Noen meninger om dikt

Jeg skjønner meg ikke på dikt. Jeg vet jeg nettopp postet et, men jevnt over skjønner jeg meg ikke på det. André Bjerke er fint. Hvorfor det? Fordi jeg forstår hva han prøver å si, i motsetning til så mange andre poeter? Jeg har ikke noe til overs for analyse av litterære verk, men analyse av dikt er garantert det verste. Jiisuz kraist, så mange sammensurringer av ord kan jo tolkes på hvilkensomhelst måte man vil. Det blir som horoskop for dem som så gjerne vil tro på det. "I dag skal du treffe en gammel kjenning", "Å, joda, jeg hørte på en plate jeg ikke har hørt på på ti år, og da var jeg dødsforelska i vokalisten altså!" Eller som å se filmen Nummer 23 og plutselig se tallet 23 overalt etterpå. "Øøøy, jeg har bursdag 20.12.1988, hvis jeg plusser 2+0+1+2+1+9+8+8 er det lik 31, og hvis jeg svitsjer på dem, sånn at det blir 13 og plusser på 10, så blir det 23!!!!!!!".

Jeg skjønner ikke hva som gjør et dikt bra eller hva som gjør det dårlig. Jeg kan ikke fordra de greiene til Shakespeare, og å lese lange epos i diktform - nei takk! Derimot elsker jeg mange av poetene i musikkbransjen. Men jeg skjønner jo ikke alt der heller, og hvis jeg forstår ting som noe, forstår jeg det ut av mine forutsetninger. Det kan hende de mente noe annet. Uansett, det er de store ord og det pompøse jeg ikke liker, tror jeg.

Av og til når jeg venter på noen nede i byen og jeg er litt tidlig ute, går jeg opp i diktavdelinga og leser tilfeldige dikt (enten det eller så leser jeg en novelle i Francesca Lia Blocks Drager på Manhattan. Jeg tror jeg har lest alle novellene fem ganger hver - minst). Jeg synes jeg leser tull hele tiden. Jeg vil heller at tiden skal gå litt fortere sånn at jeg slipper å lese dem.

Unnskyld, kall meg lavkulturell, men det hjelper meg ikke til å like flere dikt.

PS: Apropos, her er et av mine yndlingsdikt (ja, jeg sa jo ikke jeg mislikte alt):


If I Can Stop One Heart From Breaking
av Emily Dickinson

If I can stop one heart from breaking,
I shall not live in vain;
If I can ease one life the aching,
Or cool one pain,
Or help one fainting robin
Unto his nest again,
I shall not live in vain.