlig ikke hva som er så sunt med de tre første der, men jeg vet ihvertfall at det er langt fra usunt. Dessuten inneholder tomater lykopen, og det minsker sjanser for kreft. Faktisk er tomater STAPPA av lykopen.

4. Blåbærsmoothie. (Det stod det på etiketten, men inneholdt mer pære og eple enn blåbær.) Denne var deffo uten sukker, men pasteurisert. Altså kokt til et visst punkt på gradestokken før den har blitt nedkjølt igjen, og følgelig mistet en mengde av sine opprinnelige vitaminer og andre sunne greier. Men likevel, blåbær kan ikke skade.

5. En banan.

6. En halv avocado pluss noen cherrytomater på knekkebrød. Jeg teller dette som én frukt og grønt, avocado er det jo masse mat i.

Yeah, ser ut til at jeg klarte 6 om dagen på dag 1 av dette lille forsøket mitt, og skulle det være noen tvil om en av disse antall frukt og grønt er litt lite, så spiste jeg salat og tomat inni en falafelrull senere denne dagen, og det er så lite at det ikke kan tells som én frukt og grønt, men det er i hvertfall nok til å fylle ut denne listen hvis noen skulle komme til å si at den ikke holder som 6 om dagen.


DAG 2

1. Et glass appelsinjuice. Fra konsentrat.

2. og 3. To glass ananas-, banan- og kokosnøttsmoothie. Verken fra konsentrat eller pasteurisert eller noe. Denne er deffo sunn!

4. Spinat- og fetaostpai. Denne er under tvil. Veldig tvil. Faktisk så under tvil at jeg egentlig ikke burde skrive det en gang, siden det eneste som kan counte som frukt og grønt i en slik pai er spinaten. Og spinat tar ikke mye plass av en pai uansett hvor mye spinat man har oppi. Hadde den vært sunn, hadde det ikke vært en pai, men spinatstuing i paiform.

5. Diverse paprikaskiver (på knekkebrød) og selleristenger. Dette skal man ikke kimse av, for paprika er stappa av A-vitaminer og det er bra for tørr hud. Jeg har alltid tenkt at paprika er en tullegrønnsak i samme kategori som agurk og salat, men nå er den visst ikke det likevel. Den er sunn. Dessuten spiste jeg ganske mange knekkebrød med pesto og paprikaskiver. Og tomatpålegg og paprikaskiver. Og geiteost og paprikaskiver. Jeg forventer digg hud innen dagen er omme.

Det var det. Jeg klarte bare 5 om dagen på dag 2, hvilket er ok, det fyller jo den norske standarden. Men for å være helt ærlig, så tror jeg egentlig ikke paien telles som én hel frukt & grønt. Jeg kann unnskylde meg med at denne dagen var jeg fyllesyk, og min kjæreste også. Vi måtte bare spise pai. Kanskje det hjelper å si at vi lagde den fra scratch? Jeg knuste tilogmed egg.

Nr. fem er også litt under tvil. Jeg spiste mange knekkebrød, men ikke nok til at det ble en hel paprika. Jeg spiste jo faktisk knekkebrød med bare peanøttsmør på også. Det går ihvertfall ikke nå som jeg har funnet ut at danskenes 6 om dagen betyr 600 gram frukt og grønt*. Jeg spiste ikke 100 g paprika og selleri. Ikke 100 gram spinat heller. Denn dagen når dessverre ikke opp.

Jeg ser også ut i fra to dager at jeg fyller ut 5/6 om dagen med flere frukter enn grønnsaker. I den norske 5 om dagen mener de jo at helst bare to av dem skal være frukt, mens tre av dem skal være grønnsaker. Den danske 6 om dagen derimot mener at det er det samme om 6 om dagen fylles med mest frukt eller mest grønt.



*Vi syklet forbi en 6 om dagen-platat hos en grønnsakshandler. Ea hadde rett, den spilte på sex.

