Dagen etter kvinnedagen

Jeg glemte ikke kvinnedagen, men befant meg et sted uten internett, og fikk dermed ikke sagt i går hva jeg hadde tenkt til å tipse om: podcasten Reading Women som jeg oppdaget tidligere denne uka. Jeg hørte på flere episoder mens jeg lagde marokkansk pastilla med søtpotet og feta på det knøttlille kjøkkenet vårt i Cambridge (uten oppvaskmaskin - noe som har ført til å færre hjemmelagde middager enn vi pleier og mer ute-spising, men det gjør kanskje ikke noe siden det snart blir slutt på å gå ut for å spise om noen måneder når bebien kommer), bl.a. en som tok for seg An American Marriage av Tayari Jones som jeg nylig leste (hørte!) ferdig. Også selvfølgelig som et apropos til at folk burde lese kvinner. Jeg fikk med meg gjennom sosiale medier at Klassekampen hadde skrevet en liste over kvinnelige forfattere man burde ha lest. Det var en skikkelig fin liste! Jeg kan legge til noen flere gode: Louise Glück, Lorrie Moore, Banana Yoshimoto, Deborah Levy, Barbara Comyns, Eline Lund Fjæren, Sara Sølberg, Lydia Davis, Mara Lee, Tove Jansson, Rebecca Solnit, Jenny Offill, Anne Helene Guddal, Gine Cornelia Pedersen, Mona Høvring, Ariel Levy, Emily Dickinson, Claire-Louise Bennet, Therese Bohman, Marit Tusvik, Caroline Kaspara Palonen, Ingrid Melfald Hafredal, Chris Kraus, Helene Uri, Marie Aubert, Sofi Oksanen og Donna Tartt. Det er selvsagt mange flere!

Forøvrig leser jeg for tiden Invisible Women: Exposing data bias in a world designed for men av Caroline Criado-Perez, etter at jeg leste artikkelen 'The deadly truth about a world built for men - from stab vests to car crashes" i Guardian i forrige uke. Er åtte kapitler inn og blir stadig rasende av alt jeg får vite om. Kan ikke anbefale den ennå, siden jeg ikke er ferdig (kan jeg?), men anbefaler i hvert fall artikkelen. Det er mildt sagt provoserende at halvparten av verdens befolkning behandles som outliers.

Som Simone de Beauvoir skrev (sa?): Representation of the world, like the world itself, is the work of men; they describe it from their point of view, which they confuse with the absolute truth. Det er dessverre fortsatt aktuelt.