Jeg er av den mening at man bare burde kjøpe det man trenger, og ikke det man bare vil ha. Kjedelig, sier noen. Fornuftig, sier andre.
En gang (jeg trodde) jeg var ulykkelig avstandsforelsket, men egentlig bare var dødsteit og naiv, sa jeg "Jeg trenger han!" Ei venninne svarte da: "Du skal ikke trenge noen, du skal ville ha noen!" Jeg er helt enig nå. Det er helt motsatt når det gjelder mennesker enn ting.
Å trenge noen vitner jo om at man ikke er et helt menneske uten det mennesket man trenger. Man er uselvstendig og avhengig. Needy. Det er nesten sykelig. Litt sånn som Elizabeth Wurtzel i Prozac Nation. Hva skal man gjøre hvis den andre blir borte? Ikke vil ha deg mer? Det høres fryktelig usunt ut.
Å ville ha noen betyr at du er deg og den andre er en annen. Man er seg selv, fri, man kan leve alene og uavhengig, men man vil helst ha den andre. Det er selvfølgelig ikke like fint som å leve med den man vil ha, men det går greit liksom, man fungerer. Kjedelig, sier noen. Fornuftig, sier andre. Jeg synes det høres mye finere ut å ville ha noen enn å trenge noen.
Jeg kom til å tenke på dette da jeg hørte på Maria Mena-sanger på toget i går. Hvis hun virkelig er sånn som i tekstene sine, må hun være skikkelig needy!
4 kommentarer:
"Jeg hater Maria Mena" hehehehehe. men innerst inne elsker jeg henne.
Sofia
Bra innlegg! Jeg liker måten du skriver på, og du har så rett når det kommer til akkurat det der:) Det blir på en måte fornuft vs følelser? Man trenger det ikke, men vil ha.
Det der var ikke dumt sagt! :) Liker bloggen din, litt mer sakling enn de fleste :)
Sant! Samtidig tror jeg at en kan trenge å få noen av de tinga en vil ha, ellers kan frustrasjonen bli for stor.
Legg inn en kommentar