onsdag 21. juli 2010

6 om dagen

I Danmark heter det ikke 5 om dagen, men 6 om dagen. Ea mener det er fordi de liker å si det. Jeg mener hvorfor ikke, frukt og grønt er jo supersunt. Og jeg mener også at det er easy peasy, lett ass, klart jeg spiser fem-seks frukt og grønt om dagen, alltid. I hvertfall i sånn ukentlig gjennomsnitt. Jeg mente det i hvertfall før jeg telte mine frukt og grønt for i går og kom frem til at jeg bare hadde tre: en masse knaksegulrøtter, en banan og kombinasjonen spinat, sopp og løk til middag (i en pastarett sammen med pinjekjerner og hvitvin). Da kom jeg til å lure på om sopp var medregnet, men jeg tror ikke det, det er jo verken en grønnsak eller en frukt, og tells virkelig løk, for hvilke supre næringsstoffer er det man egentlig får fra løk, og tells spinat når den er stekt i en wokgryte sammen med olivenolje? Og hva angår knaskegulrøttene, jeg spiste minst fem av dem, hvor mange må til før det ikke lenger telles som 1 om dagen, men 2 om dagen? Eller vil de alltid, uansett hvor mange man spiser av dem, bare forbli 1 av dagen fordi 5/6 om dagen kanskje heller betyr antall forskjellige frukt og grønt om dagen, og ikke antall gjenstander? Hvilket i så fall vil bety at en banan er nok til å fylle 1 om dagen.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle sikre meg 6 om dagen de neste syv dager. Litt også fordi jeg i forgårs bestemte meg for å ha godestopp i 7 dager, jeg har nemlig spist altfor mange is (hallo, de har lakrisis i mange forskjellige typer her overalt) og spist altfor mye chips, men brøt det allerede kvelden samme dag ved å spise valnøttis med flødebolle på, og derfor har en teori om at det er lettere å sikre meg sunnhet ved å si spise 6 om dagen enn å nekte meg ting. På den måten, tror jeg, at jeg vil bli så mett på 6 om dagen at jeg som følger av det ikke vil spise usunne ting. Istedenfor å spise is, må jeg heller spise en boks jordbær. Skjønner?

Og siden jeg skriver om dette her på bloggen nå, så må jeg jo fortelle hvordan det hele går. Derfor skal jeg skrive ned i min notatbok som bor i veska, alt frukt og grønt jeg har spist i løpet av en dag.

Akkurat nå er jeg på den først frukt og grønten for dagen: et glass økologisk multifrugtjuice (ananas, appelsin og eple). Lagd av konsentrat, påpeker Ea og mener at hvis det tells, så tells grønnsakene på en pizza også. Og jeg mener at det gjør det hvis det er en pizza med syyykt mange grønnsaker på, men i så fall tells oliven i lake også, og hvis det ikke er sånn at noe av dette tells, så betyr jo 5/6 om dagen at det bare gjelderfrukt og grønnsaker, men da er det jo ingen som følger 5/6 om dagen! Man må jo nesten være fruitianer for å klare det! Eller spise sykt mye. Hvilket gjør det enda mer interessant å se om jeg klarer 6 om dagen i syv dager.

To be continued...

mandag 19. juli 2010

Matporno #2


Det er godt over ett år siden jeg lagde det siste (og første og eneste) «matporno»-innlegget. Ikke før nå lager jeg innlegg nr. 2. Jeg har nettopp lest en (ganske) ny bok av Francesca Lia Block: Pretty Dead. Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg elsker nå en bok hvor hovedpersonen er en vampyr. Det måtte Francesca Lia Block til det, men når det er sagt, så er det vel ikke rart. Jeg er litt forfjamset over at jeg ennå, i en alder av tjueén, synes hun er helt fantastisk, for hun skriver vel egentlig for tenåringer i femtenårsalderen pluss, men jeg er samtidig veldig, veldig glad for det. Verden er så vanvittig vakker etter at man har lest an FLB-bok.

Uansett, det jeg skal vise dere fra denne boka, er alt det fine som har med mat å gjøre. Det er bare det jeg kan gjøre, for jeg suger på å «anmelde» bøker. Here you go:

I beckoned him to follow me into the kitchen. I poured him wine, this time without asking, and he took the large glass. I sliced fresh tuna into thin strips with the sharp blade of my kitchen knife. I laid the fish out on a plate with ginger and wasabi. Then we went into the garden and sat by the pool where I first swam with Emily. I imagined her stepping out of the water, naked and laughing, so pretty, so in love with Jared Pierce.

Charlotte og William i Japan:

We are staying at a traditional ryokan, or hotel, in the outskirts. We sit on tatami mats; eat fish and rice; wear kimonos covered with peonis, pine trees, cranes.

Charlotte og Jared i en japansk restaurant i LA:

First we went to a sushi restaurant on Main Street. I spoke Japanese to the sushi chef, bowed and called him tatsujin, so he gave us all kinds of special dishes, decorated with leaves and orchids.

Det er veldig mye vin i boka, her er to utdrag:

Our apartment is large and sprawling, with bookshelves everywhere, a fireplace and a wall of windows looking out over the wt courtyard garden. Sometimes I walk around the lake and look at the flowering trees. I go to the outdoor market and buy oysters and wine. Sometimes I spend whole days in a bookstore. Mostly I wait for Billy to come home.

