Kvinne/mann ratio april

I april leste jeg én mannlig forfatter: T. S. Eliot. Det vil si 9 % av det jeg leste. Ikke noe å skryte av, men i hvert fall bedre enn i mars.

Kindle-en min begynte å fungere igjen for noen dager siden, etter noen måneder hvor den bare har ligget i dvale. (Jeg trodde den ikke var mulig å vekke igjen, men så fikk jeg det plutselig til.) Da jeg fikk den til å funke igjen, gikk jeg inn i netthandelen for e-bøker og vurderte om jeg skulle lese Gold Fame Citrus av Claire Vaye Watkins, American War av Omar El Akkad eller Clade av James Bradley. Jeg landet på Gold Fame Citrus, og til nå liker jeg den veldig godt (jeg angrer altså ikke på valget). Det er mulig at jeg velger å lese de to andre når jeg er ferdig med den, vi får se.

En anekdote til, er at da jeg tidligere i april spurte forlaget om jeg kunne få tilsendt noen bøker, ba jeg bare om kvinnelige forfattere. Etterpå kom jeg på at jeg hadde glemt å be om den nyeste til Mikael Niemi, hvilket var synd. Han er jo en mannlig forfatter jeg liker (Populærmusikk fra Vittula var kjempefestlig!). Jeg får huske på ham neste gang.

Ikke gikk jeg for å se en eneste mannlig forfatter på Cambridge Literary Festival heller (men en av intervjuerne var faktisk en mann: det var en mann som intervjuet Madeline Miller).

Uff, da. Ok, jeg lover å lese enten Omar El Akkad eller James Bradley den neste måneden (om ikke begge!).

Litteratur i april

April, april.

Jeg har allerede skrevet en del om Cambridge Literary Festival, men en ting jeg ikke nevnte, var noe Ali Smith sa på arrangementet hvor hun presenterte sine tre favorittdebutanter. Hun begynte nemlig presentasjonen med å si at da hun leste debutantene, skrev hun i margen: I LOVE READING!!! 

Jeg og!

Spesielt når det er så bra som i f. eks. diktsamlingen Atlaspunkt. Se her da:

det tar mange millioner år å bli født

all tiden det tar å bli til

du er dekket av jord, aske, støv

de sier jeg kommer fra deg

men jeg har aldri berørt deg

har glemt gravitasjonen din

og: 

jeg løfter hånden rundt

den lille kulen av blått glass

slipt for å holde på hemmeligheter, sanger, sjel

det eneste jeg eier, alle eier en

Å, Atlaspunkt er så fin! Så fin at da jeg ble ferdig, leste jeg den enda en gang. 

Andre høydepunkter i april: Everyday Madness, Spring, The Skin Chairs. 

Tentacles var en overraskende god cli-fi-roman. Ganske sprø, men uten å være irriterende og uten at jeg mistet empatien for karakterene. (Legg gjerne igjen anbefaling på cli-fi-litteratur i kommentarfeltet, da jeg skal bruke de neste ukene på å skrive et essay om denne sjangeren.)

Alt jeg leste i april var i grunnen bra, bortsett fra Loving her. Herregud, for en rævva roman. (Hvis du er interessert i å lese mer om hvorfor kan du vente til neste nummer av Melk.)

Tilfeldighetene skal forresten ha det til at navnet vi har bestemt oss for at ungen vår skal hete, dukket opp på en (heldigvis sympatisk) karakter i The Skin Chairs. 

Mye varmt vær i april = sommerkjole. 

Mye varmt vær i april = mye utelesing. 

Mye varmt vær i april = frokost ute. 

Leste Gornick mens jeg tok svangerskapsdiabetestest (for
de som ikke vet, så innebærer det å drikke en glukosedrikk
 og ta tre blodprøver med en times venting mellom hver.)

