Noen korte fra Cambridge Literary Festival

Denne helga gikk Cambridge Literary Festival av stabelen, og dette er litt av det som skjedde.


HELEN OYEYEMI

1. Intervjueren spør Helen Oyeyemi om romanen Gingerbreads parallell til eventyret om Hans og Grete, siden det så ofte blir nevnt av kritikere. Oyeyemi svarer at det ikke er noen parallell - til tross for at pepperkaker har en så sentral rolle i romanen, og en av romanens karakterer heter Gretel. Man må jo få lov til å kalle en karakterer Gretel uten at det skal bety noe mer, sier Oyeyemi. Det er jo et navn som faktiske mennesker heter. Så sier hun at det også er en brønn i novellen, og er det en brønn i eventyret om Hans og Grete, kanskje? Nei.

2. Oyeyemi beskriver pepperkakene i romanen som 'delicious, but creepy.'

3. Oyeyemi forteller at hun var en annen forfatter før hun leste Barbara Comyns. Hun forteller at hun hadde skrevet fire bøker og var litt lei av å skrive da hun oppdaget Comyns og leste alt av henne. Etter det ble det gøy å skrive igjen.

(Oyeyemi signerte sin første bokkontrakt da hun fortsatt gikk på skolen - en millionkontrakt.)

4. Oyeyemi sier at hun skriver i senga, så hun dupper hele tiden av, og at det kanskje er derfor det hun skriver virker så drømmeaktig.

5. Oyeyemi sier at hun bakte og spiste mye pepperkaker mens hun skrev Gingerbread, men at hun har sluttet å bake noe særlig nå. Hun sier også at Comyns bakte mye, og jeg lurer på hvordan hun kan vite det, siden jeg trodde jeg hadde lest alt om Comyns som er å finne. Vet kanskje Oyeyemi om en biografi om Comyns som jeg ikke vet om? I så fall, hvordan er det mulig?

6. Noen i salen spør Oyeyemi om hun synes det er ensomt å være forfatter og skrive for seg selv. Oyeyemi svarer kort og kontant: nei. Deretter: 'It's great!'

7. Noen i salen spør Oyeyemi om hvordan hun klarer å skrive så mange ulike og varierte karakterer. (Den som spør bruker det engelske ordet diverse.) Oyeyemi svarer: 'I don't know, I just write about people.'

8. Jeg spør Oyeyemi (mens hun signerer Gingerbread for meg) hvilken roman av Comyns hun liker best. Hun svarer The Skin Chairs. Den handler om en kvinne som oppdager to stoler trukket med menneskeskinn, og som bruker hele romanen på å finne ut hvordan hun kan leve i en verden hvor disse stolene eksisterer. Oyeyemi er også veldig glad i Who Was Changed and Who Was Dead. Hun spør meg hvilken roman jeg liker best, og jeg svarer at det er The Juniper Tree, eller The Vet's Daughter. 

9. Jeg finner noen på internett som selger en brukt (og ikke altfor dyr) utgave av The Skin Chairs og bestiller den med en gang.

10. Jeg leser Gingerbread, og det er virkelig en merkelig roman.


YMSE

11. Under forfattersamtalen med Daisy Johnson, kommer det fram at en av personene i Everything Under heter Gretel. Jeg har lest over halve boka, men det har gått meg hus forbi. (Det kan jo hende at det ikke nevnes før andre halvdel.)

12. Å skrive en roman er som å være i en stor, mørk grotte, mens det å skrive en novelle er som å komme ut i lyset, sier Daisy Johnsen. Lyset er 5000 ord!

13. I novellesamlingen Fen av Daisy Johnson er det blant annet en novelle om en kvinne som spiser menn, bokstavelig talt, og en annen novelle om en kvinne som blir forvandlet til en sel. Jeg liker ikke romanen Everything Under så godt, men kanskje jeg må lese Fen likevel.

14. Jeg er på et arrangement hvor Ali Smith presenterer tre debutanter hun synes vi bør lese, og de tre debutantene leser og forteller om bøkene sine, uten at jeg blir noe særlig nysgjerrig på bøkene deres. Jeg tror kanskje at 'historiske romaner' ikke helt appellerer til meg.

15. Lisa Appignanesi blir spurt av noen i salen om hvordan hun klarte å leve alene etter at mannen hennes døde. (Siden hun skrev hele Everyday Madness fordi ektemannen hennes gjennom trettito år døde). Den som spør, opplevde nemlig selv at mannen hennes døde på omtrent samme tid som Appignanesi. Jeg synes spørsmålet er skikkelig trist, og kommer ikke til å huske hva Appignanesi svarer.

16. Madeline Miller sammenligner Donald Trump med King Lear og sier at å oppdra barn burde fremstilles mer episk enn det gjøres, fordi det er en stor ting å oppdra barn. (For den som ikke vet, så har Miller skrevet en roman om Kirke. Ja, hun som i Odysseen liksom kaster seg over Odyssevs og forvandler menn til griser.)

17. Jeg er på en samtale mellom Caroline Criado-Perez og Helen Lewis, og synes fortsatt at alle bør lese Invisible Women! 

18. Italo Calvinos Six Memos for the Next Millennium er den beste boka om å skrive som Smith har lest. (Men grunnen til at hun nevner den, er at Six Memos for the Next Millennium bare inneholder 5 notater. Det er fordi Calvino døde før han ble ferdig. Det kan hende henne også, at hun ikke blir ferdig med siste bind av årstidskvartetten, slik at den bare blir bestående av Autumn, Winter og Spring. Man vet aldri hva som skjer i livet, sier Smith.)

19. Våren er den vanskeligste årstiden, sier Ali Smith. Man kan være i mørket med sine vanskelige ting, men når lyset kommer blir det bare verre. 'Dere vet, April is the cruellest month,' sier hun.

20. Håp kommer når desperasjonen er på sitt sterkeste, sier Ali Smith.