torsdag 20. november 2008

Jeg vil ikke! (Men jeg må)

Eksamen er noe piss (selv om jeg i går da jeg hadde 3SK-eksamen kom opp i akkurat det emnet jeg hadde pugget ekstra godt på og tilogmed lagd koder i hodet mitt til). Jeg tørr ikke tenke på hvor jævelig livet mitt kommer til å bli når jeg blir student. Jeg kommer til å

1. miste interessen for hele studiet (rett og slett fordi krav ødelegger alt som er fint her i verden)

2. måtte leve på pasta og tomatsaus (o, skrekk og gru! Hvordan skal jeg, som den veganergourméen jeg er, overleve? :-O )

3. oppbygge meg et gigalån på noe jeg egentlig ikke synes er verdt det

4. sannsynligvis måtte bo sammen med folk (det er vel og greit, men tenk om de ikke liker nachspiel? Tenk om de ikke liker musikken min? Tenk om de er avholds? Eller tenk om jeg må bo med bare jenter?!)

5. gå på studentbuler (nei)

6. ende opp med venner som bare går på studentarrangement!!! Tenk om jeg gjør det? Tenk om! Tenk!

7. være surrounded av flinke mennesker/mennesker med type ambisjoner jeg aldri kommer til å ha

8. vite at jeg også kommer til å være stum når jeg 20+++ og med alsksens bachelorgrader eller hva faen alt det der heter får spørsmålet "Men hva skal du bli?" (og det kommer til å svi litt i hjertet fordi jeg visste jo hva jeg skulle bli da jeg var nitten, men det kan jeg jo ikke svare, for da kommer folk til å si "Men er det noen vits med denne utdannelsen da?" og jeg blir enda mer stum fordi de har helt rett)

8 kommentarer:

Julie sa...

Usjda. Prøv å få studert noe som gir deg en yrkestittel da. Så har du ihvertfall noe du kan falle tilbake på etter det store lånet.
Men vanskelig er det...

Anonym sa...

Jeg stiller meg bak Julies forslag. Kan være lettere å motivere seg angående studiene når man vet at det fører til en konkret yrkestittel og virkelige jobbmuligheter. Med fx en treårig høyskoleutdannelse får man jobb og ikke noe særlig studielån å snakke om.
Eller du kan bare drite i å studere (ihvertfall enn så lenge) og jobbe. Det er altfor mange som bare begynnere å studere for å studere, bruker fem år på en bachelor i medievitenskap og ender opp med å jobbe doble skift i en tvilsom bar for å kunne betale studielånet. Jeg har sett det skje. Don't go there!

dj_friksol sa...

Det de over skriver er jo for saa vidt riktig, men hva skal liksom falle tilbake paa om man har en bachelor i et kunstnerisk fag, som skriving, sang eller, for min del, film? Det eneste man kan bli er jo laerer i nettopp det. Skrekk og gru! Da er man jo like langt som foer man begynte. Nei, jeg sier bare foelg droemmen uansett! Om det blir aa studere eller ikke. Uansett hvor feil man foeler det er, saa laerer man alltid noe nyttig. Og er man helt paa jordet, er vi faktisk saa (kan ikke tro at jeg sier det) heldige i Norge, at vi faktisk kan velge noe nytt.
Alle sier at jeg boer ha en BACK-UP PLAN. Jeg sier fuck det. Det er bedre aa slite for noe man virkelig vil og heller bruke lang tid paa det, enn aa gaa for option nummer to.

(tror jeg boer flytte til USA, haha. der aksepterer de i alle fall hoeye maal)

Sofia

Anonym sa...

Jaa hør på Julie og ta en yrkesretta utdanning innen noe som interessere de, mesteparten av utdanningan på høgskuler æ yrkesretta, el profesjonsutdanninger som dæ så fint hette. Og så KAN du jo ta en liten jobb ved sida av og slippe og eta bare pasta og tomatsaus. Og om du dræg tell en av døm større studentbyan så æ dæ ikke umulig at du finn non folk som passe å bo mæ og gjer artige ting på byn mæ :)
Problem solved

Michaela

Kathleen sa...

Å, vel, jeg trenger jo ikke noen yrkestittel heller. Den kan ikke gjøre noe mer for meg enn en bachelorgrad kan, jeg skal uansett ikke lage noen karriere ut av det. Jeg VET jo hva jeg skal bli liksom. Trenger ikke utdanning for å bli det. Det er det som plager meg bare, at jeg ikke får noen jobb, så derfor må jeg studere et aller annet skitt for å få penger.

Og Michaela: jeg har ikke tenkt et sekund på å studere i "en av de større byene" her i Norge, å, nei, jeg skal til utlandet, det er sikkert og visst.

Julie sa...

Å studere yresrettet vil jo ikke si at du må bruke hele livet på den jobben. Det er sånn at du faktisk får deg en jobb. Så kan du jo evt gjøre noe annet samtidig. Det er lurt å kunne få tjent inn til å overleve. Selv om du selvfølgelig skal følge drømmen og målene dine også! Det er ikke det jeg mener.
Det er bare et spørsmål om sikkerhet vs mer usikker "jobbsituasjon".
De har jo studentbyer og kollektiver i andre byer enn norsk byer og da. ;P Som du sikkert vet.

Anonym sa...

Japp, akkurat dæ Julie sa :P

Michaela

Tankespinn sa...

Mitt råd er: NYT LIVET!! og bli ikkje voksen før du må:-) Og selv om studenttilværelsen kan virke avskrekkende, så må jeg innrømme at jeg savner den intenst! den gav en fleksibilitet jeg bare kan drømme om etter at jeg måtte ut i arbeidslivet. Nå kan jeg ikke lenger ta en fridag midt i uken...eller sitte oppe og nyte de sene nattetimer!! og mitt skyhøye studielån..vell..det var verdt hver en krone, når jeg ser tilbake på hvor deili friheten var. Dessuten utgjør den bare en brøkdel av min samlede gjeld..boliglånet er det verre med..
Det er vertfall min erfaring..