Velferdsstaten meg her og der

Om mindre enn én uke har jeg eksamen i 3SK - Sosialkunnskap. Jeg har akkurat blitt ferdig med kapittelet "Menneskerettigheter og velferdsstat", og det er både interessant og veldig relevant for meg akkurat nå.

Jeg har f.eks. rett på tilfredsstillende levestandard, sier boken. Sosial og økonomisk trygghet er en viktig betingelse for å kunne realisere sin frihet. Det har jeg jo på en måte akkurat nå, men det er ikke idéelt. Jeg låner penger og bor hos foreldrene mine. Jeg vil ikke ha det sånn, det var ikke det jeg hadde planlagt. Jeg må alltid tenke på hvordan jeg skal finansiere neste det og det, små og store ting.

Noen sider videre sier boka at jeg har rett på arbeid. Retten til arbeid er et av de bærende prinsipper i den norske velferdsstaten. Jeg leser at om jeg likevel ikke skulle få jobb, så er jeg sikret gjennom trygdeytelser eller sosiale ytelser. Det vet jeg, det var det jeg prøvde på i går (jeg har tenkt til å gå dit igjen btw).

Forresten står jeg i fare for å bli stigmatisert som arbeidsledig, altså at jeg til slutt gir opp og virkelig tror at jeg ikke er kapabel til å jobbe. Jeg merker jo at jeg har blitt slappere med jobbsøknadene. Det er ikke gøy å få nei, nei, nei i det uendelige.

Videre, under underkapittelet "Kritikk og kriser i velferdsstaten", må jeg si meg enig med høyresiden i at velferdsbyråkratiet er vanskelig. Byråkratiinnslaget i den norske velferdsstaten er faktisk det relativt høyeste innenfor hele OECD-området. (Men nå ja, jeg tviler på at den private sektoren er noe særlig bedre. Har høyresiden tenkt på det?)

Venstresiden har også sin kritikk. I følge den marxistiske kritikken blir velferdsstaten en "oppsamlingsplass" for alle de som får problemer i forhold til kravene i arbeidslivet. At velferdsstaten er en måte å la kapitalismen "få lov" til å styre og stelle som den vil. Utstøtinger og utestengning i det kapitalistiske system legitimeres. (Nå beveger jeg meg riktignok bort fra at jeg først begynte å skrive om mine egne erfaring med systemet, men dette var så interessant at jeg måtte nevne det. Det stod veldig lite om denne kritikken i boken, så jeg må finne noe annet stoff om dette.)

Til sist vil jeg bare si at det tilogmed stod bittelitt om unge "dropouts" i boka. Årsakene til at vi nettopp er det, er mange og sammensatte, og dette er noen av momentene som blir trukket fram:
• arbeidslivet er tøffere og har omfattende omstillinger
• svekkelse av de sosiale normene knyttet til kravet om å være aktiv deltager i lønnet arbeid (øh nei? Det er en grunn til at jeg dikter opp at jeg er testpilot for NASA eller forfattermillionær med egen toppleilighet når folk spør "Hva driver du med?")
• relativt liten økonomisk forskjell mellom trygd og lønn (ja, men det er vel flere enn meg som synes at det å fortjene pengene gjennom arbeid føles bedre?)
• mange mennesker med ulike typer lidelser, både fysiske og psykiske

Ja, jeg vet ikke, jeg. Jeg tror jeg forteller forskjellige ting hver gang jeg skal forklare folk hvorfor jeg ikke har studiekompetanse ennå, og det er ikke det at jeg lyver og finner opp ting, nei, det er det at det er så mange forskjellige grunner. Jeg bare velger meg ut den ene grunnen jeg tror passer best å fortelle akkurat den personen.