fredag 28. november 2008

Å lære

Jeg lærer lite av lærere, tavleundervisning, pugg og ja, skolen generelt. Jeg er ikke særlig glad i skolen: for mye mas, stress, unødvendigheter jeg ikke lærer noenting av og ting jeg har lært som er skikkelig unyttig og uinteressant, for ikke å snakke om det jeg lærte bare fordi jeg ville ha bra karakterer, men som nå har gått helt i glemmeboka (ofte allerede uka etterpå), for mye waste of time og for mange... idioter.

Men jeg liker å lære altså. Jeg har lært masse av alle bøkene jeg har lest, selv om 99% av dem (vedder jeg på) har vært skjønnlitteratur, aviser, av å snakke med mennesker, tegneserier (jeg drar med jevne mellomrom denne setninga "Jeg vet det, for jeg leste det i Donald da jeg var liten"), av å erfare ting selv, filmer, av å reise, av å høre, se, smake, føle, lukte, av å diskutere og for ikke å snakke om min store kjærlighet Internettet. Jeg vet forresten svært godt at man skal være kritisk, men det skal man faen meg være mot skolen også.

Jeg har f.eks. hørt om skoler som bruker informasjonsheftene fra Opplysningskontoret om kjøtt og Opplysningskontoret om egg og hvitt kjøtt i heimkunnskapen. Selv har jeg alltid hatet heimkunnskap. Jeg var skikkelig nerd og digga matte og naturfag, mens jeg hatet heimkunnskap, sløyd og gym verre enn pesten. Jeg kunne tilogmed ligge i senga kvelden før og grue meg til skolen neste dag. Jeg hatet å skjære i kjøtt og fisk, jeg hatet å bli tvunget til å spise mat (spesielt siden jeg generelt ikke var noe særlig fan av mat da jeg var liten), jeg hatet den innesperrede luften i sløydsalen og kvelningsfornemmelsen av trepartikler i lungene, jeg hatet å skifte i gymgarderoben og dusje og være naken foran fjorten andre jenter, jeg hatet å komme i nærkontakt med folk under ballspill og andre ting man bedriver med i gymmen, jeg hatet å alltid bli valgt sist fordi jeg var en rævva gymelev.

Ikke at jeg fulgte så mye bedre med i de andre fagene heller. Jeg ble ofte så oppgitt over at de andre spurte og gravde når svarene og løsningene var så jævla lette og opplagte. Så jeg gadd ikke følge med i timene lenger, jeg bare satt og jobbet for meg selv, og det var fryd og gammen og jeg var flink. Så jeg ble vant med det, helt til... bang, 10.klasse, plutselig var det noe jeg ikke skjønte, jeg kunne ikke finne ut av det selv, hva skulle jeg gjøre da? Begynne å følge med? Men det var ikke så lett, det var lenge siden jeg hadde gjort det sist og jeg klarte ikke å konsentrere meg. Jeg så heller ut av vinduet og dagdrømte. Og sånn har det vel vært siden da. Bortsett fra at jeg ikke går på skolen lenger. Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller. Jeg har lyst til å lære fordi det er gøy, ikke fordi det gir meg ditt og datt av papirer og grader jeg kan briefe med.

5 kommentarer:

Liljefot sa...

hehe, du høres ut som en superelev:) som ikke trenger så mange forklaringer før du forstår. Selv så mislikte jeg å stå foran klassen og holde foredrag. Ikke morsomt:(

Kathleen sa...

^Haha, ja, jeg var vel kanskje superelev før 10.klasse, minus foredrag, det var grusomt! Og...vel, hva er vitsen med å være superelev før 10.klasse, når det virkelig tells? :P

Elive sa...

Finurlig. Jeg ser poengene dine godt. Til tross har jeg aldrig været noget særlig til superelev, dog jeg om jeg tør si, jeg har gode karakterer. Hvorfor det bliver til dette, aner jeg ikke. Jeg er verken stille eller konsentrert, og jeg tar mig selv i at stadig rette på ting læreren gjør. Huff.
Jeg er veldig enig i at når andre spør om opplagte ting, er det på randen til drepende kjedelig. Hvorfor må de gjennta hvert ord læreren sier? Argh.
Skolen er et herk. Desverre.

Julie sa...

Når man kjeder seg på skola fordi alle de andre er for dumme og sier bare trivielle ting handler det om at skolevesenet ikke er lagt opp til å hjelpe "de flinke" noe videre. De som har for dårlige karakterer får smil og hjelp. De flinke velfungerernde blir overlatt til seg selv og blir skolelei. Så mye for sosialdemokrati deluxe.

Kathleen sa...

Ja, det var kjedelig å bli tvunget til å følge med på tavleundervisning. Og enda mer kjedelig å lese de pinlig lette bøkene vi måtte lese. Men jeg var ganske fornøyd likevel da, jeg var IKKE sååå flink at matteoppgavene var kjedelige, men jeg løste dem best ved å tenke det ut selv enn å følge med i undervisningen og høre på andre elevers dumme spørsmål. Og de lette bøkene kunne jeg jo bare bli ferdig med på en halvtime, så kunne jeg lese mine egne bøker etterpå.

Jeg ser det nå og, at jeg lærer mer på mindre tid nå som jeg er privatist, for da slipper jeg å kaste bort tid på medelevers hjernedøde spørsmål og bemerkninger.