PROSA
1. EVERYDAY MADNESS av Lisa Appignanesi
2. LOVING HER av Ann Allen Shockley
3. GINGERBREAD av Helen Oyeyemi
4. SPRING av Ali Smith
5. HEFTIGE BÅND av Vivian Gornick
6. THE SKIN CHAIRS av Barbara Comyns
7. MALURTVEIEN 10 av Maria Sand
8. TENTACLES av Rita Indiana
9. FATES AND FURIES av Lauren Groff

POESI
10. PRUFROCK AND OTHER OBSERVATIONS av T. S. Eliot
11. ATLASPUNKT av Maria Dorothea Schrattenholz

En cantaloupemelon

For noen dager siden, bare noen uker etter Idai, traff en ny syklon Afrikas østkyst. Kenneth het den, og var sterkere enn Idai. Hjemmene i Macomia-distriktet i Mozambique ble hardt rammet, ødelagte. I det voldsomme og tunge regnet som fulgte, ble tak blåst av de gjenværende husene, og trær revet opp fra jorden. Elvene steg, avlingene lagt under vann. Det var høysesong for avling i landet. Det blir ikke noe mat å få fra den lenger nå.

Ikke er det bare det som skjer umiddelbart når en syklon treffer som er ille, men også ettervirkningene. Sykdommer som kolera og malaria sprer seg raskere og fortere etter naturkatastrofer. De sprer seg med vannet.

Det har ikke skjedd før, at dette området i verden har blitt rammet av to sykloner i løpet av så kort tid. Ikke en gang to sykloner i løpet et år har skjedd før. Nå har det skjedd med bare noen ukers mellomrom. Det er en hendelse av sjeldenhet i verden.

I løpet av tiden som er gått fra den første syklonen til den neste, har du vokst fra å være på størrelse med et granateple til å bli på størrelse med en cantaloupemelon. 

I løpet av tiden tok Mozambique opp et lån fra Det internasjonale pengefondet. Det måtte de for å kunne klare håndtere skadene etter syklonen. Over atten hundre millioner dollar lånte Mozambique for å betale for skadene som skyldes klimagassutslipp hos oss. Det er mye for et land som regnes som et av verdens fattigste. Og så kom Kenneth.

Syklonen Kenneth og regnet som falt etterpå kan knyttes direkte til klimaendringene, sa en meteorolog på nyhetene. 

Da syklonen herjet, var pappaen din og jeg på et middagsbesøk. Vi ble servert marokkansk tagine med lam til hovedrett, og cantaloupe og dadler til dessert. Det var en ren tilfeldighet. Pappaen din spurte vertene om hva de syntes om Extinction Rebellion. Det er så mange som har uttalt seg om at de bare en mengde hvite middelklassemennesker som ikke har noe bedre å gjøre, som om det skulle diskvalifisere dem og deres sak. Hva annet kan man gjøre, når myndighetene og maktene fortsetter som de gjør? Finnes det noe bedre å gjøre enn å ta til gatene og kreve at katastrofen vi befinner oss i skal tas alvorlig? Nei.

Vertinnen svarte at hun støttet demonstrantene i Extinction Rebellion, men hun stilte seg tvilende til om det hjalp for noe. Hun kunne nemlig huske da over en million mennesker gikk i demonstrasjoner mot krigen i Irak i 2003, uten at det ble slutt på krigen av den grunn. Hun selv hadde vært med på å demonstrere. Jeg sluttet å være naiv etter det, sa vertinnen mens vi spiste dadler og drakk vin (det vil si at de andre drakk vin, jeg drakk alkoholfri øl).

This is a call to declare climate emergency, sa demonstrantene i Extinction Rebellion da de lagde kaos i gatene. Nå har flere av politikerne sagt at vi befinner oss i en nødssituasjon. Jeremy Corbyn sa at demonstrasjonene var en wake-up call, og statsministeren i Skottland har erklært ’climate emergency’. De sier det, men hva betyr det? Hva betyr det at de sier det? Jeg vet ikke hva det betyr, om det bare er ord. Ord som de sier. Det vil ikke være første gang ord og handling ikke samsvarer. Jeg tror det ikke før jeg ser det. 

(Slik var det med deg også, i begynnelsen. Jeg trodde nesten ikke på deg, at du fantes, før vi så deg på en skjerm. Nå kjenner jeg at du beveger deg dagen lang, lille cantaloupe. I blant kiler du til og med, og jeg må le.)