At night, on my way home from work, I walk to the grocery store on the corner and buy a loaf of bread, some cheese and chocolate, a bottle of red wine and, once a week, a bouquet of fresh flowers.


Og dette får meg til å lure veldig på hva grønn-te-latte smaker:

On other mornings we sat on the outdoor patio at the Urth Caffé in Santa Monica, and Jared sketched and I wrote. We ate poached eggs and spinach wrapped in salmon on brioches and blackout chocolate cake, and drank green-tea lattes the color of milky jade.


Ikke like mye som sist, men det er da noe og en unnskyldning til å skrive noe om en fin bok. Hvis noen har noen andre fine bøker, synes jeg dere skal si det.

onsdag 14. juli 2010

Andre ting enn bøker i bibliotekshyllene

Aldri før har jeg lest så mange fashionmagazines som de siste syv dager, bibliotekene i København har dem alle sammen: Vogue, Marie Claire, Elle, Vogue Homme, Cover, Eurowoman, Euroman, Costume, Vanity Fair, Glamour, Harper's Bazaar – på fire forskjellige språk, jeg leser dem alle mens jeg venter på at min kjære skal gjøre seg ferdig med mailer etc., for i leiligheten er det ikke internett. Freja Beha tar mest plass (ikke at det gjør noe), bildene av Kate Moss i Vogue Homme International er superhotte*, hun derre nye kiden er ikke så veldig hot (jeg husker ikke hva hun heter, men hun er med i An Education), Jane Birkin og Brigitte Bardot og Serge Gainsbourg er i hvertfall superhotte og jeg MÅ se filmen om sistnevnte snart, skating er visstnok den nye hypen og man kan kjøpe et skateboard med en naken Erin Wasson på, og jeg nekter å tro at det går ann å skate særlig well med høyhælte sko (selv om Hanneli Mustarpa gjør det på et bilde), pariserinner kler seg som mødrene deres (hun derre noe Roitfeld sjefsredaktør av franske Vogue og sin datter, for å ta et eksempel), jeg så noen sykt fine sko fra Acne, men jeg skal ikke ha dem, jeg går rundt og vurderer om jeg skal ha de svarte motorsykkelbootsa fra en vintagebutikk nede i Pisserenna**, men mest sannsynlig ikke, jeg kan langt i fra pull them off som Mary-Kate. Ellers har jeg sett at beige kåper er the shit til høsten og at han fæle i The Skins er hot stuff i England, for hvis ikke hadde de vel ikke hatt ham som modell i så mange av addsene (Tom Ford elsker ham) i de engelske versjonene av bladene, jeg derimot synes han er helt forferdelig, men det er kanskje fordi jeg bare har sett ham som skjørtejegeren i The Skins. Ikke at det er noe galt med skjørtejegere, jeg bare sier det sånn at alle (som ser The Skins***) skal skjønne hvilken person jeg snakker om (kanskje gjør dere ikke det nå heller), ikke sant, og tilbake til de vakre og pene, Thandie Newton er i hvertfall sykt pen, hun dukket opp i en alkoholreklame og i et bittelite bilde på en side hvor de skulle vise alle som dukket opp på en boklansering av en forfatter jeg ikke fikk med meg, probably ikke en så viktig en, og siden vi snakker om dette nå, så kom jeg på at jeg ikke bare har lest glossy blader, jeg har også lest en glossy bok, jeg har lest 4 blondiner av Candace Bushnell, hun som skrev boka Sex & the City-serien er basert på, ganske gøy faktisk, men bevare meg vel, hvis jeg ikke passer meg nå kommer nevronene i min hjerne til å daue, eller ikke, for nå holder jeg på med Elizabeth Costello av J.M. Coetzee, og han er jo nobelprisvinner i litteratur, og jeg ikke bare leser den, men liker den – og da er vel intellektalibiet mitt i boks en liten stund til, ikke?






*Noen av bildene sees over her.
**Jeg er litt usikker på om det faktisk heter Pisserenna på folkemunne eller om det bare er min kjære som kaller denne plassen for det. Uansett: her er en håndfull vintage- og bruktbutikker, platesjapper, wienerbrød og glovarm kaffe til en tyver, trappesitteplasser og den beste pizzasjappa i hele København!
***OG som leser min blogg.

lørdag 10. juli 2010

ANTI/KUNST



I dag må alle som befinner seg i Kristiansand gå på åpningen av ANTI/KUNST. Klokken 19, be there.

torsdag 8. juli 2010

PS, denne gleder jeg meg til!

