Skriveøvelser # 1

Akkurat nå

Hun setter seg ned på det neste nederste trinnet på trappen og knytter av seg de røde tøyskoene hun alltid knytter med dobbelknute (slik hun har gjort siden hun var barn, det var så irriterende når de løste seg opp når hun var ute og lekte), og selv om hun har gjort det ørten ganger før og sikkert kunne gjort det i blinde, ser hun på lissene mens hun gjør det, og hun har ikke tenkt til å vike blikket før begge lissene er løsnet.

Han står med ryggen lent mot den dusblå veggen og ser ned på henne. Det lysebrune håret hennes er bustete etter sykkelturen opp dit, det var visst mye vind også, og kinnene hennes er røde og hun ser veldig fin ut, tenker han og legger armene i kors og de er stille, verken han eller hun sier noe. Hun har lagt fra seg skinnbaggen sin på gulvet ved siden av føttene sine og flappen over har åpnet seg litt slik at han ser at hun har med seg den store skriveboken sin, den grønne, den som hun ikke skriver i, hun bare tegner og han skjønner ikke at hun ikke bare kan kjøpe en bok med blanke ark og han har spurt henne om det en gang, men hun svarte at det bare gikk ikke, hun måtte tegne i en skrivebok med linjer og marger.

Hun lurer på om han ser på henne eller ikke (og hun har ikke noe i mot det hvis han gjør det, det er bare fint), men hun retter ikke blikket sitt oppover for å finne ut av det, hun må knytte av seg skoene først, og nå er de knyttet opp og hun reiser seg opp fra trappetrinnet og møter blikket hans og smiler og lener den ene armen mot veggen for å ikke miste balansen når hun skal dra av seg skoene, før hun ser ned igjen mens hun drar av skoen på den ene foten ved hjelp av den andre foten. Han tenker på hvordan han i går tenkte det var noe han skulle si til henne, og at han planla at det skulle skje nå, men han skjønner at det ikke er like lett å gjøre det som å tenke det (han skulle ønske han hadde mer guts), men gjør det noe, han kan jo si det senere, det haster jo ikke, hun har jo ikke tenkt til å dra sin vei med en gang, nå som hun akkurat har tatt av seg skoene.