Et lite innlegg om livet (hvor jeg ikke klarer å ytre de ord det rettmessig fortjener)

Hallo, alle lesere (men mest dere som liker det jeg skriver og er innom fast), jeg har fått et lite snev av prestasjonsangst (mest pga. dere som liker det jeg skriver og er innom fast). Det, kombinert med selvsensur, kunne jo vært grunnen til at jeg har vært så slapp med bloggen nå i det siste. MEN nei, mest av alt er det fordi: om ikke alle hjerter gleder seg, så gjør ihvertfall mitt det, og det gjør at jeg ikke klarer å sette meg ned å skrive. Jeg har rett og slett ikke konsentrasjon nok. Jeg tenker på andre ting! Eller, jeg tenker ikke så mye, jeg bare flyter rundt i den verden som er min og synes at alt er godt og fint (det mangler bare at det begynner å regne glitter) og jeg er sikker på at når enda tyve år har gått (jeg fyller tyve på lørdag) at jeg kommer til å se tilbake på tenårene og tenke "Tenårene, ja... Ikke hadde jeg jobb, ikke hadde jeg studiekompetanse i boks, ikke tok jeg ansvar for noen ting, og sist, men ikke minst: maken til urealistiske drømmer! Men akk og å, så deilig likevel. Den som kunne være nitten år igjen!".