Skriveøvelser #4

Romjul

Jeg sitter på en av kaféene i sentrum og drikker kaffe med Morten (endelig! Jeg har ikke truffet ham siden i mai). Han forteller om hvordan det er å bo der i Paris (han flyttet dit i sommer) og jeg skulle ønske jeg også bodde der. Istedet bor jeg i dette hølet hvor alle kjenner alle, jeg kan ikke gjemme meg bort, jeg kan ikke gå på kaféer og spise croissanter uten at jeg møter noen jeg kjenner. Det er spesielt irriterende nå i jula hvor gamle kjente som ikke lenger bor her er hjemme til jul. "Å, hei, hvordan går det? Ja, hva driver du med for tiden?", og jeg må dikte opp noe fordi jeg er lei av å si at jeg jobber i en bokbutikk, for det har jeg allerede sagt i tre juler, og at jeg bor i en leilighet på feil kant av byen. Morten snakker og om studiet sitt, han går på en fotoskole, og selv om jeg er glad på hans vegne, dør jeg litt inni meg fordi han er på vei mot noe, mens jeg fortsatt er her og ikke en gang vet hva jeg vil. Hvis jeg hadde vært fornøyd med det, hadde det ikke gjort meg noe, jeg kjenner flere folk som er fornøyd med å bo her og sånt, men jeg har en konstant følelse av at jeg egentlig burde gjøre noe annet. Det er derfor jeg aldri får møblert leilighetene jeg bor i før jeg flytter inn i en ny en. Jeg gjør det aldri fordi jeg vil være klar til å flytte meg med en gang om det skulle dukke opp noe annet.

Jeg nikker og smiler og later som jeg hører godt etter på hva Morten har gjort på skolen (og jeg må komme og se på noe av det han har fotografert, sier han), men jeg klarer ikke å konsentrere meg. Tankene mine er et annet sted og jeg ser mer på ham enn jeg hører. Jeg legger merke til at han kaster litt på hodet hver gang panneluggen faller over øynene hans - jeg hadde helt glemt det. Ubevisst strekker jeg hånda mi etter røykpakken min på bordet, og han spør "Skal du ha en?" og rekker sin røykpakke til meg før jeg selv rekker å ta notis av at min pakke er tom. Jeg ser på han og det er som tiden står stille i noen deler av et sekund (det føles lengre!) før jeg sier "Ja, takk!" og fisker ut en røyk av pakken han rekker meg.

"Det kommer nok", sier Morten bare når jeg har fortalt at jeg ikke vet ennå hva jeg skal (det var jeg som sa hva jeg holdt på med for tiden - uten at han spurte meg først). Servitøren dukker opp ved bordet vårt og spør om vi skal ha noe mer og jeg bestiller en kaffe latte med hasselnøttsirup, mens Morten bare skal ha påfyll av kaffen, men jeg angrer i det hun går sin vei og det er for sent å rope etter henne der hun (og den blonde hestehalen hennes) spretter inn i kaféen (Morten og jeg sitter ute selv om det er desember, og vi fryser ikke, det er som om våren kom med en gang solen snudde), jeg vil be om en meny for jeg er sulten. Jeg pleier sjeldent å spise ute, jeg har ikke råd til det, men jeg synes det er hyggelig å sitter her med Morten og jeg vil nødig dra hjem allerede for å spise.

Jeg spør ham når han skal tilbake til Paris, kanskje han vil være med på nyttårsfesten til Silje, men han sier at han skal tilbake til Paris før det, faktisk sier han at han skal hjem til Paris. "Å", sier jeg, "Ja, da så" og det kommer en meldingslyd på mobiltelefonen hans som ligger på bordet. Han tar den opp og begynner å lese. Jeg ser ut på gaten og ser folk gå og gå, jeg synes ikke folk ser mindre stresset ut nå i romjula enn før. Kanskje de har fått gavekort de vil bruke opp, kanskje de skal bytte noe de fikk som de enten absolutt ikke vil ha eller i noe de vil ha mer.

Han legger fra seg mobiltelefonen på bordet igjen og tar seg en ny røyk. Jeg snur ansiktet vekk fra gaten og ser på han. "Nyttårsaften i Paris, så gøy", sier jeg og nikker, jeg vet ikke hva annet jeg skal si.