video

Bittelitt fra Nørrebronx

På Caféen hvor de selger alt ble det på et tidspunkt tomt for Øko Thy, men jeg kunne få en Classic, sa bartenderen, joda, det gikk greit, det var uansett ikke jeg som skulle ha den, jeg skulle ha en guavadrikk, jeg hadde allerede drukket altfor mye rødvin (Malena og Karoline kom på besøk og hadde med seg alkorholrestene fra Roskilde) og danset hjertedansen og prøvde å blikkontaktsøke en mann på andre siden av baren, heldigvis var han så trøtt at øyene hans holdt på å glippe, dessuten amerikansk fant jeg ut av etterpå da jeg spurte venninnen hans om hun likte squids (ikke som mat, men ellers: ja), vi kan håpe på at han var en turist, kanskje backpacker, og derfor ikke stamgjest. Akkurat som de vi møtte tidligere på kvelden i Christiania – eller vent, de sa aldri at de var det, bare at de var fra Costa Rica (han ble fornærmet da jeg lurte på hvor det var, jeg er fornærmet over meg selv, klart jeg vet hvor det er) og Philadelphia i USA («Do you know where that is then?»)*, dessuten oppførte de seg backpackersk, det er ikke et ekte ord for greia, men burde eksistere og brukes mer. For alle backpackere jeg har snakket med er så sykt backpackerske. Det er kanskje derfor jeg havner i snakk med dem da, nettopp fordi de er backpackerske. Ordvekslingene fra gang til gang har sine fellestrekk, litt sånn som innleggene her på bloggen har sine fellestrekk, de må jo handle om ting jeg gjør eller syns eller whatever, det har utgangspunkt i meg, klabbert, det er en selvfølge, er det et ord forresten? Klabbert? Apropos ord, i det danske sprog har de ikke kj-lyd. Jeg tror ikke det i hvertfall, tenk her høres 'kærlighed' og 'København' alltid riktig ut.








*Unnskyld meg, men da jeg sa jeg var fra Norge trodde de automatisk at jeg var fra Oslo. Eh, not.

mandag 5. juli 2010

Det aller første juliinnlegget handler om guf og flødeboller - i hvertfall litt

Det er så klamt at man må dusje to ganger om dagen, vi bor i tredje etasje; all varmen strømmer opp og hele København steiker. En ekstra vellagret dansk ost stinker i kjøleskapet (som vi forøvrig også har fylt opp med bl.a. hummus, en hel brie, galiameloner, makrellsalat* og sjampingjong), jeg er redd for gasskomfyren (men er veldig glad for å endelig ha en ovn som funker) og vannet blir aldri kaldt (bra det finnes isbiter). Jeg har ikke skrevet et eneste fornuftig ord, bortsett fra i litteraturdagboken jeg kjøpte inni Den Sorte Diamant, som forøvrig er et bibliotek – det mest fancy jeg har vært i, men jeg kom meg aldri til bøkene**, jeg kom meg ikke lenger enn til en datamaskin med internett før vi gikk for å drikke kaffe og spise wienerbrød. Eller var det en flaske cava for femti spenn på dagligvarebutikken? Eller iskrem (med kunstig banansmak og pistasje – jeg elsker begge deler) med guf på, en merkelig ting dansker har på isen, det er en slags marengsdeig – før den har blitt til marengs. Litt ekkelt og litt godt på samme tid. Ekkelgodt. Neste gang skal jeg ha flødebolle på isen, det blir en stund til da, for nå steiker jeg (selv om det er midt på natten) og vil bare ha vann. Det er så sykt varmt hele tiden at selv om jeg bare har vært her siden torsdag, virker det utifra skittentøysposen at jeg har vært her i to uker; klærne lukter så sykt svett etter bare noen timer, ugh. Jeg tror det tyder på at det snart er på tide å ta årets første bad, men det er vanskelig, for jeg er totalt eid av asfalten. Vi har gått og gått og gått og gått så sykt mye de siste dagene, vi har vært hele København rundt og fått tighte lår og sprettrumper, i morgen skal vi sykt bare chille nede på bokkaféen (det eneste vi "må" er å skaffe oss danske mobiltelefonnumre og å komme oss på posthuset og kjøpe billetter til Nas og Damian Marley-konserten på tirsdag), men nå vet jeg altså hvor ca. alt er og jeg elsker byen allerede, tenk vi skal være her til september, vet jeg har skrevet det tusen ganger før, er det ikke nok nå, sier Ea, jo, kanskje det, men jeg må bare si det til meg selv igjen, hohoho!




*Makrellsalat er noe så trashy som en boks med makrell i tomat ferdigblandet med majones.

**Dog lider jeg ingen nød: jeg holder på med Dødsranet. David Toska og veien til Nokas av Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass, i tillegg til at jeg nettopp kjøpte to bøker på to av denne byens et aller annet titalls av bokantikvariater og bruktsjapper.