fredag 14. november 2008

Snart eksamen

I fjor på denne tiden hadde jeg kun én privatisteksamen: nyere historie. I år har jeg fire: engelsk skriftlig, engelsk muntlig, sosialkunnskap og gym. Hvordan kan det ha seg at jeg i år allerede er ferdig med å lese gympensum (for lengst!), har fryktelig lite igjen av engelsken og akkurat nå kan velge å skrive i bloggen istedet for å lese sosialkunnskap uten dårlig samvittighet fordi jeg bare har tre siden igjen av boken, når jeg i fjor ikke en gang var ferdig med nyere historie- pensum da jeg troppet opp på Bergen Maritime vgs? Attpåtil ble jeg trukket opp i kapittelet om jødene i Tyskland under 2.verdenskrig, et emne vi hadde masse om på psykologi- og samfunnslina på folkehøyskolen akkurat da og ønskekapittelet til flere som skulle ha samme eksamen som meg (De: "Hva kom du opp i?", jeg: "Jødene under 2.verdenskrig", de: "Faen! Men bra for deg da"). Likevel fikk jeg en under middels god karakter, ja, en riktig skammelig en. Det hører forresten med at dagen etter dro vi på klassetur til Polen og noen dager senere gikk jeg rundt i Auschwitz. Hallo, ALLE kan jo noe om jødene. Vi blir jo foret om informasjon om dem og 2.verdenskrig fra første dag på (ungdoms)skolen, og det popper opp ny litteratur om 2.verdenskrig heeeeeeele tiden (når skal det ta slutt? Er det mer vi trenger å vite nå? Get over it! Det har faktisk skjedd annen jævelskap i verden også, og det skjer ting ).

Hæ, hva mente jeg med det? Sier jeg at jeg burde fått 6'er? Er det det jeg mener? Samme det. Tilbake til det jeg rotet meg vekk fra: det har gått forbausende fort og lett å lese meg opp på disse fagene, men jeg vet jeg ikke har hatt eksamen ennå, så det er kanskje litt tidlig å bedømme. Kanskje disse fagene har interessert meg mer (med unntak av gym, jeg kan fortsatt ikke reglene på minst to lagspill som ikke er kanonball eller stikkball)? Vi får se hva eksamensresultatene blir.

Apropos skole så har jeg begynt å se meg rundt etter studier og steder jeg vil studere videre i. Om jeg vil eller ikke vil, så må jeg studere uansett. Jeg er tvunget til å opparbeide meg et større studielån fordi jeg ser det som den eneste muligheten til å komme meg noen vei uten jobb (for det får jeg tydeligvis ikke). Jeg ser for meg skrekkscenarioet at jeg sikkert blir arbeidsløs etter tre års utdanning også, men jeg slipper ihvertfall å tenke på det nå. Jeg lar 24-år gamle Kathleen deale med det. Kanskje hun blir nødt til å studere i det uendelige fordi hun aldri får seg jobb, men det er ikke mitt problem.

1 kommentar:

Mira sa...

Lykke til på eksamen, skal opp i privatist selv denne høsten. Gruer meg!